Dere med stebarn - hva slags forhold har dere til moren til stebarna?

J

Janet

Guest
Jeg er bare nysgjerrig, føler at det kan være en tendens til at det ofte er et litt dårlig forhold mellom stemor og biologisk mor. Så nå vil jeg gjerne vite om det er slik :-)

Hvordan er det? Klarer dere å kommuniserer? Kommer hun inn på kaffe når barna leveres?
 
Det tok oss 3 år å få mora in å ta en kopp kaffe ;) men det var mest på grunn av hun og min mann hadde ikke så bra forhold :) Helt ærlig, da liker jeg ikke henne, men er snill på grunn av barnet :)
 
Jeg har ikke bonusbarn, men eldstegutten min har utvidet familie hos meg og hos faren. Far og samboer har vært her flere ganger, både til kaffi og middag, også til grøten på julaften. Bonusmammaen til eldstegutten min er hyggelig med oss og jeg vet at hun og gutten min har et godt forhold også.
 
Har et helt greit forhold til henne :)
 
Takler ikke trynet på dyret.. 20år eldre en meg, men oppfører seg som den 14tisen.. Fatter ikke hva mannen tenkte på for å si det slik!
 
Sitter på begge sider av bordet,der min kjæreste har et barn fra før og mora og jeg er venner vi.Sønnen min har og en stemor og vi samarbeider bra men kan bli litt mye innimellom fra hu og det er slitsomt for som jeg har sagt han har en far og en mor,meg og ikke 3 foreldre men prøver og bite det i meg for husfreden sin skyld.Vi kan godt omgås alle sammen og drikke kaffe eller være på avslutning på skolen.
 
Har et helt greit forhold til henne... :)
Vi blir nok aldri bestevenninner, til det er vi altfor forskjellige..;)
Men vi samarbeider greit når det gjelder min bonusdatter!
 
Har et helt greit forhold nå, etter snart 10 år. Men vi omgås ikke utenom bursdager ol, og hun kommer aldri inn på kaffe da det alltid er vi som må hente og levere. Vi er veldig forskjellige mennesker så blir nok værende slik som i dag for alltid.
 
Det er vel heller dårlig. Jeg har jobbet for at vi skal få ett godt forhold,men hun vil ikke prate med meg med mindre jeg står rett foran henne og dermed må svare. Hun lager ett helvete for oss alle og har separate regler for hva hun mener er greit for oss og for de. Som at vi har absolutt ingenting med hva som skjer hos de,men hun kan skjelle ut min kjære etter noter og fortelle oss hvordan vi skal ha det. Så kommunikasjonen=:mumum
 
Blir litt motsatt, da det er jeg som er mora, og hun som er stemora til sønnen min. Men hun er et av de mest fantastiske menneskene jeg har møtt. Vi samarbeider veldig bra, og er ofte ute å leker sammen med småtassene (Sønnen har en lillesøster her og en lillebror hos pappa`n sin som er jevngamle) våre. De bor bare ei gate unna, og vi er ofte på besøk hos hverandre på fridager å tar en kaffe. Til tider tar jeg meg selv i å bli overrasket over at hennes mann er far til mitt barn :p Årene med han er visst glemt!
 
Vi har et veldig godt forhold til guttens mor, og hennes nye familie. Vi tar ofte en kopp kaffe, og kan gjerne ra en søndagstur sammen med barna. Men vi er ikke venniner. Men gjør alt for å ha en god tone for guttungens del. Det er tid for konfirmasjon om et par år, og den skal vi ha sammen :)


❤ gutt født jan-11
❤ gutt født okt-09
❤bonusgutt født okt-00
 
jeg har prøvd å få et slags "forhold" til hun i 4 år men hun godtar meg ikke...hun er 37 og jeg er 27 så hun ser veldig ned på mg mtp alder....kommunikasjon mellom hun å min mann fins ikke og jallefall ikke mellom oss...trist siden d er barna d går utover...
 
malinbf skrev:
jeg har prøvd å få et slags "forhold" til hun i 4 år men hun godtar meg ikke...hun er 37 og jeg er 27 så hun ser veldig ned på mg mtp alder....kommunikasjon mellom hun å min mann fins ikke og jallefall ikke mellom oss...trist siden d er barna d går utover...
Klikk for å utvide …

Jeg ser meg her, jeg var 29 når jeg traff minn mann, hans ex var da 37 og syntes jeg var såååå ung (jeg ser yngre ut for alder men er ikke så ung...). Og den holdningen overførte hun til ungen, som da trodde at pappa datet en tenåring..... Og sa det til alle hu møtte...

Mora ser ned på meg fortsatt på grunn av dette, men jeg har hevet meg over det, gidder ikke å bry meg lenger.
 
malinbf skrev:
jeg har prøvd å få et slags "forhold" til hun i 4 år men hun godtar meg ikke...hun er 37 og jeg er 27 så hun ser veldig ned på mg mtp alder....kommunikasjon mellom hun å min mann fins ikke og jallefall ikke mellom oss...trist siden d er barna d går utover...
Klikk for å utvide …

Det er sånn det er her og. Men jeg tror det er ett nederlag for disse eksene,at eksen deres finner seg en "nyere modell". Hadde vi vært eldre,så tror jeg ikke de hadde hengt seg opp i alderen. Menmen,man kan ikke bry seg om det. Det er synd at det går ut over barna,men de eneste vi kan gjøre noe med er oss selv.
 
Skulle ønske jeg kunne si at forholdet er ok, men hun har en lei tendens til å bli meget voldelig når hun ser meg, da vår felles datter var 5 måneder fikk hun også smake på negler og knyttneven til pappas eks. Hun har blitt politianmeldt flere ganger og har vold på rullebladet. Barnevernet har blitt koblet inn (av litt andre grunner også men hovedsaklig vold i barnets nærvær). Hun har de på hjemmebesøk og er i møter flere ganger i måneden. Kan ikke si det hjelper mye, men hun har vertfall holdt seg unna meg. Det tragiske er at barnevernet forteller oss at de ser at hun ikke er en egnet mor, at hun ikke klarer å ta barnet innover seg, og at det ikke er noen tvil om at barnet allerede har utvikler psykiske problemer pga. det.... Men de gjør ingenting med det.. De mener at mor vil skjerpe seg når hun kommer over faren, som jeg nå har to barn med og vert gift med i 2 år.. sammen i 4. Go foreldrevernet!!
 
ork..! Kjenner jeg blir dårlig bare jeg hører navnet :p
Men det er pga. måten hun er mot samboeren min og datteren. De ukene hun har datteren sender hun henne rundt til mormor, bestemor og venninner. Og tenker kun på seg selv, og pengene hun kan få gjennom NAV pga. datteren.
Datteren hylskriker når hun skal til moren sin igjen. så er jo noe som ikke stemmer der borte. Ikke er hun særlig hyggelig, og medgjørlig med samboeren.
Hele dama gjør meg kvalm. :p Men er jo så klart hyggelig med henne når vi en sjelden gang møtes, og barna er der :p
 
Jeg har et veldig greit forhold til mammaen til mine bonusbarn, og også hennes side av familien. Vi treffes ikke så kjempeofte, men når vi treffes er det veldig grei stemning og ikke noe ubehageligheter.
Jeg tror at dette har sammenheng med at min samboer og hans eks har et veldig greir forhold, krangler ikke og snakker ikke stygt om hverandre eller oss to nye kjærester når barna er i nærheten (eller ellers for den saks skyld).
Jeg er kjempetakknemlig for at det er så greit foehold mellom min samboer og hans eks (og hans "eks-svigerfamilie")
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp