dere med "stebarn"

[tingeling1]

Er det noen forskjell på hvor glad du er i stebarnet ditt og i ditt biologiske barn? Hvordan ble det å få et eget barn?

 

[Latterfrosken]

ORIGINAL: tingeling1

Er det noen forskjell på hvor glad du er i stebarnet ditt og i ditt biologiske barn? Hvordan ble det å få et eget barn?

 
Min samboer har to barn fra før. en som fyller 18 i desember og en på 14.
Det kommer jo aldri til å bli mine barn. Så forskjell vil det alltid være.
Nå bor han på snart 18 hos oss. Og vi må jo behandle de likt.
Siden vi venter en nå snart, så må de jo behandles likt.
Jeg er selvfølgelig glad i barna hans. Men kommer aldri til å
få den følelsen for de som ovenfor mitt eget!

 

[Minni84]

ORIGINAL: Junibaby

Sambo har ei jente på 6 år, som er hos oss annen hver uke. Det er klart en stor forskjell for meg hvertfall, på henne og min datter. Tror det har noe og si når de kommer inn i livet ditt også. Jeg ble ikke kjent med henne før hun var 4,5 år.
Her går det greit, men det er vanskelig. Det skal jeg ikke nekte for. Det er anderledes når hun ikke er her, og det bare er sambo og meg med dattera vår. Trives bedre i den situasjonen, for å si det sånn, selv om det kanskje høres litt stygt ut.
Men jeg prøver og være positiv til henne hele tiden, for jeg vet jo at det er ikke hennes feil at situasjonen er som den er. Hun er hvertfall veldig opptatt av meg, og skal helst ha hjelp\snakke med\leke med meg fremfor sambo. Så hun merker nok ikke at jeg synes det til tider er kjempeslitsomt [8|]
Uff, føler meg stygg nå! Men det er veldig anderledes med egne barn! Jeg savner dattera mi hvis vi har barnevakt, å sånn er det ikke med henne etter mange uker engang!
Det er vanskelig overfor sambo også, for han ser jo at det plager meg til tider, selv om jeg prøver så godt jeg kan. Nå skal jeg faktisk opp å rydde på hemsen, for hun kommer i dag. Tenkte jeg skulle gjøre det litt koselig der oppe, og re sengen om til sofa som hun liker så godt.
*dårligsamvittighet*

jeg har d ganske likt..
men har kjent henne siden hun var 2år. jeg syns d er veldig slitsomt, hun har null respekt for meg(overdriver kankje litt). hun gidder ikke høre på hva jeg har å si, blir så sint[:@] føler hun bare blir verre og verre, før gledet jeg meg til hun kom til oss. nå gruer jeg meg til hun kommer og gleder meg til hun reiser[&o]