Dere overvektige

Jeg mener også at foreldrene legger grunnlaget når det gjelder kosthold og mosjon.

Når barna blir voksne, tar de jo såklart egne valg, men verdier og tradisjoner vil jo henge igjen fra oppveksten.

Jeg har en mor som er overvektig og glad i mat som ikke bør spises daglig. Jeg var normalvektig på småskolen, men begynte etterhvert å legge på meg en god del. Mamma arbeidet lite og var mye på kafé. Hun tok meg med ofte, og hadde ellers alltid en skolebolle og sjokolade til meg når jeg kom hjem fra skolen. Jeg spiste jo gladelig, og handlet gjerne digg på vei hjem fra skolen når jeg ble litt større også. Jeg gikk på fotballtrening av eget valg, men vi var en svært lite aktiv familie. Eneste var skiturene med pappa på vinteren.

Tror jeg var nærmere 18 år før jeg så at jeg var overvektig og måtte gjøre noe med det. Gikk da ned 20 kg ved hjelp av et sunt kosthold og daglig mosjon.
Jeg har fortsatt med denne livsstilen, og er fortsatt slank sol voksen. Min mor er dessverre fortsatt overvektig og like lite aktiv.

Jeg har selv to barn i dag, og har et helt annet syn på kosthold og mosjon i oppdragelsen av mine barn. Såklart baker vi innimellom og koser oss med snop på lørdagene, men ellers er jeg obs på å ha sunne måltider i hverdagene. Vi er også en aktiv familie og er mye ute på tur og finner på aktiviteter. Syns det er viktig å vise barna. Vi går på fjellturer, går i skogen, er ute å leker, reiser i svømmehallen, og er ute å leker sammen.

Jeg tror absolutt at jeg hadde vært overvektig i dag om jeg ikke hadde klart å tatt tak i dette selv. Jeg var overvektig i puberteten uten mulighet til å tenke over at måten vi levde på var feil eller usunn. Jeg syns absolutt at dette er foreldrene mine sin feil, og tror at måten vi lever på i dag vil gjøre barna mine sunnere og friskere. Håper også at vanene vi legger i dag, vil henge igjen hos dem som voksne :-)
 
Vanskelig å si.... Jeg har alltid vært kraftig som liten, litt tjukk omtrent fra jeg var tenåring. Etter jeg ble voksen har jeg vært ganske så overvektig.

Men hjemme hos oss var heller kostholdet sparsommelig. Mamma og pappa trodde veldig på maks 3 måltider om dagen, og etter middag kl 15 eller 16 var det ikke "lov" å spise. Jeg gikk ofte sulten til sengs. Godteri og brus kun på lørdager...

Når vi var i selskaper og slikt passet mamma nøye på at jeg ikke spiste mer enn ett kakestykke f.eks... Men det kan nok ha ført til at jeg selv overspiste endel når jeg ble voksen, fordi jeg plutselig kunne...!

Nå er jeg mer normalvektig, men det tror jeg selv skyldes at jeg spiser ofte og lite (5-7 ganger om dagen) , og unner meg selv litt godt innimellom. Og heller litt lavkarbo kosthold...
 
Altså... min søsster og jeg som skiller 1år er vokst opp med å spise det samme
Altså vi fikk jo tilbydd den samme maten og levde på samme kosthold jeg var 160 og 55 kg hun var samme høyde som jeg og over hundre kg altså dobbelt så tung.. hvorfor ?? Hvem vet
 
Vel, jeg var tynn som en skjære som liten, begynte å legge på meg i puberteten.
Men dårlige vaner har jeg fra mine foreldre. Lyst knekkebrød med smør og sukker eller nugatti var vel det eneste jeg spiste. Alltid fått det jeg vil ha på maten. Og snop i ukedager var greit litt av og til. Ikke oppfordring til sørlig fysisk aktivitet, annet enn : gå ut og lek.

Sliter mye med sukkersvhengighet pg tror nok at noe kan skyldes barndommen. Heldigvis er vi meg fysisk aktive og lærer våre barn bedre verdier om kosthold og fysisk aktivitet
 
Jeg er vokst opp med en mamma som var litt overfokusert på spise lite, følge grethe roede, sa hun var tjukk og spesielt opptatt av hva jeg puttet i meg.

Dette førte til en "sånn vil ikke jeg ha det. Jeg vil kose meg når jeg vil og like meg selv for det" holdning som ikke ble så sunn andre veien men jeg kan på hånden på hjerte si at jeg overhodet ikke er vokst opp med ett usunt kosthold og det er KUN jeg i familien som er sånn her overvektig. Begge brødrene mine og foreldrene er tynne, slanke og trent.

Helt ærlig så bryr jeg meg ikke alt for mye om vekt. Jeg er ikke så tykk at jeg ikke orker løpe med mine barn, gjøre vanlige ting eller har livsstilsykdommer men jeg tror at med tid og stunder så skal jeg nok sakte men sikkert klare å bli mer aktiv.
 
Ja, jeg tror helt klart oppvesken har preget meg. Mamma pleide ikke ta oss med mye ut på turer, og ingen av oss drev med sport. Vi hadde dårlige matrutiner, i hovedsak pga dårlig råd, så det førte kanskje til litt "frotsing" senere. Jeg manglet rett og slett selvkontroll da jeg fikk en kjæreste og det ble årevis med å "kose seg" når vi var sammen. Men jeg var ikke et overvektig barn, bare et utrent et. Ble overvektig først fra jeg var kanskje 16-17.
 
Back
Topp