ja, jeg er jo også sånn at jeg vil jobbe så lenge jeg får til, men nå har jeg liksom kommet dit at jeg begynner å få litt dårlig samvittighet overfor barnet jeg jobber med. All løftingen og bæringen, forflytting i seng etc blir ikke like varsom og bra som den burde være. Kvaliteten over arbeidet mitt er dårligere, og det bør den ikke være[X(]I tillegg til at bekkenet skrangler, jeg har mye nedpress, og det føles som om underlivet er i ferd med å ramle ut når jeg gjør noe som er fysisk krevende. Jeg skal til jordmor på tirsdag, så jeg får høre hva hun tenker om saken.
Jeg har jo egentlig vært i fin form hele tiden, litt ekstra trøtt til tider bare, men de siste 3-4 ukene har vært litt tøffe og jeg har hele tiden hvilt meg og ikke gjort noe anstrengende FOR at jeg skulle være uthvilt og i fin form til å utføre jobben min bra. I tillegg gikk ei på jobben ut i permisjon i oktober, samtidig som en annen på jobben måtte gå på dagen for at hun hadde sovnet på jobb. Det etterlot en del press på oss 4 som var igjen på arbeidsplassen så jeg ville liksom stille opp litt ekstra fram til sjefen min klarte å få inn noen nye ansatte. Men stillinger har vært utlyst og de har ikke fått tak i noen. Og på jobben min er det 2-3 mnd opplæring så nå har jeg begynt å gi opp å kunne være så lenge at jeg får lære opp noen nye....
Nei, huff, dette ble litt langt. men det var litt godt å få blåst ut litt[:)]