Første året: Jeg var gravid, med termin halvannen mnd senere. Det regnet. Det var St.Hans og mannen var i arr.kommiteen for slik i borettslaget det vi bodde. Det ble grilling i underetasjen av det (åpne) grasjeanlegget. Vi kjente ikke så mange, og det var ikke sånn veeeeeeldig kjekt egentlig. Når det nærmet seg slutt gikk jeg hjem, kom på kaka så jeg tok den ut av fryseren og tinte i mikro... mannen ble igjen og ryddet, også spiste vi halvfrossen, halvtint kake på stuegulvet når han kom hjem, før vi krabbet til sengs.
Femte året: Vi har nettopp flyttet og bor nå i området jeg er oppvokst, så derved feirer vi St.Hans på den måten jeg er vant til, hele slekta samles på et bestemt sted ved fjorden, det har slekta mi gjort siden før jeg ble født. Vi parkerer, og går på stien ned til der vi finner de andre. Jeg går først, med yngstejenta på armen. Der møter ene tanta mi meg med en rose. Gratulerer med 5 års bryllupsdag!
(fin start på feiringa, ikke så lenge etter tok sønnen vår på en meget varm grill, takket være en røde-kors-slektning med forbrennings-greier i sekken sin fikk vi lindret det ganske greit, men han hadde store blemmer og måtte ha vaselinbandasje og hanske på hånden i over ei uke....)