Dere som er kraftige..

G

Gullamine

Glad i forumet
da mener jeg veier over 100 kg slik som meg.. Jeg sliter med å få til å slutte å spise god mat og godis..og brus da.. jeg trener så å si ikke pga vond rygg og masse vann i kroppen..
Men jeg har ei mor,en stefar og en far so virkelig er veldig harde mot meg og jeg blir veldig lei meg.. selv om jeg vet dem har rett.. dem sier: du bør trene,du må spise sånn og sånn,du må slutte å røyke,du må ditt og du må datt.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi at dette er veldig vondt tema.. er dere "foreldre" sånn mot dere?Hva gjør dere?

Beklager at det ble så langt..[:(]
 
bare jatter med [&o]
 
ORIGINAL: wiccania

bare jatter med [&o]

ja det er det jeg har gjort,men jeg er så sårbar[&o]
 
Nå er ikke jeg så stor, men likevel må familien min alltid kommentere vekta min når jeg treffer de. Og jeg blir like sur og skuffet hver gang, men jeg svarer bare at jeg nyter livet, og at jeg ikke gidder å slanke meg konstant for at de skal være fornøyd[8D]
 
jeg har heldigvis ikke sånn familie [>:] Mine liker meg for den jeg er.. Om de syns jeg er for feit så holder de det for seg selv! De vet jo godt at jeg er klar over problemet, så de tenker vel at de ikke trenger å minne meg på det..

Jeg syns du skal si at du er klar over problemet og at de sårer deg med å si sånt..

Er det ikke vanlig å legge på seg mer når en slutter å røyke? Kan være jeg tar feil..
 
Nå veier jeg ikke over 100 mere da,men jeg har gjort.
Mitt råd,IKKE slutt med alt på en å samme tid iallefall.
Fokuser først på å trappe ned på brus feks,eller det som det går MEST av.

Jeg måtte selv komme til et punkt hvor jeg skjønte at NOK er nok rett og slett,kjente jeg begynte å få problemer med knærne,og puste osv.

For meg så nyttet det ikke så mye hva andre sa [;)]
 
Da ber jeg de ta en titt på seg selv før de begynner å kritisere meg[;)]
Men mamma er fæl til å fortelle meg hvor lett det er å gå ned i vekt fordi hun har klart det selv nå.... joda... jeg går sikkert også lett ned i vekt hvis jeg lever på shake i 4 mnd. men for meg blir det feil måte å gå ned på... jeg vil heller ha noe slikt som en varig livstilsendring...
 
Jeg tok meg selv i nakken og gjorde noe med det.

Gått på lavkarbo i 1 mnd nå og gått ned 6 kilo.
4 kilo igjen og jeg ser to sifre igjen på vekta.

Jeg trener heller ikke pga mye smerte i kroppen.
Har prøvd mange andre "slankedieter" men lavkarbo er det som virkelig har fungert.

ALDRI sulten og spiser så ofte JEG vil ikke hver 3 time.
Ikke sugen på godt eller annen mat som gjør meg FEIT!!!!

For hos meg så blir karbohydratene gjort om til fett som setter seg som magnet op kroppen.

Deilig og være 6 kilo mindre. Men når første delmål er nådd skal jeg virkelig feire.
for første gang under 100 kilo på nesten 10 år.


Så mitt tips.

GJØR NOE MED DET!!
 
Jeg kjenner meg igjen i situasjonen din, og familien min kan være harde ubeviste.
Om jeg tar 2 stykker kake i bursdag så får jeg "blikket" f.eks. Men de VET jeg har prøvd det meste, og lar meg stort sett være nå.
 
Jeg hadde tatt en samtale med legen om jeg var deg, sjekk hormonene i kroppen. Har du lavt stoffskifte? Er du insulinresistens? Går du på medisiner som kan forårsake det?
Be han henvise deg til ryggskolen og det finnes der du bor!! Knall opplegg, du lærer å trene opp ryggen din og de gjør trening til en trygg opplevelse.
 
Nå vet jeg ikke hvorfor du ikke trener pga ryggen, men jeg er blitt fortalt og erfart at å bli passiv er det verste du kan gjøre mot deg selv.
Tren gjerne, men unngå ting med mye hopping! Tren lett styrke (ikke max med vekter!!), bassengtrening, yoga, osv osv.
 
Jeg har også gode erfaringer med Grete Roede[:)]
 
Om du har en BMI på 40+ så kan du be om å bli henvist til overvektsklinikken (Obesitasklinikken er vel korrekt navn) på sykehuset.
 
Jeg håper du finner en løsning som funker for deg og at hormonene dine er i orden.. Mitt problem ligger nemlig der[&o]
 
Og du, det er lov å kose seg innimellom[;)] Da er det mindre sjanse for at du sprekker! Du må finne en livsstilsendring, ikke en slankekur[:)]
 
Jeg føler med deg gitt [&o]
Har en familie som er veldig flink til å gni det inn, nesten massere det inn, ikke at de er så mye mindre selv altså.
Når jeg er ute å går i byen med bestemor, og vil gå inn på f.eks Vero Moda (jeg finner meg singletter der)
Så er hu rask med å si at "Neei, der finner jo ikke DU deg noe, du er altfor stoor til det"

Jeg har bestandig vært overvektig, og jeg får bestandig høre det.
Og det er ikke noe mindre sårende etter så mange år. [:(]

Du må gjerne sende PM om du vil.
Klem fra meg [:)]
 
Det er så utrolig dårlig gjort av familien din å si slike ting.. FY dem!!! [:@]
For meg har det vel handlet om alt annet enn vekt... med det mener jeg at vekten har kommet som et tilleggsproblem pga depresjoner... Jeg har gått så mye opp og ned i løpet av livet og funnet ut at det viktigste av alt er at jeg har det bra psykisk sett og at jeg kan godta kroppen min som den er..  Jeg vet ikke om det er slik med deg, men hvis du sliter med noe annet en vekt så ta tak i det først, så får du kanskje overskudd og lyst til å gjøre noe med kroppen etterpå.

Sender en klem.. [:)](tenker også at du kan si fra neste gang de sier noe... noen folk er jo virkelig så dumme at de ikke skjønner hvor mye slike ord kan såre)
 
Tror vel ikke de sier det for å rakke ned på deg. Vil vel heller tenke at de er bekymret for helsen din, da en vet hvilke helseproblemer overvekt kan føre med seg. Men skjønner jo at det blir slitsomt...
 
Det kan jo hende de bare mener det godt, men de aller fleste av oss vet vel at det er ikke måten og si det på. Det er ganske stygt gjort faktisk. Ikke minst og gjøre det hver gang med flere rundt.
Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg er den eneste av mine 3 søsken som er STOOOOOR.
Har fått hørt at jeg må gjøre ditten og datten av folk her og der, men det sårer bare og gjør det værre.
 
Det som ble vendepunktet for meg var at jeg gikk opp masse mer etter fødselen til sønnen min, og til slutt klarte jeg ikke å leke med han (da var han nesten 18mnd).
Er ikke interessert i noe operasjon, så jeg gikk til fastlegen min og fikk hjelp til kostholdet først. Så kom treningen etter hvert. Har ikke angret et sekund på den dagen jeg ba han om hjelp. Har en fantastisk støttende lege da - det skal sies.
Jeg har ila 11mnd nå gått ned 35kg. Dette er IKKE en slankekur, men en livsstilsendring. Og det er nok derfor det har gått så bra. Fortsetter med dette selv om jeg er gravid. Veier fortsatt 3sifret, så bare greit om vekten ikke øker noe mer enn høyst nødvendig.
 
Det er mulig, men dørstokkmila er dessverre grusomt tung og gå[&:]
 
Har du spørsmål må du bare PM'e[;)]
 
klem
 
Eg er ikkje overvektig. Men vet korleis det føles, når familien skal mase fælt på vekten. Min mor, søsken, bestemødre osv, må alltid kommentere om eg spiser i det hele tatt. Når vi er i bursdager, så må dei alltid kommentere: ja, du klare no eit stykke kake til. det har du bare godt av.
 
Og det er også veldig sårendes, igrunn! NÅ er eg jo gravid, så nå slipper eg å høre på det. Men eg sier: så lenge du selv trives med kroppen din, så er det viktigs!
 
MEN, dei menre vel beste mining i det, dei er jo redd for deg og helsa di[:)] Så kan jo være lurt å PRØVE å kutte ned på inntaket av snop osv. Lov å kose seg, men kansje begrense seg(selv om det kan være veldig vanskelig) og PRØVE å gå seg en kort tur på 25-30 min om dagen, for å få igang noe. Og om du trives med det, så kansje prøve noe annen form for trening, som du vet/tror du liker.[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp