Dere som fikk barn før dere var 25.....

hemmelig...

Andre møte med forumet
Var dette planlagt?
Og hvordan har dette gått, med både forhold, økonomi, utdannelse, venneflokk og ikke minst barnet?
 
Fikk Syver når jeg var 24 år.
Det var planlagt [:)] Alt har gått kjempe bra
 
Første var ikke planlagt, andre tok vi som det kom.
Alt har gått fint her med alle sammen [;)]
 
hehe her inne har 90 % fått barn før de var 25 [;)]
 
 
 
jeg var 22. hadde ingenting av de tingene JEG mener man bør ha før man får barn, jobber med saken nå da. er tungt til tider, men har ekstra motivasjon i sønnen min og de tingene jeg vil gi ham. og nei det var ikke planlagt. hehe.
 
Ja det var planlagt. Jeg var gift, og jobbet innen service, hotell og restaurant. Det var her jeg hadde utdannelsen min. Økonomien var nokså trang de første årene, men etterhvert som jeg ble 25 år så fikk vi kjøpt oss hus og etter det har økonomien vært stabilt bra. Jeg valgte å starte på ny på utdannelsen for et år siden. Da var jeg 29. Jeg følte ikke at servitør var noe jeg kunne fortsette med. Så derfor har jeg nå gått nesten to år på lærerstudiet. Også dette har gått fint. Det er travelt og det smarteste hadde nok vært å tatt utdannelse før barn.
 
ikke planlagt var aleine hele veien men klart oss kjempefint var 23
 
jeg fikk alex da jeg var 21.. det var planlagt.. måtte vente en god stud på sambo da..[;)] å alt går veldig fint med alle de overnevnte tingene.. merker jo att det blir litt mindre sammvær med venner. blir i alle fall på en annen måte, og en får jo littmindre tid til hverandre, men vis man jobber litt så går det helt fantastisk.. det å få barn er det beste som finnes.... jeg var ferdig med fagbrev og studiekompetanse da vi fikk alexander...
 
venter nr 2 vært øyeblikk..blir ikke 25 før i september, å vi har da overlevd så langt[;)]
 
va 21 når ho kåm te,va ikkje planlagt..
men ailt har gådd fint førrd..
 
ORIGINAL: hemmelig...

Var dette planlagt?
Og hvordan har dette gått, med både forhold, økonomi, utdannelse, venneflokk og ikke minst barnet?


Var 22, var ikke planlagt...
Forholdet har blitt mye sterkere og bedre..
Økonomien går rundt, men er ikke rike... Vi klarer oss +++
Utdannelsen er litt på vent, har 1 år igjen...
Vennene mine har jeg beholdt + jeghar fått MANGE fler med barn...
Han håper jeg da virkelig har det som plommen i egget=)
 
fikk første da jeg var 17,hadde dårlig råd,dårlig forhold til faren,sluttet å ta utdannelse,hadde ikke mange venner,men det trengte jeg heller ikke,for di få jeg hadde stilte opp[:D] til tross for dårlig råd og alt det der så hadde guttungen og jeg det veldig bra. han var ikke planlagt,men veldig velkommen for det[:D]
6år etter fikk jeg en liten gutt til med en ny mann. har fortsatt ikke utdannelse,men har bedre råd,bor sammen med far til minsten,og har det helt supert med familien min. han var ikke direkte planlagt han heller,men gjorde ikke noe for ikke å bli gravid.
så nå er jeg 25 år og tobarns mor. ønsker meg ett barn til etterhvert. men det får vente litt...
 
fikk 3 barn før jeg var 25 år
nr.1 og nr.2 var ikke planlagt,har gått KJEMPEFINT ,koser oss[:)]
barna har det supert,tror ikke de hadde hatt det bedre om vi var eldre..[;)]
 
Fikk småen da jeg var 20...

Han var ikke planlagt nei.. Og noe forhold har det aldri vært - alenemor og pappa'n har ikke møtt han ennå...
Men jeg eier leilighet og bil, har en jobb og hadde opptjent foreldrepenger..
Økonomien er så som så, vi får hjulene til å gå rundt men hiver ikke rundt oss med penger..
Ferdig med skolegangen, og vært ute i jobb i halvannet år da jeg fikk småen...
Har vell aldri hatt den store vennekretsen, og ennå færre er det vell blitt nå etter småen kom.. Ikke så mye man får tid til når man er alene, blir liksom litt bundet og må jo sitte hjemme hver kveld - og ikke akkurat mange som kommer på besøk.. Men har jo ett par venninner som har unge, og en barselgruppe som treffes ofte, en familie som stiller mye opp så da går det greit.. Selv om jeg savner å ha venninner å snakke med om ting..
Og småen håper jeg da virkelig har det godt.. Det tror jeg faktisk han har også.. Har alt han trenger av både klær/utstyr og kjærlighet/omsorg (utenom en pappa da)...
 
Fikk han da jeg var 22. Langt fra planlagt, nettopp gått fra xen gjenom 8 år mnd før jeg ble gravid, og blitt sammen med nåværende samboer. (hadde vært venner lenge da)
Var en festejente, som elsket å leve livet og kun ha meg selv å tenke på, og tanken på å få barn var helt fjern og ikke helt velkommen..
Men det går kjempe bra, angrer ikke ett sekund[:)] Holder på og bygge hus, økonomien er ok, har fått oss to hunder, familiebil og greier[:)]
Prøver nå på nr to.
Ang venner har det gått helt fint, er flere av vennene våres som har barn.
 
Fikk sønnen min da jeg var 24 år. Var vel sånn halvveis planlagt.
Og det har gått over all forventning! Og forholdet vårt er mer intenst
enn noen gang, men selvfølgelig på en annen måte enn før!
Økonomien er bra, kjøpte oss ny leilighet og bil mens jeg var gravid.
Men må ærlig innrømme at jeg har fått en del nye venner etter at vi
fikk barn. Har ikke så mye til felles med de som ikke har barn lenger.
De er mye ute og fester, det har jeg hverken mulighet eller ork til.
Man får jo helt nye prioriteringer etter at det har kommet en ny sjef i
huset! [:)] Men er VELDIG fornøyd med den nye hverdagen!!! [:)]
 
Fikk Andrea 2 mnd før jeg fylte 24, og det var planlagt. Begge hadde faste jobber, eide leilighet og stasjonsvogn sammen.. Og vi begge hadde veldig lyst på barn[;)]
 
Og hvordan har dette gått: ,Gått kjempebra, var klar som et egg jeg, men mannen ville ikke ha, men tok ansvar! Var 24når jeg ble gravid, fikk william knapt 1mnd etter jeg fylte 25[:)]
 med både forhold; vi er sammen ennå, vært det i snart 17år[:D][:D],
økonomi,; gikk a rundt i mnd, var jo bare og prioritere det beste en kunne...
utdannelse,; ingen av oss gikk på skole, jeg var lei hele skoletida og fikk meg tidlig jobb heldgivis
venneflokk og ikke minst barnet? Vennefolkk har vi ikke hat såå mye av, de var opptatt av og feste og herje, men det bekymra meg lite, var ikke meg som gikk glipp av noe, jeg hadde jo fått verdens beste skapning!!! + at vi i senere tid har fått kjempekontakt med par venner igjen som har fått barn nesten samtidig med oss.
 
Jeg ble alene mamma som 17åring, klarte å få utdannelse og lærling plass (ikke støtte av foreldrene mine) og fikk meg type etter et drøyt år, vi er gift idag og har en jente til som var planlagt.
 
Idag har begge jobb, to biler og grei økonomi og er på hus jakt [:D]
 
forholdet var litt tøft en periode, hun var ikke planlagt og alt annet går vel egentlig på skinner nå. Får så masse skryt av henne i barnehagen, så helt dårlig kan det ikke blitt med henne[:D]
 
Back
Topp