Dere som gir erstatning..

[Oktoberjenta]

Hva var grunnen til at dere valgte det? Ammer dere litt i tillegg?

Jeg fullammet i rundt 3 uker fra hun ble født til at jeg gikk litt og litt mer over til erstatning. I begynnelsen prøvde jeg vel å amme annen hver gang, men ble fort at jeg droppet det og kun ammet 2 ganger for dagen og kanskje pumpet meg 1 gang. Grunnen var at det virket ikke som jeg hadde nok melk (jeg vet jeg kunne fått nok om jeg gikk litt mer inn for det) eller så var det det at det ikke var nok næring i melken. Jeg ble rett og slett utslitt og deprimert over at hun ikke ble fornøyd. Er også førstegangs mamma så har jo ikke noe erfaring. Og ikke hadde jeg heller forberedt meg på tiden etter fødselen. Har ikke akkurat tenkt noe særlig på det.. Så det angrer jeg litt på nå. Føler meg litt dum, men trodde virkelig at det var nå bare til å amme det. Poenget er at nå merker jeg at jeg har mye mye mindre melk igjen og syns faktisk det er litt trist å tenke på at jeg snart kanskje må slutte å amme helt. Nå skjønner jeg hva folk mener om den kontakten/båndet man får med babyen sin når man ammer. I begynnelsen var jeg bare lei og syns det var så stress å måtte amme.

Så hvordan følte det for dere som ikke fikk til ammingen og måtte gå over til erstatning?
Jeg angrer ikke på at jeg begynte med erstatning altså, for vet at det var det rette når jeg med en gang følte meg lettere og kunne nyte tiden, og ikke minst en fornøyd og mett baby bare trist å ikke kunne amme litt i tillegg

 

[Hjemmkos]

Jeg gikk inn for å amme med begge mine men kroppen vil ikke produsere nok melk. Så 2 flaskbabyer her og føler absolutt ikke at den kontakten blir dårligere av å gi flaske. Holder hemder, koser på kinnet og får bedre blikkontakt med flaska synes jeg.

Vi er heldigvis ikke likedan og alle kan ikke amme. Har også en helsesøster som ikke gir meg pes for fladkebarn nettop fordi hun vet jeg ga det en sjanse, men setter barnets beste først!


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[UneMi]

Jeg fullammet i starten. Dessverre hadde mini nesten bare tørre bleier og vekten raste. Vi var da nødt til å starte med litt erstatning. Jeg ammet alltid først. Jeg satt da å ammet han alt fra 1-2 timer av gangen også fikk han flaske og drakk alt han skulle drukket om han ikke ble ammet. Jeg begynte å pumpe, men fikk aldri pumpet ut melk. Jeg prøvde håndmelking men jeg fikk lite ut og jeg ble kvalm av å holde på for lenge, så alt av pumping var umulig. Jeg har en skade i ryggen som gjorde at ammingen i 1-2 til og med litt mer av og til, ble helt uutholdelig. Tårene presset på under ammingen og mini ble mer og mer utolmodig etterhvert som dagene gikk ved puppen.


Nettene var det første jeg sluttet å amme på. Jeg taklet dårlig å sitte så lenge midt på nettene når han likevel måtte få et helt måltid med erstatning. Vekten begynte å gå oppover, men hos meg ble det mindre og mindre melk. Til slutt tok jeg valget om å stresse med det, eller kaste inn håndkle. Jeg gikk for det siste.


Han hadde godt tak fra første stund, sugde riktig og godt, men han sovnet alltid. Pappan måtte alltid ha han før jeg skulle amme, sånn at han våknet litt, for hos meg sov han uansett. Etter hvert som det gikk, kavet han mer og mer. Akkurat som han ble sint fordi det ikke kom nok mat. Det ble et slit fra start til slutt, både for han og meg, så valget var lett når jeg tenkte over hvem jeg skulle gjøre det rette for.


Jeg syns det var kjempe kjipt!! Med jentungen fikk jeg aldri melk og hun var flaskebarn fra starten av. Jeg håpet inderlig jge skulle få til ammingen denne gangen og håpet mitt fikk jo nye høyder da det faktisk kom melk. Men igjen, siden bleiene hans så og si alltid var tørre og han ble ammet så lenge, men likevel måtte spise etter 30-40 minutter, sa det seg selv at jeg ikke var "god nok" alene.


Han er flaskebarn, han er blid og fornøyd, han er faktisk et prakteksemplar av en baby. Vi har igjen vært så utrolig heldige som slipper unna alt som heter gråt og sutring og vi storkoser oss. Nå som jeg slipper litt av det ammestresset, kan jeg bruke tiden på å kose meg dobbelt så mye. Jeg skal innrømme jeg blir litt «sjalu» på de jeg ser som ammer, for jeg har jo så lyst, samtidig som jeg tenker at vi gjør det som er rett for oss. Gutten må jo ha mat, han kan ikke bli dehydrert og undervektig fordi jeg nekter å gi annet enn mm.

 

[Oktoberjenta]

Jeg gikk inn for å amme med begge mine men kroppen vil ikke produsere nok melk. Så 2 flaskbabyer her og føler absolutt ikke at den kontakten blir dårligere av å gi flaske. Holder hemder, koser på kinnet og får bedre blikkontakt med flaska synes jeg.

Vi er heldigvis ikke likedan og alle kan ikke amme. Har også en helsesøster som ikke gir meg pes for fladkebarn nettop fordi hun vet jeg ga det en sjanse, men setter barnets beste først!


Sent from my iPhone using BV Forum

Ja det er koselig å gi flaske også, og det er sant at man får mer blikk kontakt. Men likevel kommer jeg til å savne ammingen. Tror nok det blir fort glemt når jeg slutter helt med det... Bare trist å tenke på nå. Har heldigvis ikke opplevd noe ammepress heller

 

[Oktoberjenta]

Jeg fullammet i starten. Dessverre hadde mini nesten bare tørre bleier og vekten raste. Vi var da nødt til å starte med litt erstatning. Jeg ammet alltid først. Jeg satt da å ammet han alt fra 1-2 timer av gangen også fikk han flaske og drakk alt han skulle drukket om han ikke ble ammet. Jeg begynte å pumpe, men fikk aldri pumpet ut melk. Jeg prøvde håndmelking men jeg fikk lite ut og jeg ble kvalm av å holde på for lenge, så alt av pumping var umulig. Jeg har en skade i ryggen som gjorde at ammingen i 1-2 til og med litt mer av og til, ble helt uutholdelig. Tårene presset på under ammingen og mini ble mer og mer utolmodig etterhvert som dagene gikk ved puppen.


Nettene var det første jeg sluttet å amme på. Jeg taklet dårlig å sitte så lenge midt på nettene når han likevel måtte få et helt måltid med erstatning. Vekten begynte å gå oppover, men hos meg ble det mindre og mindre melk. Til slutt tok jeg valget om å stresse med det, eller kaste inn håndkle. Jeg gikk for det siste.


Han hadde godt tak fra første stund, sugde riktig og godt, men han sovnet alltid. Pappan måtte alltid ha han før jeg skulle amme, sånn at han våknet litt, for hos meg sov han uansett. Etter hvert som det gikk, kavet han mer og mer. Akkurat som han ble sint fordi det ikke kom nok mat. Det ble et slit fra start til slutt, både for han og meg, så valget var lett når jeg tenkte over hvem jeg skulle gjøre det rette for.


Jeg syns det var kjempe kjipt!! Med jentungen fikk jeg aldri melk og hun var flaskebarn fra starten av. Jeg håpet inderlig jge skulle få til ammingen denne gangen og håpet mitt fikk jo nye høyder da det faktisk kom melk. Men igjen, siden bleiene hans så og si alltid var tørre og han ble ammet så lenge, men likevel måtte spise etter 30-40 minutter, sa det seg selv at jeg ikke var "god nok" alene.


Han er flaskebarn, han er blid og fornøyd, han er faktisk et prakteksemplar av en baby. Vi har igjen vært så utrolig heldige som slipper unna alt som heter gråt og sutring og vi storkoser oss. Nå som jeg slipper litt av det ammestresset, kan jeg bruke tiden på å kose meg dobbelt så mye. Jeg skal innrømme jeg blir litt «sjalu» på de jeg ser som ammer, for jeg har jo så lyst, samtidig som jeg tenker at vi gjør det som er rett for oss. Gutten må jo ha mat, han kan ikke bli dehydrert og undervektig fordi jeg nekter å gi annet enn mm.

Er herlig når man vet de legger på seg og faktisk får nok mat. Det er det jeg bryr meg om, ikke slite meg og baby ut bare for å gi mm. Vil virkelig nyte disse mnd jeg er hjemme. Bra jeg ikke er alene med å bli sjalu på de som ammer. Eller, det var først i dag jeg merket det da vi var på kontroll. Og en annen en ammet sin lille, og hørtes ut som hun hadde massevis av melk. Urettferdig. Hehe.. Men sånn er det bare.

 

[CathrineG]

Jeg fullammer enda.
Eneste jeg bruker av erstatning er rett før jeg skal legge meg. Da vet jeg at han har fått i seg nok om natten, og da sover han alt fra 5-8 timer i strekk. veldig deilig.

Han Har alltid masse tissevåte bleier, men jeg føler han sover bedre om natten om jeg gir han tilegg ;-)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[Idatbr]

Jeg hadde det bedre når vi gikk over til kun mme. Babyen også Noen ganger funker det bare ikke med amming, og det gjør ingenting! Baby har nå mange våte bleier(hadde så og si ingen når jeg ammet), sover bedre og lengre og hun er kun blid og smiler hele dagen og vi koser oss masse! Også under måltidene Noen ganger ligger hun bare og gliser med gommene sine med flaska i munnen. Hihi, så søt vetdu

Synd at noen mener det er en "skam" å gi opp amminga. Heldigvis følte ikke jeg noe særlig på det Jeg så jo at lille ikke var fornøyd når jeg ammet, og jeg bare gråt og gruet meg til hvert måltid og brukte all min tid på og uroe meg.

Man må gjøre det som er riktig for seg selv, og sin baby!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

 

[Lulilu]

Jeg ammet han de 2-3 første ukene. Vi hadde en litt turbulent start. Jeg var ekstremt sliten og slet med litt "forbudte følelser". Ble kvalm når jeg skulle amme og gruet neg til måltidene. Mistet også melka et døgn på sykehuset. Vi var innlagt en uke fordi han hadde gulsott. Han er en baby som kavet veldig med puppen og var og veldig utålmodig, når han ble sulten skulle han ha maten NÅ! Jeg var avhengig av at far roet han ned hver gang før han skulle legges til brystet, men med en gang han bikket 45 grader så begynte han å grine og fekte med armene. Flasken ble introdusert og jeg merket hvor mye mer jeg slappet av. Hs sa at jeg hyperventilerte da jeg ammet, og rådet meg til å slutte å amme, siden jeg hadde nok av andre ting å tenke på. Det var et hardt valg å ta,selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde lyst å amme.

Nå har derimot det hele snudd seg og jeg ønsker å amme mer enn noen gang. Kjenner også på følelsen av at jeg "går glipp av noe", spesielt den nærheten alle snakket om. Men nå har han hatt kun flaske i så lang tid at jeg ikke orker å prøve å amme igjen. Har prøvd noen ganger, men han har mistet sugeteknikken. Melk er det nok av så det sto ikke på det. Har pumpet meg frem til nå, så han har fått litt mm i hver flaske også. Nå har jeg bevisst trappet ned pumpingen og skal avslutte det. Får ikke tid til å pumpe på dagen. Dessuten har jeg endelig fått resept på melkefri mme.

Jeg har lært at vi alle har vår historie, og jeg må ærlig innrømme at det er godt å lese om andre som også som har det som meg, det gir meg trøst at jeg ikke er alene.



Lulilu

 

[kinemorB]

kjenner meg igjen i alle innleggene her... det er en kamp man føler man taper... MEN alt for at babyen og mammaen skal være fornøyde skal ikke kaste bort nok en barseltid på tårer og tristhet.. denne gangen skal vi kose oss, da får det heller bli mme foreløpig får han 2 måltider pumpemelk og resten mme. Ungen er mett og jeg er mer rolig

 

[Sphynx]

Jeg måtte delamme sist gang. Jeg hadde en gutt som sugde dårlig og var litt slapp og trøtt. Jeg haddeogsålitt lite kunnskap om amming og gjorde endel feil i starten. Melka var der hele tiden, men ikke nok. Det tok en stund å godta det, men det var godt da jeg aksepterte at jeg måtte gi tillegg. Alikevel gråt jeg mine modige tårer da jeg sluttet helt å amme etter 4,5 mnd. Det ble for tungt å gjøre begge deler, og ungen ville til slutt ikke ha pupp.

Men det finnes håp! Jeg fullammer denne gangen, så det synger! Han er en stooor baby som legger masse på seg Han var sugesterk fra første stund, mye lettere da

 

[Oktoberjenta]

Jeg fullammer enda.
Eneste jeg bruker av erstatning er rett før jeg skal legge meg. Da vet jeg at han har fått i seg nok om natten, og da sover han alt fra 5-8 timer i strekk. veldig deilig.

Han Har alltid masse tissevåte bleier, men jeg føler han sover bedre om natten om jeg gir han tilegg ;-)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

Jeg fullammer enda.
Eneste jeg bruker av erstatning er rett før jeg skal legge meg. Da vet jeg at han har fått i seg nok om natten, og da sover han alt fra 5-8 timer i strekk. veldig deilig.

Han Har alltid masse tissevåte bleier, men jeg føler han sover bedre om natten om jeg gir han tilegg ;-)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

Utrolig deilig å vite at de får i seg nok mat. Med amming vet man aldri, så det var vel det som gjorde meg utslitt. I tillegg visste jeg at jeg ikke hadde nok til henne

 

[Oktoberjenta]

Jeg hadde det bedre når vi gikk over til kun mme. Babyen også Noen ganger funker det bare ikke med amming, og det gjør ingenting! Baby har nå mange våte bleier(hadde så og si ingen når jeg ammet), sover bedre og lengre og hun er kun blid og smiler hele dagen og vi koser oss masse! Også under måltidene Noen ganger ligger hun bare og gliser med gommene sine med flaska i munnen. Hihi, så søt vetdu

Synd at noen mener det er en "skam" å gi opp amminga. Heldigvis følte ikke jeg noe særlig på det Jeg så jo at lille ikke var fornøyd når jeg ammet, og jeg bare gråt og gruet meg til hvert måltid og brukte all min tid på og uroe meg.

Man må gjøre det som er riktig for seg selv, og sin baby!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app

Hihi ja her ligger hun også og gliser innimellom med tuten i munnen blir så glad jeg. Angrer ikke på at jeg gikk over til flaske i det hele tatt. For som du sier så koser vi oss mer nå i forhold til da jeg ammet. Men trist likevel å måtte gi slipp. Hun er jo så søt på puppen og

 

[Oktoberjenta]

Jeg ammet han de 2-3 første ukene. Vi hadde en litt turbulent start. Jeg var ekstremt sliten og slet med litt "forbudte følelser". Ble kvalm når jeg skulle amme og gruet neg til måltidene. Mistet også melka et døgn på sykehuset. Vi var innlagt en uke fordi han hadde gulsott. Han er en baby som kavet veldig med puppen og var og veldig utålmodig, når han ble sulten skulle han ha maten NÅ! Jeg var avhengig av at far roet han ned hver gang før han skulle legges til brystet, men med en gang han bikket 45 grader så begynte han å grine og fekte med armene. Flasken ble introdusert og jeg merket hvor mye mer jeg slappet av. Hs sa at jeg hyperventilerte da jeg ammet, og rådet meg til å slutte å amme, siden jeg hadde nok av andre ting å tenke på. Det var et hardt valg å ta,selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde lyst å amme.

Nå har derimot det hele snudd seg og jeg ønsker å amme mer enn noen gang. Kjenner også på følelsen av at jeg "går glipp av noe", spesielt den nærheten alle snakket om. Men nå har han hatt kun flaske i så lang tid at jeg ikke orker å prøve å amme igjen. Har prøvd noen ganger, men han har mistet sugeteknikken. Melk er det nok av så det sto ikke på det. Har pumpet meg frem til nå, så han har fått litt mm i hver flaske også. Nå har jeg bevisst trappet ned pumpingen og skal avslutte det. Får ikke tid til å pumpe på dagen. Dessuten har jeg endelig fått resept på melkefri mme.

Jeg har lært at vi alle har vår historie, og jeg må ærlig innrømme at det er godt å lese om andre som også som har det som meg, det gir meg trøst at jeg ikke er alene.



Lulilu

Er tungt å holde på å måtte passe på å pumpe seg også, så blir nok deilig for deg å slippe å tenke på det.
Hvorfor får man resept på melkefri mme? Visste ikke det

 

[candleburn]

Jeg mista melka mer og mer, så d ble bare stress, fikk dårlig info, ingen starthjelp på barselavd på sykehuset, så vi måtte bare prøve oss frem.
Jentungen var sulten, jeg sliten, så vi prøvde mme, å jeg fikl en "ny" baby, mett, fornøyd og sååå gla
Det funker for noen, selv om jeg savner den kontakten vi hadde, og det var trist.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

 

[Oktoberjenta]

kjenner meg igjen i alle innleggene her... det er en kamp man føler man taper... MEN alt for at babyen og mammaen skal være fornøyde skal ikke kaste bort nok en barseltid på tårer og tristhet.. denne gangen skal vi kose oss, da får det heller bli mme foreløpig får han 2 måltider pumpemelk og resten mme. Ungen er mett og jeg er mer rolig

Skjønner veldig godt at du ikke vil kaste bort enda en barseltid. Jeg er glad jeg bestemte meg for å ikke fullamme mer og å slite meg ut. For nå koser jeg meg masse

 

[Oktoberjenta]

Jeg måtte delamme sist gang. Jeg hadde en gutt som sugde dårlig og var litt slapp og trøtt. Jeg haddeogsålitt lite kunnskap om amming og gjorde endel feil i starten. Melka var der hele tiden, men ikke nok. Det tok en stund å godta det, men det var godt da jeg aksepterte at jeg måtte gi tillegg. Alikevel gråt jeg mine modige tårer da jeg sluttet helt å amme etter 4,5 mnd. Det ble for tungt å gjøre begge deler, og ungen ville til slutt ikke ha pupp.

Men det finnes håp! Jeg fullammer denne gangen, så det synger! Han er en stooor baby som legger masse på seg Han var sugesterk fra første stund, mye lettere da

Du er flink som stod på så lenge da. Jeg og hadde/har lite kunnskap ang amming, så var vel det som i tillegg gjorde at jeg ikke fikk til. Men kanskje jeg er like heldig som deg neste gang og får til

 

[Oktoberjenta]

Jeg måtte delamme sist gang. Jeg hadde en gutt som sugde dårlig og var litt slapp og trøtt. Jeg haddeogsålitt lite kunnskap om amming og gjorde endel feil i starten. Melka var der hele tiden, men ikke nok. Det tok en stund å godta det, men det var godt da jeg aksepterte at jeg måtte gi tillegg. Alikevel gråt jeg mine modige tårer da jeg sluttet helt å amme etter 4,5 mnd. Det ble for tungt å gjøre begge deler, og ungen ville til slutt ikke ha pupp.

Men det finnes håp! Jeg fullammer denne gangen, så det synger! Han er en stooor baby som legger masse på seg Han var sugesterk fra første stund, mye lettere da

Du er flink som stod på så lenge da. Jeg og hadde/har lite kunnskap ang amming, så var vel det som i tillegg gjorde at jeg ikke fikk til. Men kanskje jeg er like heldig som deg neste gang og får til

 

[Oktoberjenta]

Jeg mista melka mer og mer, så d ble bare stress, fikk dårlig info, ingen starthjelp på barselavd på sykehuset, så vi måtte bare prøve oss frem.
Jentungen var sulten, jeg sliten, så vi prøvde mme, å jeg fikl en "ny" baby, mett, fornøyd og sååå gla
Det funker for noen, selv om jeg savner den kontakten vi hadde, og det var trist.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

Akkurat sånn følte jeg det og. Var noe helt annet når lille fikk mme, Til og med jeg ble glad og fornøyd

 

[**kathrine**]

Her får minstemann både morsmelk og mme. Har ikke nok melk, og har aldri hatt nok melk de andre gangene heller. Jeg pumper det som er, og samler opp til jeg har til et måltid. Ellers går det i mme. Ammet til og begynne med, men han fikk aldri tømt det som var så det hjalp ikke på produksjonen. Nå pumper jeg ca hver 4 time, men ikke om natta. Er vi ikke hjemme så ammer jeg han før han får flaske med mme.

 

[mamma10&13]

her delammer jeg, blir mer og mer mme da hun spiser mme etter masse amming som om hun bare hadde fått mme (ikke skummamelk en gang i disse brystene hehe) delammet en liten stund før bare mme med forrigemann også, men da taklet jeg det mye dårligere enn denne gangen.
jeg synes det tar veldig mye tid og energi denne delammingen denne gangen og kunne nå egentlig tenkt meg og bare gitt mme. men har nå fått ei jente som er avhengig av puppen så ammer mye, før, etter og mellom flasker så får jo heller ikke mindre melk da så ender med brystspreng når jeg prøver å kutte ned. og hun "krever" puppen. vil ikke ha smokken, bare pupp...