Dere pappaer..

[Mamamia.]

Hvordan oppleves det for dere når damene deres har mistet? Har noen av dere opplevd det flere ganger? Jeg og mannskapene har mistet to ganger i år. En i uke7 i mars og en i uke 11 nå i Oktober.

Mannen min takla det sånn egentlig bra, bare distanserte seg fort. Og kom fort over det. Vanskeligste for han var å skje hvor tungt det var for meg, og veldig utålmodig etter at jeg skal/skulle bli frisk/normal igjen..

 

[Pappa´n til Linnea]

Vi mistet to ganger før Linnea kom til. Første gang var i uke 23, født så altfor tidlig, så han levde ikke når han kom ut.
Jeg gråt ikke som folk kunne se, og det var ikke populært. At jeg gråt inni meg kunne ingen se, men burde vist mere følelser skjønte jeg.. Det var veldig tungt for begge, men jeg taklet det nok best.

Andre gangen mistet vi tidlig, husker ikke hvilken uke. Det gikk greit for begge, og Linnea ble født et år etterpå.

 

[vestfoldmann]

meg og eksen min mistet 4 ganger på rad, det knakk meg fulstendig og totalt ødela forholdet vårt. klarte ikke fortelle noen om hvordan jeg følte det, og heller ikke vise det til henne. nå venter jeg på nytt et barn med min samboer, og har passert uke 12, men redselen og tvilen gnager meg veldig enda!