dere med hund.

Savira

Elsker forumet
Hvordan taklet deres hund at det kom en liten baby i hus?
Dere som ikke har barn, hvordan tror dere det kommer til å gå?


Vi har en hund på 3 år. Blanding av Schæfer og Golden Retriver. Hun er 4 når vidunderet kommer i hus.
Hun er jo enebarn så det holder. Hun er flink til å samle andres hundeleker for seg selv og passe godt på dem.
Hun har aldri glefset etter barn eller andre dyr heldigvis.
Hun er kjempe glad i barn, elsker å leke med dem, kose med dem, og rundvaske dem. Jeg håper virkelig at hun ikke gjør noe som er til skade for vidunderet eller noe som gjør at vi tenker sånn...

Hva tror deres om deres dyr?
 
Vi fikk en hund nå for et par uker siden... hvordan den  takler babyen får tiden vise, men den har taklet toåringen vår fint. Den har taklet et par unger før, dette er nemlig en 7 år gammel hund som er omplassert grunnet allergi, og det bor en 3-åring og en 1-åring der hun kommer fra, så hun har jo taklet ankomsten av de to.
 
Vi har en Rhodesian Ridgeback på snart 8år. Han er eksemplarisk med vår datter. Men jeg og var bekymret da jeg kom hjem fra sykehuset. Men det gikk aldeles perfekt! Merker at jeg må følge bedre med nå når datteren på 1år krabber og går rundt og finner på alt mulig rart. Man vet aldri hva små barn kan finne på, og ikke lett for hundene å si i fra hvis de går for langt. Jeg lar aldri datteren min herje med hunden. Bare kose og klappe er greit[:)]
 
Har en hund på 3 og et halvt selv som kommer til å være 4 når babyen kommer [:)]
Han er blanding mellom Chihuahua og Papillon så han er relativt liten,
men han er absolutt verdens snilleste og har aldri vist aggresjon mot noen mennesker eller barn.
Så jeg er ganske rolig og tenker ikke at det kommer til å bli et problem. [:)]
 
her ser vi at jeg ikke er noe hundemenneske, det falt meg ikke inn å skrive rase...
Vi har en pinscher.

(Jeg har aldri ønsket meg hund, men det har mannen, så når denne trengte et nytt hjem overtok vi den, den tilhørte tidligere min svigerfar)
 
Jeg hadde en Chihuahua når jeg fikk datteren min, jeg hadde hatt den i 2- 3 år, hun hatet meg fra dagen jeg ble gravid, og vi ble liksom aldri "venner" igjen., ... Hun var bare trist når jeg kom med datteren min fra sykehuset. Så det endte med at hunden fikk et nytt hjem, hun hadde det jo ikke bra, syykt sjalu...

Nå har jeg en liten ny hund, på størrelse med Chihuahua , men blanding... den er helt vill, er bare 1/2 år gammel, er veldig glad i unger, mer enn voksne.... den er også knyttet til mannen min, og ikke bare meg , sånn som min forrige hund var.

Så håper det går bra, er jo mye lettere med små hunder uansett da...
 
Vi har to forholdsvis "Store" hunder, og venter en ny valp om ca 3 mnd- Og regner ikke med det blir et problem så lenge vi ikke gjør noe problem av det. Jeg er svært aktiv med hundene, og er på hundeklubben flere ganger i uken blandt annet, og kjæresten har sagt seg villig til å overta endel av det når jeg er blitt for tung for å løpe rundt på agility banen med dem :) I tillegg så når babyen kommer så tror jeg det er bare sunt for meg å komme meg noen kvelder i uken vekk for halvanen-to timer, så bebis får litt tid alene med pappan siden jeg blir gående hjemme hele dagen.
Hvordan hundene reagerer på bebis bekymrer jeg meg overhodet ikke for, de er flokkhunder og kommer til å akseptere den uten problemer, vi har et fint samhold hjemme med hundene som aldri prøver seg på noe og lyder hver minste vink så tenker det kommer til å gå supert.
 
Vi har en 3 år gammel rottweiler. Har ikke vært noe problem med han og Mia. Var redd for at han enten kunne bli sjalu eller overbeskyttende, men han ble ingen av delene. Men jeg lar de aldri være alene sammen i samme rom. Må alltid passe litt på. Men det er tydelig at han er glad i henne! :)

Vi øvde forresten fra den dagen vi fikk han med å "pirke" han i ansiktet med fingrene, sånn som små barn kan ha en tendens til. Ser selvfølgelig kjempeteit ut. Har "pikset" sånn med han hele tiden, så han skal være vant med det. Han gjør ingenting av det.
 
Kom til å tenke på en ting.

Kanskje om noen mnd, at vi (gubben og jeg), lånte oss en sånn skrikende dukke-ting, som gråter, og lager andre lyder, slik at hunden vår hadde blitt vandt til lydene, vendt seg til tanken, så det ikke kommer så brått på?
hva tenker dere om det? Tror dere det hadde hjulpet på noen måte?
Evt sette i en vippestol på stuegulvet, så hun venner seg til at det ikke bare er henne som får all oppmerksomheten (?)

Banner på at Sora (som egentlig er min - fikk henne før gubben kom i bildet) blir skikkelig pappa-jente etter fødselen. hehe
 
Hehe, tispen min forguder kjæresten- Selv om jeg har hatt henne alene for det meste. Men, nå er jeg av den oppfattelsen av jo mer man diller og lager et "problem"/sak av ting, jo vanskeligere kan det bli.
 
ORIGINAL: Savira

Kom til å tenke på en ting.

Kanskje om noen mnd, at vi (gubben og jeg), lånte oss en sånn skrikende dukke-ting, som gråter, og lager andre lyder, slik at hunden vår hadde blitt vandt til lydene, vendt seg til tanken, så det ikke kommer så brått på?
hva tenker dere om det? Tror dere det hadde hjulpet på noen måte?
Evt sette i en vippestol på stuegulvet, så hun venner seg til at det ikke bare er henne som får all oppmerksomheten (?)

Banner på at Sora (som egentlig er min - fikk henne før gubben kom i bildet) blir skikkelig pappa-jente etter fødselen. hehe


Eneste jeg har lest er grei forberedelse for hunden er å ta med et teppe/plagg som babyen har rundt seg på sykehuset som man tar med hjem til hunden mens mor og barn er på sykehuset. Så den får bli kjent med lukten. Og la hunden lukte på babyen når den kommer hjem. lukter er viktige for hunder.
 
Back
Topp