usikker...
Første møte med forumet
Hei,
jeg begynner å lure på om jeg kanskje er deprimert.
Har tenkt lenge på å spørre legen om det, men er redd for å bli avfeid som en oppmerksomhetssyk hypokonder.. Går allerede ofte til legen pga smerter..
Jeg har dessuten store problemer med å snakke åpent om følelser, så er redd for å bare bli sendt videre til en psykolog med flere måneders ventetid..
Jeg tror min samboer også har tenkt samme tanken, fordi han kommenterte i går at han ikke kjenner meg igjen lengre. Jeg kjenner ikke igjen meg selv lengre, en gang. Dette har pågått ganske lenge, og blir egentlig bare verre.
Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal forklare det, en gang. Er konstant sliten. Utslitt. Føler ingen glede overhodet, mer en følelse av håpløshet. At jeg ikke duger til noe, og er bare i veien.
Humøret mitt er helt på bånn, og jeg blir sur og tverr for ingenting. Har store problemer med å sove på kvelden fordi jeg tenker og grubler på alt. Det blir en ond sirkel, fordi jeg er aldri uthvilt når jeg står opp..
Hus og hjem har jeg begynt å gi blaffen i, fordi jeg ikke orker. Og jeg som egentlig elsker å innrede og planlegge.
Det kan komme et blaff av glede og entusiasme innimellom, men det går fort over, og da faller jeg enda lengre ned igjen.
Selvtilliten er ikke-eksisterende, og jeg ødelegger rett og slett forholdet vårt sånn som jeg holder på.
Kan noen være så snill og fortelle meg hva jeg kan gjøre...? Makter ikke å ha det slik lengre...
jeg begynner å lure på om jeg kanskje er deprimert.
Har tenkt lenge på å spørre legen om det, men er redd for å bli avfeid som en oppmerksomhetssyk hypokonder.. Går allerede ofte til legen pga smerter..
Jeg har dessuten store problemer med å snakke åpent om følelser, så er redd for å bare bli sendt videre til en psykolog med flere måneders ventetid..
Jeg tror min samboer også har tenkt samme tanken, fordi han kommenterte i går at han ikke kjenner meg igjen lengre. Jeg kjenner ikke igjen meg selv lengre, en gang. Dette har pågått ganske lenge, og blir egentlig bare verre.
Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal forklare det, en gang. Er konstant sliten. Utslitt. Føler ingen glede overhodet, mer en følelse av håpløshet. At jeg ikke duger til noe, og er bare i veien.
Humøret mitt er helt på bånn, og jeg blir sur og tverr for ingenting. Har store problemer med å sove på kvelden fordi jeg tenker og grubler på alt. Det blir en ond sirkel, fordi jeg er aldri uthvilt når jeg står opp..
Hus og hjem har jeg begynt å gi blaffen i, fordi jeg ikke orker. Og jeg som egentlig elsker å innrede og planlegge.
Det kan komme et blaff av glede og entusiasme innimellom, men det går fort over, og da faller jeg enda lengre ned igjen.
Selvtilliten er ikke-eksisterende, og jeg ødelegger rett og slett forholdet vårt sånn som jeg holder på.
Kan noen være så snill og fortelle meg hva jeg kan gjøre...? Makter ikke å ha det slik lengre...