Dere som har barn under 2 år

[EndeligTrebarnsmamma]

Hvordan klarer dere hverdagen, sånn "fysisk" sett? Det har gått egentlig helt fint frem til nå, da jeg begynner å kjenne at den lille er tungt å bæres. Han er 17 mnd og går ganske mye, men ikke nok til at han klarer f.eks. å gå hele veien ut til bilen eller gå opp mange trapper. Så er det også en del bæring hjemme når han skal stelles, trøstes, osv.
Jeg har aldri hatt bekkenløsning før, men nå får jeg syktvondt i høyre side av bekken de dagene jeg bærer ham "altfor mye". Og jeg er bare halvveis!

Lurer på hvordan dere andre løser hverdagen?

 

[Superfrosken]

Hvordan klarer dere hverdagen, sånn "fysisk" sett? Det har gått egentlig helt fint frem til nå, da jeg begynner å kjenne at den lille er tungt å bæres. Han er 17 mnd og går ganske mye, men ikke nok til at han klarer f.eks. å gå hele veien ut til bilen eller gå opp mange trapper. Så er det også en del bæring hjemme når han skal stelles, trøstes, osv.
Jeg har aldri hatt bekkenløsning før, men nå får jeg syktvondt i høyre side av bekken de dagene jeg bærer ham "altfor mye". Og jeg er bare halvveis!

Lurer på hvordan dere andre løser hverdagen?

Min er riktignok 2 år og noen måneder. Men løfter han bare når det er absolutt behov. Setter meg ned på huk og trøster f.eks. Han blir pent nødt å gå selv rett og slett. Får bare ta lenger tid.

 

[CottageCore]

Hvordan klarer dere hverdagen, sånn "fysisk" sett? Det har gått egentlig helt fint frem til nå, da jeg begynner å kjenne at den lille er tungt å bæres. Han er 17 mnd og går ganske mye, men ikke nok til at han klarer f.eks. å gå hele veien ut til bilen eller gå opp mange trapper. Så er det også en del bæring hjemme når han skal stelles, trøstes, osv.
Jeg har aldri hatt bekkenløsning før, men nå får jeg syktvondt i høyre side av bekken de dagene jeg bærer ham "altfor mye". Og jeg er bare halvveis!

Lurer på hvordan dere andre løser hverdagen?

Ble gravid med nr to da første var fem-seks mnd, så mannen var i permisjon fra jeg var ca. fire mnd gravid med nr tø, til eldste var ca. 13 mnd. Så da var det én mnd hvor han var på jobb i turnus og jeg var hjemme frem til fødsel. Hadde bekkenløsning, men var også 100% sykemeldt, så dermed fikk jeg bruke det jeg hadde av krefter på ungene mens jeg var alene med dem. Eldste gikk i barnehage den mnd., så var snakk om kveldsvaktene til mannen og helgevaktene (dag, natt, kveld).

Nå er mellomste 2,5 år og eldste blir 4 år om to mnd. Har hatt bekkenløsning siden uke 11 i svangerskapet. Jeg bærer 2-åringen når han trenger det som mest, og litt ekstra utenom, fordi han reguleres så godt av kroppskontakt. Men jeg kan også si til han at jeg får vondt og at han må gå selv i noen settinger. Jeg har ingenting jeg skal rekke i livet (dvs. det er slik jeg liker å tenke), så levering/henting i bhg og lignende tar den tiden det tar. Har tidsvis gått med krykker. Da forstår han hvert fall at han ikke kan bæres. Han kan finne på å furte og stå stille en stund, men da må alle pedagogiske triksene jeg kan komme på, komme frem for å overtale ham. Nå for tiden planlegger jeg noe med andre venner med barn alle helger jeg vet jeg blir alene med ungene på dagtid på grunn av dagvakt/nattevakt for mannen. Dermed er jeg stort sett bare alene med dem i helger fra de står opp 06.30 frem til 10.00 når vi treffer andre, og hverdager frem til levering i bhg.

Det er ofte tungt å være gravid med andre små barn å ta seg av.

Planen for etter fødsel er at mannen skal ta ferie/permisjon/legge om eller bytte helgevaktene sine bort, slik at han ikke jobber helgevakter de første to mnd etter fødsel. Sist gang føltes det ut som alt innvendig skulle falle ut mellom beina på meg de første ukene etter fødsel, da jeg bar på en unge hele tiden og hadde en annen i vogna. Så skal jeg være helt konsekvent og tydelig med de rundt meg første mnd etter det på at jeg trenger hjelp (altså voksne med barn som bidrar med underholdning av barna).

Når tid er det du må løfte? Er det hjemme i overganger fra sove til badet/stua? Eller er det på vei til butikken/barnehagen osv. For sistnevnte kan kanskje løses med en vogn, og litt tid? Og første kan kanskje løses med å gjøre forflytningen til en lek, tull og tøys, eller at noen andre løfter? Er du ellers alene ville jeg spurt venner/familie om hjelp når mulig.

 

[Chawa]

Bærer som normalt og har gjort det med alle, men merker at jeg sliter veldig med at jeg er så sliten og trøtt. Vanskelig da å ha en baby på 10 mnd uten bhgplass.

Av en eller annen grunn så har jeg ikke pleid å legge merke til at det blir tungt før jeg har født og kommer hjem til storesøsken som skal bæres. Er som om de legger på seg 20kg over natten.

Lite tips utover å passe på ergonomisk løfting og oppfordre til at barnet går mest mulig selv, eventuelt bruk mye vogn

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Det var veldig nyttig å lese svarene deres. Jeg har begynt å oppfordre babyen til å gå så mye som mulig, særlig når vi er hjemme, og det har gått overraskende bra bare på en uke.
Jeg er altså fortsatt trøtt om kvelden, men det går mye bedre fysisk og jeg klarer å holde bekkensmertene i sjakk. Jeg er alene med babyen på dagtid -unntatt tirsdager og fredager, da går han i bhg- og vi har ikke familie i nærheten, så jeg må virkelig passe på helsen frem til fødselen. Da kommer min søster til å bo hos oss i noen uker. (Det er IKKE aktuelt for oss å ha babyen i bhg fulltid før han fyller minst 2 år.)
I tillegg har jeg sluttet å støvsuge og gjøre andre ting jeg fikk smerter av. Leiligheten må bare være litt støvete frem til mai.

 

[Mammahjerter]

Så bra du prøver deg frem med ting som passer for deg. Jeg hadde 13 måneder mellom nr 1 og 2 og testet positivt når eldste bare var 6 måneder gammel. Så jeg sov mye når storesøster sov, la meg tidlig for å orke hverdagen, min var jo så liten at hun ikke kunne gå men jeg brukte mye sjal på ryggen for bære rett og ikke sette henne på hofta. Vi bodde også i tredje etasje uten heis, så ting måtte planlegges slik at jeg ikke gikk mer opp og ned enn nødvendig. Samboer måtte også steppe opp og støvsuge og vaske gulv for å spare på mitt bekken. Men tette barn er definitivt en påkjenning på kroppen, håper du finner gode løsninger for deg