Dere med flere barn

Lutzern

Lutzern

Februar 14 - miss trøtt
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Har lest om mødre som er redd for å ikke bli like glad i nr 2. Har du opplevd det?

Hvordan følte du kjærligheten endret seg når barn nr 2 kom? Ble det dobbelt så mye eller ble morskjærligheten delt i to?

Har du følt at du har blitt mer glad i nr 2 enn nr 1? At man blir så oppslukt av den nye babyen at forholdet til nr 1 blir dårligere.
 
For å være helt ærlig så var jeg litt redd for å bli mer glad i lillebror enn i storesøster. Han er "lett" å ha med å gjøre mens storesøster er midt i treårstrassen, trekker grenser så langt hun kan, og er ufordragelig, rett og slett... Jeg holder på å bli sprø!
Tre år er en grusom alder.

Jeg er utrolig glad i dem begge, men storesøster provoserer meg til de grader for tiden. Har vært utfordrende i minst fire-fem måneder nå.
 
Var aldri redd for det, og opplevde det heller ikke.

Ble vel heller dobbelt så mye tror jeg. Har aldri blitt mindre glad i nr. 1, heller mer, etter å ha sett han i rollen som storebror <3

Nei. Jeg føler jeg er like glade i dem begge to :)
 
Jeg var veldig redd for det. Og redd for at eldste skulle tro jeg ikke var glad i han når det kom ny baby:(
Og lurte på hvordan det skulle gå, siden han hadde hatt mamma og pappa for seg selv i 4,5 år.

Men eldste har forgudet mini fra dag en, og lille elsker storebroren sin. Det bare lyser søsken kjærlighet lang vei!!!! Så da smelter mamma hjertet da...

Og minste er som snytt ut av nesa på broren sin, så det var lett å bli forelsket i han også når han kom:)
 
  • Liker
Reactions: EJ
Merket ingen forskjell, var ikke redd for det heller. Gleder meg til å fylle hjertet med enda mer kjærlighet og det er så godt <3
 
Jeg var redd jeg ikke ville bli like glad i neste som første.
Det skjedde ikke, er like glad i alle barna mine.

Morsfølelsen har hverken blitt større, eller delt i flere biter.
Det har på en måte bare blitt videre
 
Var redd for det før nr 2 kom, men heldigvis er jeg like glad i alle 3☺ jeg trodde ikke det gikk ann etter nr 1 men mammahjertet har stor plass☺
 
Var litt redd jeg ikke skulle bli like glad i nr2. Men heldigvis ble jeg like forelsket da jeg fikk lillesøster på brystet <3 Føler at morskjærligheten doblet seg :)
 
Tenkte aldri slik og jeg elsker begge like høyt. Men vet om tilfeller hvor førstemann ikke er like "populær" lenger når det kommer søsken. Tror det er mer vanlig kanskje? Håper ikke det da..
 
Jeg var redd for det. Og en stund ble det sånn. Fødselsdep. Tøff start.

Fremdeles føler jeg meg som en lykkeligere mamma for nummer 1 og 3. Men jeg jobber med det.
 
Det var noe jeg tenkte mye over på forhånd, men ble ikke noe problem. Begge er fantastiske, og er SÅ glad i de begge to.

Det tok imidlertid litt tid før morsfølelsen kom med første. Hadde en tøff fødsel, og en del plager de første ukene med storesøster, så tok litt tid før jeg klarte å venne meg til morsrollen.. Men med lillebror kom det med en gang :)
 
Cosacita skrev:
For å være helt ærlig så var jeg litt redd for å bli mer glad i lillebror enn i storesøster. Han er "lett" å ha med å gjøre mens storesøster er midt i treårstrassen, trekker grenser så langt hun kan, og er ufordragelig, rett og slett... Jeg holder på å bli sprø!
Tre år er en grusom alder.

Jeg er utrolig glad i dem begge, men storesøster provoserer meg til de grader for tiden. Har vært utfordrende i minst fire-fem måneder nå.
Klikk for å utvide …

Godt å høre at flere tenker sånn som meg. Min 6-åring evner ikke å høre etter, og d er så forferdelig utmattende.
 
Tror ikke det skal bli et problem:)
 
Jeg har aldri vært redd for det, men må nok innrømme at jeg "favoriserer" litt.. Men det er nok fordi jeg har toåring i trassperiode, og en baby som er snill som bare det.. men jeg vet det kommer til å endre seg når eldste blir ferdig med trassen. Jeg elsker begge mine jenter like mye <3
 
Cosacita skrev:
For å være helt ærlig så var jeg litt redd for å bli mer glad i lillebror enn i storesøster. Han er "lett" å ha med å gjøre mens storesøster er midt i treårstrassen, trekker grenser så langt hun kan, og er ufordragelig, rett og slett... Jeg holder på å bli sprø!
Tre år er en grusom alder.

Jeg er utrolig glad i dem begge, men storesøster provoserer meg til de grader for tiden. Har vært utfordrende i minst fire-fem måneder nå.
Klikk for å utvide …
Har det akkurat på samme måte!!
 
Lillesnille:) skrev:
Tenkte aldri slik og jeg elsker begge like høyt. Men vet om tilfeller hvor førstemann ikke er like "populær" lenger når det kommer søsken. Tror det er mer vanlig kanskje? Håper ikke det da..
Klikk for å utvide …
Det kjenner jeg meg igjen i. Eller egentlig ikke populær, men det blir rett og slett mindre tid til nr 1 både ift nr 2 og ift slik det var før. Så kontakten er redusert, og da føler jeg vi er mindre close i hverdagen enn før. Men egentlig begynte det allerede i svangerskapet fordi jeg var så dårlig, sluttet derfor å leke med han og orket ikke så mye og var mye fraværende. Han har forandret seg mye de siste to årene og føler jeg har mistet han litt, men det var vel han som mistet meg litt først :(
 
Last edited:
Cosacita skrev:
For å være helt ærlig så var jeg litt redd for å bli mer glad i lillebror enn i storesøster. Han er "lett" å ha med å gjøre mens storesøster er midt i treårstrassen, trekker grenser så langt hun kan, og er ufordragelig, rett og slett... Jeg holder på å bli sprø!
Tre år er en grusom alder.

Jeg er utrolig glad i dem begge, men storesøster provoserer meg til de grader for tiden. Har vært utfordrende i minst fire-fem måneder nå.
Klikk for å utvide …
Beckymams skrev:
Godt å høre at flere tenker sånn som meg. Min 6-åring evner ikke å høre etter, og d er så forferdelig utmattende.
Klikk for å utvide …
Mita skrev:
Jeg har aldri vært redd for det, men må nok innrømme at jeg "favoriserer" litt.. Men det er nok fordi jeg har toåring i trassperiode, og en baby som er snill som bare det.. men jeg vet det kommer til å endre seg når eldste blir ferdig med trassen. Jeg elsker begge mine jenter like mye <3
Klikk for å utvide …
Sjuåringen min er egentlig veldig "snill", men merker jeg har mindre tolmodighet når jeg har fullt opp med yngste allerede.
 
Jeg har nok kjent litt på det. Med nr 1 fikk jeg en alvorlig fødselsdepresjon, så når nr 2 kom og alt gikk strålende glemte jeg alle andre. Det var kun han og meg. Jeg var så forelsket.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp