D
Deppajeg?
Guest
Noen her som har vært deprimert? Hvordan merket du det? Hva gjorde du "med det"?
Prinsessemamma`n
Flørter med forumet
Hei 
Jeg hadde mye depresjoner fra jeg var 13 til jeg var 23! Det er ingen ting som gleder deg, man gråter mye uten noen grunn, sover dårlig, mange mister matlyst, blir fort sint og man har tendens til å isolere seg. Jeg gikk til psykiater, psykolog og psykiatrisk sykepleier .Hva sliter du med da?
Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Jeg hadde mye depresjoner fra jeg var 13 til jeg var 23! Det er ingen ting som gleder deg, man gråter mye uten noen grunn, sover dårlig, mange mister matlyst, blir fort sint og man har tendens til å isolere seg. Jeg gikk til psykiater, psykolog og psykiatrisk sykepleier .Hva sliter du med da? Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Babyglede
Elsker forumet
Hos meg var det kun negative tanker, type ingen er gla i meg, ingen bryr seg, ingen vil noen kan elske meg osv. Ville ikkje ut av senga, tilbrakte alle kveldene på sofaen osv. Men eg hadde det stort sett kun om høst/vinter.
Det som hjalp for meg, var blant annet at eg visste det roa seg når våren kom. Og prøvde å presse meg ut av døra om høsten, gå ein tur osv. Og viktigst av alt, åpenhet. Alle mine nærmeste veit alt om mine depresjoner, og dei veit kortid eg har gode og dårlige dager. Eg legger ikkje skjul på det, og snakker veldig mykje om det. Og det er det som hovedsaklig får meg gjennom det.
Det som hjalp for meg, var blant annet at eg visste det roa seg når våren kom. Og prøvde å presse meg ut av døra om høsten, gå ein tur osv. Og viktigst av alt, åpenhet. Alle mine nærmeste veit alt om mine depresjoner, og dei veit kortid eg har gode og dårlige dager. Eg legger ikkje skjul på det, og snakker veldig mykje om det. Og det er det som hovedsaklig får meg gjennom det.
Har vært testet og påvist "lett deprimert", som ifølge lege rammer oss alle fra tid til annen. Hadde det veldig dårlig med meg selv, ville ikke møte andre, for da følte jeg meg bare verre, og ingenting mannen sa hjalp. Villr bare ligge og se på tv, ville ikke ha mat engang. Håpløst. Så jeg gikk og snakka med legen fast annenhver uke for å få ut tankene, det hjalp
Sent from my GT-I9505 using Tapatalk
Sent from my GT-I9505 using Tapatalk
Ble deprimert etter jeg fikk vesla. Hadde en super leg som henviste meg til dps og familieterapeut. Løsningen ble tilslutt medisiner. Ville bare ligge i senga og gråte.
Jeg ble sjukemeldt for depresjon i våres, da hadde jeg hatt det tungt siden før jul. Det var vel hovedsaklig jobben som gjorde meg deprimert, i tillegg til at jeg mistet store deler av mitt sosiale nettverk.
Det ble en ond sirkel hvor jeg ikke orket noen ting, annet enn å gå på jobb.
men jeg hatet jobben min mer og mer, likte ikke å prate med kollegaene mine og ville helst ha pause alene.
Jeg ville bare grave med ned under dyna og aldri gå ut. Jeg sleit med å sove, tenkte negativt om alt. Hele livet mitt så bare mørkt ut, og jeg klarte ikke se det positive i noen ting.
jeg gikk til slutt til fastlegen min og sa at jeg trodde jeg var deprimert. Han stilte meg mange spørsmål som jeg antar er symptomer på depresjon, og jeg svarte ja på alle sammen.
Det var han som foreslo at jeg skulle sykemeldes, jeg trodde ikke det var så alvorlig men det hjalp veldig. Selv om jeg slet litt med dårlig samvittighet de første dagene.
Var sykemeldt 100% i tre uker, og så 50% i to uker før jeg begynte å jobbe igjen.
rakk ikke jobbe så veldig mye før jeg fikk lungebetennelse og ble sykemeldt i 4 uker til, så vet ikke helt hvordan det hadde gått hvis jeg hadde jobba videre.
Fikk ny jobb rett etter sommeren, og nå har jeg det definitivt mye bedre
Klarer å tenke positivt og ser lyst på livet igjen
Det ble en ond sirkel hvor jeg ikke orket noen ting, annet enn å gå på jobb.
men jeg hatet jobben min mer og mer, likte ikke å prate med kollegaene mine og ville helst ha pause alene.
Jeg ville bare grave med ned under dyna og aldri gå ut. Jeg sleit med å sove, tenkte negativt om alt. Hele livet mitt så bare mørkt ut, og jeg klarte ikke se det positive i noen ting.
jeg gikk til slutt til fastlegen min og sa at jeg trodde jeg var deprimert. Han stilte meg mange spørsmål som jeg antar er symptomer på depresjon, og jeg svarte ja på alle sammen.
Det var han som foreslo at jeg skulle sykemeldes, jeg trodde ikke det var så alvorlig men det hjalp veldig. Selv om jeg slet litt med dårlig samvittighet de første dagene.
Var sykemeldt 100% i tre uker, og så 50% i to uker før jeg begynte å jobbe igjen.
rakk ikke jobbe så veldig mye før jeg fikk lungebetennelse og ble sykemeldt i 4 uker til, så vet ikke helt hvordan det hadde gått hvis jeg hadde jobba videre.
Fikk ny jobb rett etter sommeren, og nå har jeg det definitivt mye bedre
Klarer å tenke positivt og ser lyst på livet igjen
Jeg har hatt tilbakevendende depresjoner siden jeg var barn.
Kan skrive under på masse av det de andre forteller om symptomer.
Det som hjalp for meg, er å kjenne meg selv.
Jeg vet hva som bruker å få meg nedfor og jeg prøver derfor å unngå det jeg vet ikke er bra for meg.
F.eks vet jeg at hvis jeg presses for mye på feil måte, så blir jeg dårligere, og da trenger jeg støtte rundt meg.
Men vet også at det går over, og jo fortere jeg får hjelp og setter igang med tiltak, jo fortere går det over.
Tidvis har jeg også gått på medisiner for å gjøre det lettere å komme ut av depresjonen, og de hjalp.
Kan si et par ting til som funker for meg også:
* akseptere at alle er forskjellige og at det som funker for "Frk.Perfekt" ikke nødvendigvis funker for meg, og det trenger jeg ikke føle meg dritt for.
* å ta et dypdykk inn i meg selv (med hjelp av andre (eks. psykolog, venner, lege) eller alene) for å finne styrkene mine og positive ting med livet mitt.
Når man er deppa, ser man det ofte ikke.
Så å skille mellom fakta og følelser og innse at jeg ikke ER alle de tingene jeg føler om meg selv, men kan og gjør masse bra, det hjalp.
* Å snakke. Snakke,snakke og atter snakke.
Når vennene mine vet at jeg har en dårlig periode, så føles det ikke like ille heller. Da kommer jeg ofte fortere "over det" fordi jeg ikke må skjule det på toppen av selve depresjonen.
Kan skrive under på masse av det de andre forteller om symptomer.
Det som hjalp for meg, er å kjenne meg selv.
Jeg vet hva som bruker å få meg nedfor og jeg prøver derfor å unngå det jeg vet ikke er bra for meg.
F.eks vet jeg at hvis jeg presses for mye på feil måte, så blir jeg dårligere, og da trenger jeg støtte rundt meg.
Men vet også at det går over, og jo fortere jeg får hjelp og setter igang med tiltak, jo fortere går det over.
Tidvis har jeg også gått på medisiner for å gjøre det lettere å komme ut av depresjonen, og de hjalp.
Kan si et par ting til som funker for meg også:
* akseptere at alle er forskjellige og at det som funker for "Frk.Perfekt" ikke nødvendigvis funker for meg, og det trenger jeg ikke føle meg dritt for.
* å ta et dypdykk inn i meg selv (med hjelp av andre (eks. psykolog, venner, lege) eller alene) for å finne styrkene mine og positive ting med livet mitt.
Når man er deppa, ser man det ofte ikke.
Så å skille mellom fakta og følelser og innse at jeg ikke ER alle de tingene jeg føler om meg selv, men kan og gjør masse bra, det hjalp.
* Å snakke. Snakke,snakke og atter snakke.
Når vennene mine vet at jeg har en dårlig periode, så føles det ikke like ille heller. Da kommer jeg ofte fortere "over det" fordi jeg ikke må skjule det på toppen av selve depresjonen.