Deprimert

[LilleMyy90]

Må bare få det ut. Jeg har rett og slett gått på en smell! Jeg og samboer flytter når vi startet på skolen. 4 timer unna der vi kommer fra, vi kjente ingen, kjente ikke til stedet og hadde nærmeste familie der vi kom fra. Fikk jo venninner på skolen og vi hadde det bra tross at plassen er liten og ligger litt nedi en dump med lang avstand fra kysten, der jeg er fra er det kyst så langt øye kan se. Det gikk helt fint frem til jeg fikk baby. Nå føler jeg meg så alene og deprimert. Samboer er på skole og jobb hele tiden, skolevenninene mine har mye skole og jeg sitter i sofaen dag inn og dag ut og går små turer i den tette, tåkefylte, lille byen. Jeg gikk på en skikkelig smell og var rett og slett helt fra meg.. Fikk mamma til å komme å hente meg og lille for 2 dager siden, nå er jeg ute hele tiden i nydelig vær, langs kysten, med venninner som også har baby og familie. Jeg fikk tilbake energien med en gang og ble super lykkelig igjen og vi koser oss. Nå gleder jeg meg til samboer kommer om 5 dager. Men gruer meg til vi skal tilbake..
Måtte bare få syte litt, jeg var virkelig LANGT nede.. Noen flere som har opplevd lignende?

 

[Mrs. Tiger]

Uff da, du kan da vell være en stund på hjemplassen - gjør det som gjør deg godt- det er kjæmpeviktig. Ring jordmortjenesten der du bor og hør om det er satt opp noen barselgruppe du kan delta i. Forklar helsesøster/JM hvordan du har det. Her hvor jeg bor er det barselgruppe, og dette er ikke store plassen søk på Facebook om det finnes barselgruppe 2015 for denne plassen. Det er godt å komme seg ut av huset iblant å treffe folk i samme situasjon som deg selv (hjemme i permisjon). Håper det ordner seg!!
Klem

 

[Lanterne]

Signerer Mrs.Tiger! Snakk med helsestasjonen, både ang. barselgruppe og for å snakke med helsesøster. Viktig at du ikke går med dette alene.

Skjønner godt at du syntes det er tungt når du er alene hele dagen. Man trenger kontakt med andre mennesker, særlig når man sitter i en helt ny tilværelse med en liten en.

 

[Steph87]

Må bare få det ut. Jeg har rett og slett gått på en smell! Jeg og samboer flytter når vi startet på skolen. 4 timer unna der vi kommer fra, vi kjente ingen, kjente ikke til stedet og hadde nærmeste familie der vi kom fra. Fikk jo venninner på skolen og vi hadde det bra tross at plassen er liten og ligger litt nedi en dump med lang avstand fra kysten, der jeg er fra er det kyst så langt øye kan se. Det gikk helt fint frem til jeg fikk baby. Nå føler jeg meg så alene og deprimert. Samboer er på skole og jobb hele tiden, skolevenninene mine har mye skole og jeg sitter i sofaen dag inn og dag ut og går små turer i den tette, tåkefylte, lille byen. Jeg gikk på en skikkelig smell og var rett og slett helt fra meg.. Fikk mamma til å komme å hente meg og lille for 2 dager siden, nå er jeg ute hele tiden i nydelig vær, langs kysten, med venninner som også har baby og familie. Jeg fikk tilbake energien med en gang og ble super lykkelig igjen og vi koser oss. Nå gleder jeg meg til samboer kommer om 5 dager. Men gruer meg til vi skal tilbake..
Måtte bare få syte litt, jeg var virkelig LANGT nede.. Noen flere som har opplevd lignende?

Hvordan går det med deg?

 

[LilleMyy90]

Hvordan går det med deg?

Det går veldig fint jeg er fortsatt hjemme og skal være her hele påsken. Ble bedre første dagen, det hjalp veldig å komme hjem en tur. Har vært mye ute å trillet med venninner, vært på bytur i finværet og laget god mat med mamma og bare slappet av. Merker også stor forskjell på lille snuppa, hun er mye roligere. Vi koser oss masse og ser lysere på at vi skal reise tilbake etter påsken. Skal på helsestasjonen dagen etter vi kommer hjem, tenkte å melde meg inn i barselgruppe da, så får vi se om det er noe for oss (takk for tipset til dere som foreslo det).

 

[Steph87]

Det går veldig fint jeg er fortsatt hjemme og skal være her hele påsken. Ble bedre første dagen, det hjalp veldig å komme hjem en tur. Har vært mye ute å trillet med venninner, vært på bytur i finværet og laget god mat med mamma og bare slappet av. Merker også stor forskjell på lille snuppa, hun er mye roligere. Vi koser oss masse og ser lysere på at vi skal reise tilbake etter påsken. Skal på helsestasjonen dagen etter vi kommer hjem, tenkte å melde meg inn i barselgruppe da, så får vi se om det er noe for oss (takk for tipset til dere som foreslo det).

Herlig at du har det bedre jeg har det nemlig på samme måte, mannen min fikk magevirus dagen jeg fødte og var syk i 2 uker. Vi bodde på hvert vårt rom, jeg fikk ingen avlastning og sov i snitt totalt 1,5 t i døgnet. Holdt på å gå på veggen og gråt hver eneste dag
Etterhvert som vi fikk besøk (har ingen familie i nærheten..) ble det bedre og mannen min får avlastet meg noen timer hver dag så jeg får hentet meg sånn halvveis inn
Men det er tøft å ikke ha noen rundt seg, det har jeg kjent skikkelig på!
Tok kontakt med helsesøster og hun ba meg ta en test på nettet for å sjekke om jeg var deprimert.. Ikke akkurat god oppfølging. Hun sa jeg var så ressurssterk at jeg ikke var deprimert, jeg måtte bare få meg litt søvn så ordnet det seg..
Makan.

 

[LilleMyy90]

Herlig at du har det bedre jeg har det nemlig på samme måte, mannen min fikk magevirus dagen jeg fødte og var syk i 2 uker. Vi bodde på hvert vårt rom, jeg fikk ingen avlastning og sov i snitt totalt 1,5 t i døgnet. Holdt på å gå på veggen og gråt hver eneste dag
Etterhvert som vi fikk besøk (har ingen familie i nærheten..) ble det bedre og mannen min får avlastet meg noen timer hver dag så jeg får hentet meg sånn halvveis inn
Men det er tøft å ikke ha noen rundt seg, det har jeg kjent skikkelig på!
Tok kontakt med helsesøster og hun ba meg ta en test på nettet for å sjekke om jeg var deprimert.. Ikke akkurat god oppfølging. Hun sa jeg var så ressurssterk at jeg ikke var deprimert, jeg måtte bare få meg litt søvn så ordnet det seg..
Makan.

Uff, kjenner meg veldig igjen. Jeg også gråt mye, hver kveld. Kanskje det har noe å si at man får en litt ekkel start også? Jeg hadde det så fælt på sykehuset, bodde på 4 manns rom bak en liten gardin og fikk ikke ha besøk av noen andre enn samboer noen timer daglig. Måtte også hviske når vi snakket og jordmødrene var ikke til noe særlig hjelp, jeg hadde sår på nipplene og slet med å sove, følte meg så alene. Når vi dro hjem måtte samboer tilbake på skolen, var i praksis og kunne ikke ta noe fri. Sov også noen netter på gjesterommet med lillesnuppa fordi jeg ikke fikk til sove i vår seng. En lite kjekk start, og det ble ikke så mye bedre når jeg ikke hadde noe familie eller ett sosialt nettverk rundt meg. Håååper det blir bedre når vi kommer hjem etter påske, det hjalp iallefall veldig å komme hjem tenkte at jeg måtte være deprimert, såg ikke lyst på noe og var super sliten.

Veldig rart at du ikke har fått bedre oppfølging. Det er vell en helt normal ting å oppleve, og en grusom ting å gå rundt med viss man ikke får hjelp eller at det går over jeg har ikke søkt hjelp, men det var neste steg viss det ikke hjalp å dra hjem.