Depressive følelser og hormoner

[Arktis]

Jeg gikk på Letrozol denne syklusen og satte Ovitrelle for å få EL på CD12. I dag er jeg på CD15, men tempen min har ikke steget og jeg er helt ærlig litt redd for at sprøyta ikke har funket.

Men det er ikke det verste problemet mitt i dag. Jeg er så lei meg. Først gikk jeg ned i et dypt, sort hull etter at tempen ikke hadde steget som forventet i dag tildlig, og jeg klarer ikke komme meg opp igjen. Jeg gråter på jobb, jeg gråt da vi var på sushibuffet, jeg gråter mens jeg retter elevtekster.

Hver minste lille ting som går meg i mot, enten på jobb, rent praktisk eller hjemme. Jeg orker ikke bevege meg, vil bare sitte stille. Jeg orker ikke lyder, ikke mennesker (annet enn samboeren min), orker ikke gå noe sted, men gråter bare av å sitte rolig også. Jeg klarer ikke sette ord på hvorfor jeg gråter, men alt kjennes rett og slett så meningsløst ut. Jeg ser ikke poenget med å dra på jobb i morgen, med å dusje, spise eller gjøre hverdagslige gjøremål. Jeg føler avsky for mitt eget reaksjonsmønster og får angst for å miste mannen min, vennene mine, får angst for at noe skal skje familien min, gråter fordi jeg savner foreldrene mine... alt er en salig røre av høy puls, tårer og klump i halsen.

MEN. Jeg vet at dette er hormonelt, fordi det kommer så plutselig og fordi jeg overhodet ikke har slike anlegg ellers. Jeg er frisk, i god form, ressurssterk, blid og utadvendt og glad i å være i aktivitet.
Kan noen være så snill å si at dette er vanlig? Jeg føler meg så alene om å ha det sånn, som om jeg er den eneste som synker så voldsomt langt ned i løpet av syklusen.

 

[ims]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Synes det er veldig tøft å være i prøveperioden, og har nok fått litt sjokk over at den minste ting skulle gå så inn på meg - også så fort etter p-pilleslutt
Går i kjelleren over tempen hver dag nesten og har alle mulige tanker og redsler om at det er noe galt. Jeg er en forholdsvis følsom person fra før, men nå er det superforsterket. Er som en berg- og dalbane med flest daler
Heldigvis har jeg en helt utrolig samboer og kan snakke med han om alt. Selv om han ikke forstår alt, så lytter han tålmodig og kommer med trøstende ord
Tenker noen ganger at jeg nok ikke hadde vært så negativ hvis jeg ikke hadde vært her på forumet, drevet med temping og testing - heller lykkelig uvitende? Men på en annen side lærer jeg masse her, og det er godt å ha et annet sted å lufte seg enn til samboeren hele tiden.

 

[krølle...]

Både letrozol og ovitrelle har depresjon som kjent bivirkning, vanligst med letrozol... snakk med gyn eller fastlegen din om det!! Det er hjelp å få [emoji1303] Ønsker deg masse lykke til! Håper du får spire snart, så du slipper flere medisinrunder

 

[Arktis]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Synes det er veldig tøft å være i prøveperioden, og har nok fått litt sjokk over at den minste ting skulle gå så inn på meg - også så fort etter p-pilleslutt
Går i kjelleren over tempen hver dag nesten og har alle mulige tanker og redsler om at det er noe galt. Jeg er en forholdsvis følsom person fra før, men nå er det superforsterket. Er som en berg- og dalbane med flest daler
Heldigvis har jeg en helt utrolig samboer og kan snakke med han om alt. Selv om han ikke forstår alt, så lytter han tålmodig og kommer med trøstende ord
Tenker noen ganger at jeg nok ikke hadde vært så negativ hvis jeg ikke hadde vært her på forumet, drevet med temping og testing - heller lykkelig uvitende? Men på en annen side lærer jeg masse her, og det er godt å ha et annet sted å lufte seg enn til samboeren hele tiden.

Kjenner meg igjen i dette. Samboeren min vil at jeg skal slutte å tempe, han sier han blir stresset av det han også Men gyn sier at det ikke er noen vits for meg å bruke EL-tester, jeg føler at jeg har null kontroll over kroppen og ingen oversikt i det hele tatt. Kanskje er det lurt å lene seg tilbake og vente for å se, jeg har satt Ovitrelle som avtalt med legen, ligget sammen på de dagene vi fikk beskjed om (haha!), noe mer føler jeg ikke at jeg kan gjøre.

Har ligget på kjøkkengulvet med ansiktet trykt ned i parketten en stund nå, håper inderlig dette er bedre i morgen.