Dere med flere MA bak dere...

[Dårris]

Hvordan utartet det seg?
Ble du gravid til slutt?
Hva gjorde du i så fall annerledes?

Jeg har hatt 3 MA, og ca en uke i forkant av konstatert MA har jeg følt meg syk (kvalm, svimmel, kraftløs). Hver gang. Jeg mistenker selv autoimmun reaksjon, og skal gå på prednisolon hvis jeg noen gang skulle være så heldig å gå gravid igjen.

På desperat let etter å høre om solskinnshistorier, men også fra de som er i prosessen

Mvh Desperate Dårris

 

[Ønskebarn2020]

Jeg har hatt MA x4, alle blei oppdaget mellom uke 10 og 15 på privat ul og alle hadde vært døde fra mellom uke 9 og 10. Jeg blei utredet og det ble tatt obduksjon uten at de fant noe galt. På min 4 graviditet var jeg så desperat at jeg gikk til klinikk hausken som gidde meg klexane (blodfortynnende) og prednisillon som et «forsøk» i blinde pga ingen som vet hvorfor det hadde gått galt så mange ganger. Dette gikk dessverre ikke og jeg gikk helt i kjelleren og hadde bare lyst å dø pga tanken om at jeg aldri kunne få barn. Er jo også det kroppslige en må igjennom med å være gravid så mange ganger med hormoner og kvalme og samtidig skal vi liksom ikke kunne fortelle noen om det. Samtidig så er alle reaksjoner fra andre «det var jo så tidlig, og det er naturens gang».. altså ingen forståelse fra andre om hvor tøft det er å miste så mange ganger. Jeg sliter også med at jeg føler at familien til samboerens min hinter om at det er min feil og at det er noe galt med meg, noe som gjør at jeg føler meg enda mer mislykket! Etter Jeg var ferdig med å bli utredet ville de at samboeren min skulle sende inn en sædkvalitetstest! NETTOPP pga dårlig sædkvalitet hos menn resulterer i økt sjans for aborter! (Er jo så typisk at alle tenker at det er noe feil med damen når aborter skjer).
Han gikk selvfølgelig helt i kjelleren når jeg fortalte det (så da kan jo han vite hvordan jeg hatt det i 2 år)
MEN før han sjekket seg blei jeg gravid for 5.gang og legen sykemeldte meg. Jeg har vært sykemeldt hele graviditeten og er 34+3 idag. Jeg har hatt normalt svangerskap uten noen komplikasjoner eller avvik. Kan nevne at jeg har en svært fysisk og psykisk belastende jobb som bærer preg av konstante sykemeldinger, underbemanning, overtid, dårlig faglig forsvarlighet og med alt for mange personer som ikke kan norsk! Jeg er en type som alltid ønsker å være flink og gjøre en god jobb, men det er jo umulig med de forutsetningene som jeg jobber i! Har derfor konkludert at det er jobben som tar livet babyene mine og at etter mammapermisjonen skal jeg bytte jobb! Dette blei en skikkelig vond vekker for meg dessverre!

 

[Tigerlilje]

Jeg har totalt hatt fire MA (og to SA).

1. MA uke 10, begynte med brun blødning og fant ut på UL
2. SA uke 5, begynte å blø en uke etter positiv test
3. MA uke 9, fant det ut på tidlig ultralyd

Etter den tredje aborten hadde vi en prøvepause på 9-10 mnd og gikk gjennom utredning. Fikk vite at alt var normalt med oss og at jeg er såkalt "hyperfertil". Blir gravid raskt, men livmoren diskriminerer ikke mellom gode og dårlige egg. Jeg fikk resept på albyl-e som jeg brukte fra positiv test til uke 36 i det fjerde svangerskapet. Fikk til slutt en frisk, fullbåren baby

Jeg har nå mistet tre ganger igjen i prøvingen på nr 2. Jeg trodde jo vi hadde funnet løsningen med albyl-e siden det var det som fungerte sist. Denne gangen har jeg mistet i uke 9/10 to ganger og jeg har nettopp hatt en SA i uke 5+ ett eller annet. Nå skal vi ha en prøvepause igjen også skal jeg også spørre om å få prednisolon neste gang. Håper alle ting er fire denne gangen slik det var sist

 

[Luna94]

Trist å høre at flere har mistet så mange ganger
Har selv hatt 3 MA'er, og prøver og alt så fint ut, frem til vannscaning av livmor forrig uke! Da fant de "noe" på 1 cm i livmoren, som de kanskje tror konkurer med fosteret, og gjør at utviklingen stopper opp.... så nå venter jeg på operasjon til å fjerne det! Tørr ikke bli gravid føre det, orker ikke miste en gang til

 

[Annemennemone]

Trist å høre at flere har mistet så mange ganger
Har selv hatt 3 MA'er, og prøver og alt så fint ut, frem til vannscaning av livmor forrig uke! Da fant de "noe" på 1 cm i livmoren, som de kanskke tror ko kurrerer med fosteret, og gjør at utviklingen stopper opp.... så nå venter jeg på operasjon til å fjerne det! Tørr ikke bli gravid føre det, orker ikke miste en gang til

Så leit å høre! Føler med deg, det er tøft å miste så mange ganger. Jeg hadde 3 MA-er (alle ble anslått til ca uke 6-8). Etter disse dro også vi til Hausken. Fe fant ikke noe galt, meg jeg hadde også "noe" der inne som de mente kunne hindre egget i å feste seg. Det ble utført en hysteroskopi, og jeg ble anbefalt å ta klexane (blodfortynnende) og ovitrelle (hcg-støtte?) ved ny graviditet. Ca 4 mnd senere var jeg gravid igjen, og jeg startet rett på klexane og ovitrelle som jeg gikk på til tidlig UL i uke 8. Da de så bankende hjerte kunne jeg slutte. Jenta er 1 år neste søndag ❤

 

[Luna94]

Så leit å høre! Føler med deg, det er tøft å miste så mange ganger. Jeg hadde 3 MA-er (alle ble anslått til ca uke 6-8). Etter disse dro også vi til Hausken. Fe fant ikke noe galt, meg jeg hadde også "noe" der inne som de mente kunne hindre egget i å feste seg. Det ble utført en hysteroskopi, og jeg ble anbefalt å ta klexane (blodfortynnende) og ovitrelle (hcg-støtte?) ved ny graviditet. Ca 4 mnd senere var jeg gravid igjen, og jeg startet rett på klexane og ovitrelle som jeg gikk på til tidlig UL i uke 8. Da de så bankende hjerte kunne jeg slutte. Jenta er 1 år neste søndag ❤

Så godt å høre! Kanskje det hjalp å fjerne det? Er i hvert fall det jeg håper og tror på!! Må jo prøve å ha litt positive tanker oppi alt sammen
Skal selv bruke otrivelle som hcg støtte og lutinus! Men kanskje forhøre meg om blodfortynnende og, selvom de ikke mente det var noen fare for blodpropp.... men det er nok en liten stund til jeg trenger å bry meg om det

Gratulerer med snart en fin 1 åring ❤

 

[Annemennemone]

Så godt å høre! Kanskje det hjalp å fjerne det? Er i hvert fall det jeg håper og tror på!! Må jo prøve å ha litt positive tanker oppi alt sammen
Skal selv bruke otrivelle som hcg støtte og lutinus! Men kanskje forhøre meg om blodfortynnende og, selvom de ikke mente det var noen fare for blodpropp.... men det er nok en liten stund til jeg trenger å bry meg om det

Gratulerer med snart en fin 1 åring ❤

Takk! Ja, stemmer! Var litt rask da jeg svarte. Uten at de kunne si noe sikkert, så mente de at det absolutt var muligheter for at det kunne være sammenheng mellom MA-ene og "det der inne", i tillegg til at det også kunne bidra til at befruktede egg hadde vansker for å feste seg.

Vi vet jo selvsagt ikke om det er pga hysteroskopien, blodfortynnende eller hormonstøtten at det gikk bra sist gang, eller om det ville gått bra uansett. Jeg følte uansett en større ro, og det hjalp meg mye med å senke skuldrene. Jeg ble anbefalt blodfortynnende fordi det er en teori om at tidlig abort i mange tilfeller skyldes blodpropp. Årene i livmoren er visst mye mye tynnere enn ellers i kroppen, og det skal derfor mindre til. Det kunne uansett ikke skade, derfor anbefalte de å ta det.

I tillegg avtalte jeg med min egen fastlege at jeg fikk komme og ta blodprøver to ganger i uken frem til tidlig ul, for å se at hcg steg. Hausken hadde gitt meg beskjed om ca hvor mye stigning som kunne tilskrives ovitrellen, så den trakk jeg fra. Og da så jeg at jeg hadde ok nok stigning selv uten ovitrelle. Det hjalp veldig for meg å holde roen og tenke at det kunne gå fint ❤ når har du time til hysteroskopi?

 

[Luna94]

Takk! Ja, stemmer! Var litt rask da jeg svarte. Uten at de kunne si noe sikkert, så mente de at det absolutt var muligheter for at det kunne være sammenheng mellom MA-ene og "det der inne", i tillegg til at det også kunne bidra til at befruktede egg hadde vansker for å feste seg.

Vi vet jo selvsagt ikke om det er pga hysteroskopien, blodfortynnende eller hormonstøtten at det gikk bra sist gang, eller om det ville gått bra uansett. Jeg følte uansett en større ro, og det hjalp meg mye med å senke skuldrene. Jeg ble anbefalt blodfortynnende fordi det er en teori om at tidlig abort i mange tilfeller skyldes blodpropp. Årene i livmoren er visst mye mye tynnere enn ellers i kroppen, og det skal derfor mindre til. Det kunne uansett ikke skade, derfor anbefalte de å ta det.

I tillegg avtalte jeg med min egen fastlege at jeg fikk komme og ta blodprøver to ganger i uken frem til tidlig ul, for å se at hcg steg. Hausken hadde gitt meg beskjed om ca hvor mye stigning som kunne tilskrives ovitrellen, så den trakk jeg fra. Og da så jeg at jeg hadde ok nok stigning selv uten ovitrelle. Det hjalp veldig for meg å holde roen og tenke at det kunne gå fint ❤ når har du time til hysteroskopi?

Ja, regner også med jeg blir roligere ved en graviditet etter hysteroskopi enn føre hvert fall! Da kan en håpe og tro at medisiner og inngrep gjorde susen, og da blir en roligere uansett

Gikk på blodfortynnende og lutinus sist gravditet... men blodprøver viser at jeg egentlig ikke trenger det

Lurt å måle hcg og! Kanskje gjøre det selv neste gang, selvom jeg ikke gar mistet føre 8-9 da.

Venter på time... 1,5 uke sidenn henvisning ble sendt, så ser etter timen hver dag, vil bare ha det overstått og begynne å prøve igjen
Hadde du narkose? Merket du noe i ettertid?

 

[Annemennemone]

Ah, ok! Da er det ikke sikkert det har noe for seg med blodfortynnende, da.

Ja, jeg fikk måle hcg så lenge jeg ønsket. Siden jeg har mistet så tidlig og vi så bankende hjerte i uke 8 stoppet jeg med prøvene da. Men synes det var litt vanskelig også. Men hadde ny ul uke 12, og de ukene gikk heldigvis veldig fort, for det var så mye reising med jobben.

Jeg hadde lokalbedøvelse. Gikk greit, men var litt ubehagelig. Jeg pleier ikke ha noe særlig menssmerter, men tror jeg kan karakterisere det som litt kraftige menssmerter. Det "nappa" litt da de fjerna utveksten (eller hva jeg skal kalle det), men totalt sett var det ok. Jeg vart litt kvalm etterpå, og fikk ligge nedpå en stund. Hadde en del kraftige murringer en stund etterpå, men det roa seg forholdsvis fort selve inngrepet var ganske fort gjort. Føltes litt rart når de spylte med vann, men det har jeg forstod jeg at du allerede har gjort en gang?

Håper du får timen snart så dere kan fortsette prøvinga!

 

[Luna94]

Ah, ok! Da er det ikke sikkert det har noe for seg med blodfortynnende, da.

Ja, jeg fikk måle hcg så lenge jeg ønsket. Siden jeg har mistet så tidlig og vi så bankende hjerte i uke 8 stoppet jeg med prøvene da. Men synes det var litt vanskelig også. Men hadde ny ul uke 12, og de ukene gikk heldigvis veldig fort, for det var så mye reising med jobben.

Jeg hadde lokalbedøvelse. Gikk greit, men var litt ubehagelig. Jeg pleier ikke ha noe særlig menssmerter, men tror jeg kan karakterisere det som litt kraftige menssmerter. Det "nappa" litt da de fjerna utveksten (eller hva jeg skal kalle det), men totalt sett var det ok. Jeg vart litt kvalm etterpå, og fikk ligge nedpå en stund. Hadde en del kraftige murringer en stund etterpå, men det roa seg forholdsvis fort selve inngrepet var ganske fort gjort. Føltes litt rart når de spylte med vann, men det har jeg forstod jeg at du allerede har gjort en gang?

Håper du får timen snart så dere kan fortsette prøvinga!

Kan alltis høre når det blir aktuelt likevel, har tablettene liggende hjemme!

Her har sykehuset sagt at jeg får jevnlige ul ffa uke 6 ved neste graviditet, så håper de holder på det!

Ja, alt hatt vannscaning, og det syntes jeg var ubehagelig når de fylt på mes vann, det murra godt synes jeg
Legen sa set ble narkose her, men forstått at det er velsig individuelt hva de gjør på forskjellige sykehus
Håper også snart på time, og at den ikke er langt ut på ny året...

Takk for at du tar deg tid til å svare ❤

 

[Baby snart?]

Hvordan utartet det seg?
Ble du gravid til slutt?
Hva gjorde du i så fall annerledes?

Jeg har hatt 3 MA, og ca en uke i forkant av konstatert MA har jeg følt meg syk (kvalm, svimmel, kraftløs). Hver gang. Jeg mistenker selv autoimmun reaksjon, og skal gå på prednisolon hvis jeg noen gang skulle være så heldig å gå gravid igjen.

På desperat let etter å høre om solskinnshistorier, men også fra de som er i prosessen

Mvh Desperate Dårris

Jeg har bare en MA bak meg, men har også en exu og sju tidlige SA og kjemiske graviditeter. Svarer likevel fordi jeg også blir syk rett før jeg mister. Jeg tror kanskje at jeg har nevnt det for deg tidligere, men jeg opplever altså det samme som deg med kvalme, svimmelhet, kraftløshet og utmattelse, men også hodepine og influensasmerter i kroppen hver gang jeg mister. Jeg mistenker også at det er immunforsvaret som går til angrep siden jeg blir syk og så mister. For meg har disse sykdomssymptomene og abortene kommet tidligere og tidligere i graviditeten og blitt mer kortvarige etter hvert, og jeg mistenker derfor at immunforsvaret gjenkjenner «problemet» og ødelegger graviditeten nesten umiddelbart. De siste gangene fikk jeg såvidt positiv test, men mistet før IKM.

Jeg mistet også to ganger på 10 mg prednisolon. Følte meg syk da også, men mer kortvarig og mildere og argumenterte derfor for å få prøve 20 mg. tredje gangen på prednisolon. Fikk under tvil det, og satte også inn to embryoer istedenfor ett. Hadde sykdomsfølelse over kanskje bare 10 timer istedenfor i flere dager, og mistenker at det var da jeg mistet den ene. Begge hadde festet seg, men mistet den ene en gang før andre ul i uke 6+4. Den andre er imidlertid en frisk og fin ettåring. Det jeg gjorde annerledes dette vellykkede svangerskapet var lang protokoll (grøss og gru!) istedenfor kort, maks dose Menopur, to istedenfor ett embryo inn (og dermed høyere hcg-produksjon i begynnelsen siden begge festet seg), klexane og prednisolon fra dagen etter innsett istedenfor fra oppstart stimulering og 20 mg prednisolon istedenfor 10 mg.

Prednisolon er krevende kombinert med diabetes, jeg levde stort sett på egg, kjøtt, fisk og grønnsaker, men det går for en kortere periode.

Det finnes noen undersøkelser på habituell abort og prednisolon som viser gode resultater ved bruk av 20 mg.

Håper så inderlig at dere også lykkes! Det fortjener dere så veldig!

 

[Dårris]

Jeg har bare en MA bak meg, men har også en exu og sju tidlige SA og kjemiske graviditeter. Svarer likevel fordi jeg også blir syk rett før jeg mister. Jeg tror kanskje at jeg har nevnt det for deg tidligere, men jeg opplever altså det samme som deg med kvalme, svimmelhet, kraftløshet og utmattelse, men også hodepine og influensasmerter i kroppen hver gang jeg mister. Jeg mistenker også at det er immunforsvaret som går til angrep siden jeg blir syk og så mister. For meg har disse sykdomssymptomene og abortene kommet tidligere og tidligere i graviditeten og blitt mer kortvarige etter hvert, og jeg mistenker derfor at immunforsvaret gjenkjenner «problemet» og ødelegger graviditeten nesten umiddelbart. De siste gangene fikk jeg såvidt positiv test, men mistet før IKM.

Jeg mistet også to ganger på 10 mg prednisolon. Følte meg syk da også, men mer kortvarig og mildere og argumenterte derfor for å få prøve 20 mg. tredje gangen på prednisolon. Fikk under tvil det, og satte også inn to embryoer istedenfor ett. Hadde sykdomsfølelse over kanskje bare 10 timer istedenfor i flere dager, og mistenker at det var da jeg mistet den ene. Begge hadde festet seg, men mistet den ene en gang før andre ul i uke 6+4. Den andre er imidlertid en frisk og fin ettåring. Det jeg gjorde annerledes dette vellykkede svangerskapet var lang protokoll (grøss og gru!) istedenfor kort, maks dose Menopur, to istedenfor ett embryo inn (og dermed høyere hcg-produksjon i begynnelsen siden begge festet seg), klexane og prednisolon fra dagen etter innsett istedenfor fra oppstart stimulering og 20 mg prednisolon istedenfor 10 mg.

Prednisolon er krevende kombinert med diabetes, jeg levde stort sett på egg, kjøtt, fisk og grønnsaker, men det går for en kortere periode.

Det finnes noen undersøkelser på habituell abort og prednisolon som viser gode resultater ved bruk av 20 mg.

Håper så inderlig at dere også lykkes! Det fortjener dere så veldig!

Takk for svar
Ja, vi har skrevet litt til hverandre før vi, og hvis jeg skal ha nytt forsøk eller skulle blitt gravid på et vis, så står prednisolonen på badet og venter på meg
Og da skal jeg opp i 20 mg ganske kjapt, og stå på det noen uker. Skal jeg gjøre noe drastisk skal jeg gjøre det skikkelig
Det at du har blitt så dårlig før du har mistet og lykkes med prednisolon gjør meg jo veldig optimistisk da, selv om jeg vet litt vel mye om prednisolon fra før på godt og vondt. Yrkesskade
Hva tenker du om søsken da, nå som du vet hva som skal til?
Tøffe tak for oss jenter

 

[Baby snart?]

Takk for svar
Ja, vi har skrevet litt til hverandre før vi, og hvis jeg skal ha nytt forsøk eller skulle blitt gravid på et vis, så står prednisolonen på badet og venter på meg
Og da skal jeg opp i 20 mg ganske kjapt, og stå på det noen uker. Skal jeg gjøre noe drastisk skal jeg gjøre det skikkelig
Det at du har blitt så dårlig før du har mistet og lykkes med prednisolon gjør meg jo veldig optimistisk da, selv om jeg vet litt vel mye om prednisolon fra før på godt og vondt. Yrkesskade
Hva tenker du om søsken da, nå som du vet hva som skal til?
Tøffe tak for oss jenter

Jeg holder med deg i det med 20 mg prednisolon og gjøre det skikkelig når man først gjør det. Vi har jo både det at vi blir syke rett før vi mister og blodsukkerproblemer felles, så det er absolutt mulig at det som hjalp meg også kan hjelpe deg. Jeg startet rett på 20 mg og tok 20 mg til uke 12 og trappet da ned. Mulig at jeg kunne ha trappet ned tidligere, men tok ikke sjansen og legen sa at det var greit til uke 12, selv om hun først hadde sagt at til uke 10 var lenge nok. I den ene studien jeg fant som hadde gode resultater, brukte de 20 mg til uke 12. Bortsett fra et skikkelig trøblete blodsukker, merket jeg ikke noe særlig til bivirkninger av prednisolon, men ansiktet mitt ble vesentlig rundere de siste ukene, så var nok greit å slutte da...

Der jeg hadde mine private forsøk, nevnte de forresten også gammaglobuliner og hcg-støtte som mulige medisiner ved habituell abort.

Jeg vet ikke om det blir noen lillebror eller lillesøster her. Jeg er såpass gammel at hvis vi skulle prøve, burde det egentlig helst ha vært igår. Jeg har blitt for gammel til offentlige forsøk, AMH var på 3 for over to år siden og jeg fikk bare akkurat ett egg til innsett på to av forsøkene og to på det vi lyktes med. Tror sjansen for å få gode nok embryoer til innsett nå er så forsvinnende liten at det ikke er verdt å bruke penger på, egentlig. Jeg har bare en eggleder igjen og hvis vi skulle prøvd naturlig, så måtte jeg nok ha begynt med prednisolon ved EL siden jeg de siste gangene mistet før ikm. Ikke så sunt å ta prednisolon to uker i måneden i tilfelle man er gravid i lange tider... Så er det det at jeg fortsatt ammer, og jeg har ikke lyst til å gi opp ammingen for en minimal sjanse for å lykkes med en til. Er dessuten også noen andre grunner til at det ikke passer nå. Nei, jeg vet ikke, jeg. Har ikke slått det fra meg og hadde jeg vært yngre, ville vi nok ha prøvd på en til om noen år, men når det er nå eller aldri, så blir det kanskje aldri, dessverre. Holder likevel muligheten for å prøve på en til åpen litt til. Medisinene har ikke skremt meg nok, men abortene (og operasjonene) er fortsatt forholdsvis langt foran i minnet, og jeg tror ikke at jeg skulle ha gjennomgått så mange aborter til før jeg slo tanken på en til helt fra meg.

Ja, det er mye tøft man (i hvert fall en del av oss) skal gjennom, dessverre. Dere har jo måttet gjennomgå altfor mye vondt. Jeg håper virkelig at dere også lykkes!

 

[Dårris]

Jeg har hatt MA x4, alle blei oppdaget mellom uke 10 og 15 på privat ul og alle hadde vært døde fra mellom uke 9 og 10. Jeg blei utredet og det ble tatt obduksjon uten at de fant noe galt. På min 4 graviditet var jeg så desperat at jeg gikk til klinikk hausken som gidde meg klexane (blodfortynnende) og prednisillon som et «forsøk» i blinde pga ingen som vet hvorfor det hadde gått galt så mange ganger. Dette gikk dessverre ikke og jeg gikk helt i kjelleren og hadde bare lyst å dø pga tanken om at jeg aldri kunne få barn. Er jo også det kroppslige en må igjennom med å være gravid så mange ganger med hormoner og kvalme og samtidig skal vi liksom ikke kunne fortelle noen om det. Samtidig så er alle reaksjoner fra andre «det var jo så tidlig, og det er naturens gang».. altså ingen forståelse fra andre om hvor tøft det er å miste så mange ganger. Jeg sliter også med at jeg føler at familien til samboerens min hinter om at det er min feil og at det er noe galt med meg, noe som gjør at jeg føler meg enda mer mislykket! Etter Jeg var ferdig med å bli utredet ville de at samboeren min skulle sende inn en sædkvalitetstest! NETTOPP pga dårlig sædkvalitet hos menn resulterer i økt sjans for aborter! (Er jo så typisk at alle tenker at det er noe feil med damen når aborter skjer).
Han gikk selvfølgelig helt i kjelleren når jeg fortalte det (så da kan jo han vite hvordan jeg hatt det i 2 år)
MEN før han sjekket seg blei jeg gravid for 5.gang og legen sykemeldte meg. Jeg har vært sykemeldt hele graviditeten og er 34+3 idag. Jeg har hatt normalt svangerskap uten noen komplikasjoner eller avvik. Kan nevne at jeg har en svært fysisk og psykisk belastende jobb som bærer preg av konstante sykemeldinger, underbemanning, overtid, dårlig faglig forsvarlighet og med alt for mange personer som ikke kan norsk! Jeg er en type som alltid ønsker å være flink og gjøre en god jobb, men det er jo umulig med de forutsetningene som jeg jobber i! Har derfor konkludert at det er jobben som tar livet babyene mine og at etter mammapermisjonen skal jeg bytte jobb! Dette blei en skikkelig vond vekker for meg dessverre!

Så trist at du måtte gjennom så mye før det klaffet
Men nå håper jeg at du får en nydelig permisjon og at du får deg en gravidvennlig jobb i etterkant
Takk for langt og utfyllende svar
Jeg har prednisolon og blodfortynnende stående på vent, samt progesterontilskudd (ivf dette her da).
Og jeg har en mye roligere jobb nå enn jeg hadde under alle forsøkene, så jeg tar med meg det jeg kan
Masse lykke til med babyen din

 

[Dårris]

Jeg holder med deg i det med 20 mg prednisolon og gjøre det skikkelig når man først gjør det. Vi har jo både det at vi blir syke rett før vi mister og blodsukkerproblemer felles, så det er absolutt mulig at det som hjalp meg også kan hjelpe deg. Jeg startet rett på 20 mg og tok 20 mg til uke 12 og trappet da ned. Mulig at jeg kunne ha trappet ned tidligere, men tok ikke sjansen og legen sa at det var greit til uke 12, selv om hun først hadde sagt at til uke 10 var lenge nok. I den ene studien jeg fant som hadde gode resultater, brukte de 20 mg til uke 12. Bortsett fra et skikkelig trøblete blodsukker, merket jeg ikke noe særlig til bivirkninger av prednisolon, men ansiktet mitt ble vesentlig rundere de siste ukene, så var nok greit å slutte da...

Der jeg hadde mine private forsøk, nevnte de forresten også gammaglobuliner og hcg-støtte som mulige medisiner ved habituell abort.

Jeg vet ikke om det blir noen lillebror eller lillesøster her. Jeg er såpass gammel at hvis vi skulle prøve, burde det egentlig helst ha vært igår. Jeg har blitt for gammel til offentlige forsøk, AMH var på 3 for over to år siden og jeg fikk bare akkurat ett egg til innsett på to av forsøkene og to på det vi lyktes med. Tror sjansen for å få gode nok embryoer til innsett nå er så forsvinnende liten at det ikke er verdt å bruke penger på, egentlig. Jeg har bare en eggleder igjen og hvis vi skulle prøvd naturlig, så måtte jeg nok ha begynt med prednisolon ved EL siden jeg de siste gangene mistet før ikm. Ikke så sunt å ta prednisolon to uker i måneden i tilfelle man er gravid i lange tider... Så er det det at jeg fortsatt ammer, og jeg har ikke lyst til å gi opp ammingen for en minimal sjanse for å lykkes med en til. Er dessuten også noen andre grunner til at det ikke passer nå. Nei, jeg vet ikke, jeg. Har ikke slått det fra meg og hadde jeg vært yngre, ville vi nok ha prøvd på en til om noen år, men når det er nå eller aldri, så blir det kanskje aldri, dessverre. Holder likevel muligheten for å prøve på en til åpen litt til. Medisinene har ikke skremt meg nok, men abortene (og operasjonene) er fortsatt forholdsvis langt foran i minnet, og jeg tror ikke at jeg skulle ha gjennomgått så mange aborter til før jeg slo tanken på en til helt fra meg.

Ja, det er mye tøft man (i hvert fall en del av oss) skal gjennom, dessverre. Dere har jo måttet gjennomgå altfor mye vondt. Jeg håper virkelig at dere også lykkes!

Vis vedlegget 314592

Ok, så du gikk rett på 20 mg altså.. På fertilitetssenteret legger de opp til at man starter med lavdose for så å øke. Men merket du noe til at du startet så "høyt"?
Skjønner den greia med alder og at det er flere variabler som spiller inn altså. Og skjønner veldig godt at du ikke vil la det gå på bekostning av ammingen
Jeg heier på deg uansett søsken eller ikke, vondt å miste så mange ganger
Ja, det blodsukkeret altså Har du diabetes til vanlig? Har du kontinuerlig blodsukkermåler i så fall? Jeg fikk beholde min da jeg mistet sist. Altså, jeg krevde det. Misdannelsen til englejenta vår kan være på grunn av dårlig regulert diabetes, så det skal vi ikke ha noe av igjen!
Datteren vår fikk diabetes for en liten måned siden, så nå driver jeg og regulerer for to, gitt Hjelper med insulinpumpe og kontinuerlig måler da

Tilslutt, takk for gode ord

 

[Dårris]

Trist å høre at flere har mistet så mange ganger
Har selv hatt 3 MA'er, og prøver og alt så fint ut, frem til vannscaning av livmor forrig uke! Da fant de "noe" på 1 cm i livmoren, som de kanskje tror konkurer med fosteret, og gjør at utviklingen stopper opp.... så nå venter jeg på operasjon til å fjerne det! Tørr ikke bli gravid føre det, orker ikke miste en gang til

Trist at du har mistet Men bra de har funnet noe som kan gjøres noe med!
Jeg har hatt både vannscanning og hysterosokopi, med normale funn. Så jeg holder en knapp på prednisolon, enn så lenge
Ønsker deg lykke til. Du kommer i mål, skal du se

 

[Dårris]

Jeg har totalt hatt fire MA (og to SA).

1. MA uke 10, begynte med brun blødning og fant ut på UL
2. SA uke 5, begynte å blø en uke etter positiv test
3. MA uke 9, fant det ut på tidlig ultralyd

Etter den tredje aborten hadde vi en prøvepause på 9-10 mnd og gikk gjennom utredning. Fikk vite at alt var normalt med oss og at jeg er såkalt "hyperfertil". Blir gravid raskt, men livmoren diskriminerer ikke mellom gode og dårlige egg. Jeg fikk resept på albyl-e som jeg brukte fra positiv test til uke 36 i det fjerde svangerskapet. Fikk til slutt en frisk, fullbåren baby

Jeg har nå mistet tre ganger igjen i prøvingen på nr 2. Jeg trodde jo vi hadde funnet løsningen med albyl-e siden det var det som fungerte sist. Denne gangen har jeg mistet i uke 9/10 to ganger og jeg har nettopp hatt en SA i uke 5+ ett eller annet. Nå skal vi ha en prøvepause igjen også skal jeg også spørre om å få prednisolon neste gang. Håper alle ting er fire denne gangen slik det var sist

Kjære vene. Med den merittlisten er jeg så glad for at dere kom i mål med førstemann! Så ergerlig også
at løsningen ikke fungerte med nr 2
Håper virkelig at alle gode ting er 4 for dere!!

 

[Luna94]

Trist at du har mistet Men bra de har funnet noe som kan gjøres noe med!
Jeg har hatt både vannscanning og hysterosokopi, med normale funn. Så jeg holder en knapp på prednisolon, enn så lenge
Ønsker deg lykke til. Du kommer i mål, skal du se

Tusen takk, og samme til deg ❤
Ja, glad de har funnet noe, selv om det er rart å si det og får vi bare håpe det hjelper!
Håper prednisolon gjør susen for din del

 

[Baby snart?]

Ok, så du gikk rett på 20 mg altså.. På fertilitetssenteret legger de opp til at man starter med lavdose for så å øke. Men merket du noe til at du startet så "høyt"?
Skjønner den greia med alder og at det er flere variabler som spiller inn altså. Og skjønner veldig godt at du ikke vil la det gå på bekostning av ammingen
Jeg heier på deg uansett søsken eller ikke, vondt å miste så mange ganger
Ja, det blodsukkeret altså Har du diabetes til vanlig? Har du kontinuerlig blodsukkermåler i så fall? Jeg fikk beholde min da jeg mistet sist. Altså, jeg krevde det. Misdannelsen til englejenta vår kan være på grunn av dårlig regulert diabetes, så det skal vi ikke ha noe av igjen!
Datteren vår fikk diabetes for en liten måned siden, så nå driver jeg og regulerer for to, gitt Hjelper med insulinpumpe og kontinuerlig måler da

Tilslutt, takk for gode ord

Jeg merket ingenting spesielt når jeg startet på 20 mg, har gjort det alle gangene. Hos Hausken starter man med 20 mg, trapper så ned til 10 ved innsett og så ned til 5 mg på testdag. Første gang mistet jeg før testdag, andre gang fortsatte jeg litt forbi testdag med 10 mg på eget initiativ fordi jeg hadde en mistanke om at prednisolon kunne hjelpe, men 10 mg var likevel ikke nok, så mistet noen dager senere.

Jeg har ikke diabetesdiagnose, men jeg innså da jeg fikk svangerskapsdiabetes at jeg har hatt problemer med blodsukkeret i årevis. Har følt meg dårlig (à la høyt blodsukker) etter hvert måltid og særlig når jeg har spist noe med raske karbohydrater og har levd ganske lavkarbo en stund før svangerskapet pga det. Etter fødselen så jeg at blodsukkeret fortsatt ble altfor høyt etter måltider, og jeg prøvde å spise vanlig mat slik at det skulle slå ut på langtidsblodsukkeret slik at jeg kunne få diagnose (ville jo da blitt type 2, selv om jeg har lav bmi). Det gav jeg ganske raskt opp siden jeg følte meg helt elendig på normalt kosthold og heller ville kose meg med babyen min enn å gå rundt med høyt blodsukker og dårlig form. Lever vel ganske ekstremt lavkarbo nå, spiser f.eks. ikke frukt, ikke brød, ikke ris, ikke pasta... Jeg prøvde å få kontinuerlig blodsukkermåler da jeg var gravid, men fikk ikke. Nå måler jeg ganske sjelden for jeg kjenner veldig godt når blodsukkeret blir for høyt, og spiser stort sett det samme (som jeg vet går bra) i de mengdene jeg vet går bra. Savner imidlertid insulin, for det var fint å kunne regulere blodsukkeret på den måten.

Huff, stakkars datteren din! Ikke så gøy å få diabetes når man er liten. Hjelper jo heldigvis litt med pumpe og kontinuerlig måling slik at det ikke blir så mange stikk. Er det type 1 eller type 2 du har? Husker du skrev at du lå høyt på glukosebelastning, men normalt langtidsblodsukker var det vel? Jeg fikk endelig mast meg til glukosebelastning, men da hadde jeg gått ned så mye i vekt etter graviditeten at jeg hadde mindre blodsukkerproblemer og ble redd for at det ikke skulle slå ut og at jeg ikke skulle få ny måling hvis problemene økte igjen. Jeg har derfor "spart" min glukosebelastning til senere i tilfelle jeg skulle legge på meg noen kg og få større problemer igjen.

Så leit at misdannelsen til englejenta deres kunne skyldes dårlig regulert blodsukker. Da er det kjempebra at du nå har kontinuerlig måling og full oversikt.

Når det gjelder prednisolon, kom jeg forresten over en tråd med en dame som opplevde sykdomsfølelse hver gang hun mistet, slik som oss, da jeg gjorde research. Har ikke link lenger, dessverre, men hun oppjusterte prednisolonen selv når hun begynte å føle seg dårlig og hun hadde kommet ganske langt i graviditeten på slutten av tråden. Jeg tok ikke sjansen på det selv, for syntes at 20 mg var en veldig høy dose i utgangspunktet, men så følte jeg meg heller ikke dårlig på den måten flere ganger enn da jeg antakelig mistet den ene.

Lykke til med forsøk, har stor tro på at prednisolon kan hjelpe deg også!

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Hei! Jeg har 1 SA og 4 MA bak meg. Vi er begge utredet uten at de har funnet noe. Hver abort har utartet seg forskjellig - fra liten brunrød blødning til ingen symptomer i det hele tatt. Alle var mellom uke 6 og uke 12. Etter 3 MA fikk jeg abyl-e og Litinus. Det holdt ikke. Prøvde så Prednisolon 20mg første trimester på neste graviditet så gradvis nedtrapping til uke 16(om jeg ikke huske feil) og det var kanskje det som skulle til. Har nå en liten gutt på 6 mnd. Prøver på en til nå

Vi har 2 teorier -
1.) enten er jeg hyperfertil så alt fester seg (blir alltid gravid på første forsøk). Da fester det seg egg som ikke er levedyktige.
2.) At jeg har en uoppdaget autoimmun sykdom og angriper graviditeten.

Anbefaler dr. s. Sand hos Oslo gynekologene hvis du er fra Oslo eller i nærheten. Han er en helt!