Depresjoner

Atims

Atims

Blir kjent med forumet
Heisann.
Jeg sliter en del med depresjoner om dagen. Det skal ingenting til før jeg går i grininga, å da kan jeg ligge å bælje i flere timer, gjerne når jeg er alene på natta. Krangling og diskutering fyrer meg opp med en gang, og hvis jeg f.eks krangler med mamma så er det faktisk såpass at jeg har lyst til å kjøre bilen inn i en fjellvegg, fordi alt virker håpløst.
Jeg jobber fult og går skole i tillegg, så det sier seg selv at jeg er sliten..
Hva gjør man med sånt? Kan legene gjøre noe? Noen som har noe tips til meg? Jeg blir gal, jeg orker ikke den grininga og frustrertheten lenger, jeg kjenner mange ganger at jeg bare vil legge meg ned og sove, ikke våkne igjen..
 
Uff, stakkars deg! Du kan ikke ha det lett :/ Det eneste rådet jeg kan gi er å ta kontakt med jordmor fort som fy, de skal vite mye om depresjoner. Depresjoner under graviditeten og etterpå er mye vanligere enn man tror. Håper du får den hjelper du trenger :) Stor klem til deg!
 
Dette var ikke helt ukjent, nei.. Har for tida kommet meg opp fra den værste gropa, som jeg har liggi i en stund nå.. Jeg sa ifra til JM og lege (som skal hjelpe meg), det gjorde så jeg slappet av og hjalp en god del.

Men høres ut som du har veldig mye å gjøre.. Har du mulighet til å utsette skole? Eller sykemelde deg fra jobb i samsvar med lege?
 
Tusen takk, begge to..
Piletre: Har ingen mulighet for å utsette skolen, da må jeg ta alt på nytt.. Så jeg må bare fortsette nå. Skal ringe til legen i morgen å høre hva jeg skal gjøre, jeg orker ikke gå sånn lenger.. Det er ordentlig slitsomt, rett og slett!
 
Godt du skal ta kontakt med legen.... viktig å ha noen du kan snakke med. Ikke lett å ha det sånn. Sender deg en god klem
 

saya2009og2012 skrev:
Godt du skal ta kontakt med legen.... viktig å ha noen du kan snakke med. Ikke lett å ha det sånn. Sender deg en god klem

Tusen takk.
Er greit å få ut litt iblant,ja..
Klem tilbake :)
 
bra du tar tak i det og skal til legen. jeg har slitt lenge og jm sendte meg til samtaler med jevne mellomrom. kjenner ikke glede over noe, savner følelsen av å være glad.. tror det viktigste å gjøre er å være ærlig med seg selv og søke hjelp.. de tar det veldig seriøst, spesielt når man er gravid føler jeg.. lykke til...
 
Takk for svar.
Det har gått noen dager nå å ikke blitt noe bedre, fikk telefon fra legesenteret i dag så jeg skal dit i morgen.. Blir godt å få lufta ut litt, tror jeg..
 

Atims skrev:
Takk for svar.
Det har gått noen dager nå å ikke blitt noe bedre, fikk telefon fra legesenteret i dag så jeg skal dit i morgen.. Blir godt å få lufta ut litt, tror jeg..

Så bra! masse lykke til :)
 
Huff! Men litt godt å se at det er flere i samme båt! Jeg gikk på en kjempesmell for en god uke siden, og kommer meg liksom ikke helt opp igjen... har bare blitt så kjempe deprimert! Orker ingenting... vil bare ligge og være alene... ikke engang babyklærne som jeg har gledet meg sånn over, kan engasjere meg! Det er helt grusomt! Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen!! Det føles nesten som om det er noen andre som har overtatt kroppen min! Må få meg en legetime neste uke, for det er helt umulig å jobbe fullt når jeg blir helt på gråten bare folk snakker til meg... går rett i kjelleren for den minste ting...

Håper det går bedre med dere andre! Og jeg får virkelig tro at dette vil gå over om ei stund...
 
Uff, er det bedre med deg? Jeg har heldigvis kommet meg opp igjen, har det egentlig veldig bra nå som bf ikke bryr seg og lager trøbbel.. Spørs bare hvor lenge det varer...
 
Uff, er det bedre med deg? Jeg har heldigvis kommet meg opp igjen, har det egentlig veldig bra nå som bf ikke bryr seg og lager trøbbel.. Spørs bare hvor lenge det varer...
 
"godt" å se at det er andre som syns ting kan være litt tungt, hvis man kan si det sånn! Til deg som jobber og studerer så vet jeg veldig godt hvordan det er. Jeg studerte fullt og jobbet 70-80%, hadde ikke noe liv ved siden av og til og med å gå i dusjen,spise,sove var en "jobb". Til slutt ble jeg sykemeldt og det er jeg utrolig glad for nå, så ikke hvor langt nede jeg egentlig var. Jeg selv er av typen som må gjøre noe hele tiden og kanskje litt for opptatt av jobben, MEN som min kjære mor sa så er ikke jobb alt, mn skal ha det bra med seg selv også!

Håper det går bedre med deg:)
 
Det er mye bedre her nå hvertfall! Har ikke hatt sinna-tokter på mange uker, å det er utrolig godt! Har det veldig bra nå, er ikke mange ukene igjen til vesla er ute, å da skal vi flytte inn i et nyoppussa hus, sammen med mannen i mitt liv <3 Så nå har jeg mye å glede meg til, velger heller å glede meg sånn enn å tenke negativt på ting :) 
 
Godt å høre!:) Man vil alltid ha tider i livet ting ikke alltid er like på topp, men kunsten er å finne de små gledene i hverdagen :) Morsomt med nyoppusset hus,gratulerer!
 
Det er ikke så lett å finne små gleder når man er deppa.. Men heldigvis kommer man seg igjen :) 
Tusen takk for det ;) 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp