Depresjoner

Gunni

Forumet er livet
Hei, lurer på om det er noen som sliter med det jeg. Og om det er det, får dere hjelp og støtte rundt dere?
 
Jeg var redd for at jeg skulle få det, siden vi har hatt to dødsfall i familien på 5 uker. Men det ser ut til at det skal gå greit. Så framt at det ikke kommer noen etterreaksjoner da...
 
Kan fødselsdepresjon komme sent? Noen som vet?
 
vet ikke....
fikk en ganske hard 3 dager blues... sambo hadde det nok ikke lett.... 2 st å "passepå"[:o]
tror vel egentlig at det burde komme mer eller mindre med en gang men vet ikke...håper du finner ut av det[:)]
 
Jeg var litt spent på de 3-dagers tårene. Men det gikk greit hele dagen helt til Kenneth ringte og fortalte om at han hadde gått bort. Da spratt tårene på som bare det, men det er ikke dødsfallet som gjorde det. Det var mer tanken på Kenneth og hva han tenkte og følte. Synes så utrolig synd på han.
 
Ser ut til at alt går greit nå. Takler det meste tror jeg...
 
Vanskelig diagnose dette, men eg trur eg snerta innom ein sist gang. Eg hadde ein unge som berre gret dagen lang, eg fekk ikkje ete, sove gjort noko som helts. Det gaula og skreik dag og natt. Eg blei heilt utsliten til slutt og berre nokon kom og tok den ungen så var eg eg skjeleglad! Var pappa fem minutt for sein heim så braka det laust.

Eg gret kjempemasse sjølv, for ting som ikkje skjedde til tider, for pappa som ville ut ein tur, for babyen som berre skreik, for ting som gjekk skeis etc........ Det var liksom ikkje noko å sjå fram til, for viss han var stille og sov ei stund så greide eg ikkje slappe av, venta berre på at det skulle brake laust att.
 
Men eg var ikkje til lege og frå 6 mnd alderern forandra han seg, og ting gjekk seg gradvis til. Til eldre han blei til lukelegare blei eg og det var kjempedeilig å begynne å jobbe att etter 8 mnd. DA først trur eg at eg blei skikkelig glad att. Da gleda eg meg til å kome heim til han om ettermiddagane og å få vere med han.
 
Denne gangen er det heldigvis heilt annleis, enn så lenge i allefall!
 
syns og ha lest at den kan komme når som helst...jeg føler jeg er på vei inn i en..klarer ikke glede meg over Adrian +alt dette med betennelsen og sambo som jobboer hele tia.men æ sleit med det før graviditeten....så det er nok snart i full blomstring her..skal jo til legen kl 11.så da skal jeg ta det opp med han..griner gjør jeg så og si hele tia..og når nurket au setter igang...så blir jeg lett sinna inni mæ merker jeg,og så veldig lei meg.forferdelig dette herre...mye hardere enn jeg hadde regnet med og blitt fortalt ja.....men alle unger er jo forskjellige..vil så gjerne bli frisk og glede mæ over han[:(]
 
Back
Topp