Dere me kronisk syke menn...

talata

talata

Forumet er livet
Hvordan er deres hverdag?

Da jeg traff mannen var han i full jobb, og hadde 2-3 ekstra jobber. Da vi flyttet sammen, hjalp han masse til hjemme, jeg gjorde nesten ingenting. Men etter ca 2 år bynnte han å klage på vondt i nakken, men legene kunne ikke finne noe. Dette eskalerte til at havle kroppen hans sovner bort, han har ikke krefter i armene (eller henda) det verker i hele kroppen,ansiktet hans dovner bort og han er kvalm hele tiden. Legen hans har kjørt på me medisiner, noe som resulterte i magesår, osv. Han har måttet kutte ut ekstra jobbene sine, å byttet hovedjobb. Han gjør nesten ikke noe her hjemme, orker ingenting, sovner på sofaen etter middag, og våkner når han ska flytte over i senga..

Legene tror han har nerver i klem + wiplash skade fra en ulykke for mange år siden.

Før så kunne vi sitte en hel kveld å bare massere hverandre, men nå har jeg ikke blitt massert på 2 år, for han eier jo ikke krefter, å får vondt, jeg kan ikke massere han pga vondten... Å han er jo mann da, så han syter masse... Jeg vet han prøver å kontrollere det men..

Kjenner at dette bynner å bli ganske slitsom altså[&o] Ikke at jeg ska gå i fra han eller noe, men jeg vil ha mannen min tilbake....

Følte vel i grunnen bare for å syte å klage litt.
 
Min mann har leddgikt evnt muligens fibromyalgi. Har perioder med store smerter, men velger å jobbe, stole på Gud, og be for at smertene skal bli mulige å håndtere. Noen ganger sykemelder han seg en uke innimellom, men det er heller skjelden egentlig.

Jeg ser jo at han har mye vondt stakkar, men er sikkert ikke alltid flink å ta hensyn, han må delta på linje med oss andre i huset. Klarer han sitte og spille wow, får han rydde og!
 
 
jeg går selv med kroniske nakkemserter og har mindre styrke i armene og slikt pga wiplash skade, men jeg må bare gjøre litt i huset og slikt uansett. En må bare prøve å gjøre ting og bitte tennene sammen for å gjøre det.
En del av hobbyene mine har dermed havnet en del på hylla pga dette

Så greit at en slitter med smerter og etc men en må kune prøve å forstå og gjøre så en kan gjøre litt om det så bare er å brette sammen noen klær eller gå ut med søppel, er i hvertfall min mening
 
Kronisk og Kronisk.. mannen min har diabetes, og er blandt de 2% av diabetikerene som ikke kjenner følingene.
Når han får føling så blir han som en "dritings" 3-åring i trass. Nekter å samarbeide og nekter å spise. Ender opp med at jeg enten må la han gå til han er så "borte" at han ikke klarer å gjøre motstand, eller så må vi tilkalle ambulanse.

Han trenger mye hvile, og mye søv for å unngå føling. Er ofte kjipt når han brenner alt kruttet på jobb. Var 20% sykemeldt ei tid, da jobba han litt kortere dager, det fungerte veldig bra.

Men det fører til at hverdagen ofte er vanskelig å planlegge..vet aldri om vi kommer oss ut døra når vi skal eller om vi må bruker timer på å få opp b.s
-er veldig vanskelig å reise vekk. Er alltid avhengig av å finne noen som kan "rykke ut" å sjekke om alt er bra hjemme hos oss når han ikke svarer til "faste" tider osv.

Har opplevd å sitte 80mil hjemmefra i en buss med 40 svømmere..med en mann i føling hjemme og små barn hjemme med han...ingen god følelse!!!

Føler ofte at " det var ikke dette som sto i kontrakten da vi giftet oss"

I perioder er det veldig slitsom og har vært inne på tanken at det nok ville vært enklere å være alenemor til 5..enn "mamma til 6".

Men nå er det nå engang bare sånn det er hos oss..så får vi prøve å gjøre det beste ut av det [:)]
 
Min mann har epilepsi og i begynnelsen av forholdet vårt falt han om titt og ofte.. Han får ikke krampeanfall, men faller bort og kan skade seg når han faller.. Men han er en av de heldige, i 2009 på høsten ble han operert og fikk fjernet området i hjernen som forårsaker anfallene. Perioden etter operasjonen var veldig hard, han kunne ikke gjøre noe hjemme, var fullt sykemeldt og tildels deprimert.. Han kunne ikke passe gutten vår og det endte tilslutt med at jeg måtte bytte jobb (jobbet 3 punkts turnus, og fikk tilrettelegging slik at jeg slapp helger og kvelder, men tilslutt satte arbeidsgiver foten ned og ville ikke gi mer tilrettelegging) slik at jeg begynte i en jobb som ikke kan sies å være drømme jobben... Men, man gjør det man må for å få det til å gå rundt, og nå er han i full jobb igjen og kan gjøre mye mer enn før... Nå trener han bl. a noe han ikke kunne gjøre før pga det utløste anfall, og han kan gjøre alt i og rundt huset og gutten vår er mer pappagutt enn noensinne.... Han går fortsatt på medisiner som gjør han litt sløv, hukommelsen er ikke på topp og han sliter litt med språket (han leter ettter ordene, tar noen ganger lang tid å komme fram til hva han vil osv..) men alt i alt har operasjonen vært verdt det. Nå slipper jeg å være redd for at han skal falle om når han er alene med gutten vår og han er overlykkelig for at han har fått sertifikatet tilbake... Det er visst gjennom motgang man blir sterk, og det har iallefall vært tilfellet for oss.. I mai i fjor giftet vi oss og har nr 2 på vei nå - er kjempelykkelig sammen med mannen jeg elsker!!!
 
Gubben har migrene og er mye plaget av den igrunn. Han kan ha gode uker og dårlige uker hvor han kan være sengeliggende i mange dager. Han er hjemmeværende btw og har prøvd mye forskjellig tilrettelegging i arbeid.

Når han har dårlige dager må jeg gjøre alt og det er helt greit, stakkar han blir skikkelig dårlig [:(]
Han har hatt det i mange år så det er jo bare å tilpasse seg. Begynner på jobb igjen i april og han er jo hjemme med snuppa og det er jo kjempekjekt for henne [:D]
 
Sambo har leddgikt. Han har hatt det siden han var 11år. Vant med at han føler seg litt syk daglig, men han syter aldri. Han har noen bra perioder og noen dårlige perioder. Han har fast jobb som typograf i avisa, og jobber hver dag. Men det hender han er sykemeldt i noen dager/uker i slengen. Spesielt hvis han har betennelse i fingrene og håndleddene. Det er jo verst siden jobben hans er foran datamaskinen. Men når han ikke er sykemeldt gjør han husarbeid osv. selv om han kanskje har litt feber og vondt i leddene. Har en spesiell og original mann
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp