Når vi er hjemme går hunden fritt i hele huset, og bytter på å ligge i sofaen, i senga si i stua, foran varmepumpa eller i buret sitt i gangen. Vi fikk henne da hun var 3 år gammel, hos tidligere eier bodde hun i hundegård og garasje. Vi har hatt henne i bur om natta helt fra starten, hvis ikke ble hun stående og sutre på utsiden av soveromsdøra og ville inn til oss.
Så var jeg sykemeldt i halvannet år, og da ble hun vant til å være sammen med meg nesten hele tiden, noe som førte til seperasjonsangst. Ble urolig når hun var alene i huset, så da begynte vi å ha henne i buret når vi er borte også.
Er et stort bur med god plass til å snu seg og tilgang på vann. Hun løper selv rett ut i buret sitt når hun skjønner at vi skal legge oss eller dra et sted uten henne. Virker som hun trives der, og hun er ikke urolig hjemme alene når hun ar kun det lille området å "passe på".
Når mannen er borte sover hun i senga da, jeg synes det er trygt og godt å ha litt selskap på soverommet når jeg er alene hjemme

Hun vet godt forskjellen, hvis begge er hjemme løper hun rett i buret når vi pusser tenner, men hvis bare jeg er hjemme løper hun rett opp trappa til soverommet
