Dere med flere barn....

Pseudomamma

Elsker forumet
Sensommerbarna 2016
Septemberlykke 2016
Høsthjerter 2017
Hvordan var barn nr 2 i forhold til barn nr 1?
Vi har blitt litt bortskjemte med en sovebaby, vi slapp kolikk, og har generelt vært veldige heldige med en "snill" baby.
Er så redd for å få en kolikk baby med nr 2, en som bare vil bæres på, og som krever så mye av meg som mamma. Spesielt ettersom jeg har en til å ta vare på! Vil jo være den beste mulige mammaen for begge to
Skjønner at man kommer seg gjennom det når man står i det, men jeg kan vel knapt være den eneste som bekymrer seg?
Blir 14 mnd i mellom her så kommer jo til å ha to små samtidig
 
Du er ikke alene om å bekymre deg. Jeg er bombesikker på at vi får 2 kolikkbabyer eller noe når minstemann hjemme nå aldri var noe å "klage" på.
 
1.hadde kolikk frem til hun var 7 mnde. Nektet å spise, var mye inn og ut av sykehus.
2. Var en veldig enkel baby, sov, spiste, sov, smilte :p hadde hoftefeil og putebehandler til hun var over året..
spent på nr 3 :) håper vi slipper kolikk igjen. Med nr 1 var jeg alene de 6 ukene det sto på som værst ( mannen jobber på havet, 6 uker borte).. slitsomt!
 
Du er ikke alene om å bekymre deg. Jeg er bombesikker på at vi får 2 kolikkbabyer eller noe når minstemann hjemme nå aldri var noe å "klage" på.

Det er akkurat sånn jeg tenker også [emoji51] tenker at vi ikke kan skyte gullfuglen igjen liksom [emoji28]
 
Tenker på det samme, første har vært utrolig enkel å ha med å gjøre, sover og spiser godt. Veldig spent på nr 2
 
Det lurer jeg på også. Første spiste godt og var veldig tidlig ute i utviklingen, så "babytiden" ble ikke så lang. Det passet i grunn meg godt. Men de første 3 mnd (eller ikke de første 14 dagene ca) hylte han omtrent hver kveld mellom 21-24 ca, jeg følte vi prøvde alt. Det eneste som roet litt var vippestol eller bæring. Amme mer/mindre hadde ingen hensikt. Vi testet om han ikke tålte melk etter råd fra hs. Til slutt fant jeg ut at han ble litt bedre da jeg sluttet å spise sjokolade. Ja, jeg spiste noe sjokolade hver dag siden jeg var mongistrøtt. Men om det var pga sjokoladen eller om det var pga at han var blitt litt eldre. Jeg aner ikke. Vi var vel sånn omtrent akkurat på grensen til definisjonen på kollikk, uten at noen kalte det det. Han sov knapt på dagen heller. Kun når jeg trillet tur. Alle som hadde sovebabyer sa "søvn avler søvn", men jeg fikk jo aldri ungen til å sove føltes det ut som :P Unntakstilstander, haha. Heldigvis ble det veldig mye bedre etterhvert!!! Og da vi flytta da han var 4mnd og fikk eget rom sov han mirkuløst nok over natten (til 5-6 pupp og mer søvn). Så jeg ser vel egentlig bare for meg at det blir likt nå. Vi får noen måneder med total søvnmangel og mange trilleturer. Så jeg håper vinteren kommer sent :P Vurderer allerede nå å kjøpe meg et regntøysett nr 2 :P

Men jeg hører jo om så mange som har en av hver, men jeg tør liksom ikke å tro på det.
 
Tenker også endel på det. Vi har to gutter som har sovet fra 23 til 6 fra de bare var noen uker... litt mer legge styr med nr 1 en periode, mens nr 2 har sovet når jeg har sagt det er soving. Så hva blir nr 3...? Jeg føler virkelig flaksen er brukt opp :bored:
 
Eldste jenta var vi utrolig heldige med, hun sov rundt fra 4 uker og spiste godt hele veien. Var veldig tidlig i utvikling osv. Alle rundt oss sa at vi ikke viste hvordan det var å ha en baby, men vi fikk kjenne på det når lillesøster kom [emoji28] hun var helt låst i nakken, så vi gikk til manuellterapaut 19 ganger for å løsne på nakken, hun hadde kolikk og skrek i ett fra 17-22, attpåtil sov hun nesten aldri, måtte helst bli trillet eller vugget.. Så hadde hun selvfølgelig melkeallergi også, så de var virkelig som dag og natt, men nå føler jeg meg veldig rustet til nr 3, kan ikke bli så mye mer en lillesøster var [emoji23]
 
Førstemann sover fortsatt ikke. Han har vært travel og veldig "på" helt fra fødsel av, på både godt og vondt. Håper på en roligere nummer to, men forventer samme opplegget en gang til :)
 
Jeg har to fra før, og de var helt stikk motsatt av hverandre.
Førstemann (jente) var våken store deler av natten, og sov ikke om dagen. Ble tilbudt sovetabletter til henne fra helsestasjonen, men fikk meg ikke til i gi henne det. Ikke spiste hun heller, var mager, og stor bekymring hos helsesøster. Ikke kunne jeg legge henne fra meg for å gå på do, om hun så lå på gulvet ved bena mine, hun skrek seg blå. Dusje var bare å glemme! Jeg var fullstendig utslitt.:dead:
Andremann (gutt) var verdens roligste. Bare fornøyd, sov så lenge at jeg måtte gå og se st han pustet.:joyful: Spiste godt og var bare fornøyd.

Så disse to har vært to totalt forskjellige babyer!
 
Barn nr 2 var (og er) generelt mer fornøyd. Sov bedre også. Men begge to hadde perioder de grein mye og måtte bæres på. Har faktisk ikke tenkt så mye på hvordan det vil bli med nr 3. De andre er så store nå og klarer så mye selv at jeg håper jeg takler det greit om det blir en skrikebaby :p

Søvn er alfa og omega for både psykisk og fysisk helse i babytiden. Eneste jeg er helt bestemt på er at vi skal samsove i starten så jeg slipper å stå opp for amming. Tror det redda mye av barseltiden med nr 2. Man tåler så mye mer når man er iallfall nesten uthvilt :)
 
Ingen av mine har vært voldsomt sovebaby, men de har nå sovet en del. Ikke vært så enkle til å få til å falle i søvn på dagen. Minste ble bært mye, og nektet å sove på ryggen. Måtte enten sove på magen eller i bæresjal. 'Bodde' mye i bæresjal og elsket det. Ikke hatt kollikkunger, men aktive barn som var sosiale - og fra 6-7 mndr alder kjedet de seg hjemme og ville gjerne ut hver dag. 2 år og 3 mndr mellom mine. Jeg var i tillegg alene med de fra 3 mndr på vei - til minsta var ca 1 år. Man klarer hva man må :) Målet mitt var alltid å tilrettelegge for mest mulig søvn :) Så jeg samsov, og ammet i søvne :)
 
Back
Topp