Depresjon!

Heidi72

Andre møte med forumet
Jeg sliter med depresjon om dagen... Er veldig trist, lei og gråter til tider...
Føler at jeg ikke holder mål som mor, og som samboer. Har ennå ikke fått den gode følelsen som alle snakker om...
Syns det er slitsomt og tungt. Føler at jeg er fanget i mitt eget hjem, og at samboeren ikke er så hjelpsom som jeg hadde håpet på... Han sier han vil ha et barn til, men det er ikke akktuelt før han hjelper til mer.
Noen ganger har jeg bare lyst til å gå ut på trappen for å skrike høyt!!!
Føler vi ikke drar i samme retning. Sex er noe som står i fremedordboka tror jeg. Satt inn spiral for nesten 2 mnd siden, og jeg bare blør og blør... Frister ikke med sex for meg da. Føler meg mye ensom, da samboeren jobber mye og jeg er mye alene. Alenemor er noe som ikke passer for meg! 
Hva er galt med meg? Jeg burde jo stråle av lykke! Har jo klart å skape en ny verdensborger. Han er jo verdens beste når smilet kommer[:)] Er veldig glad i guttene mine, og vil aldri gi opp!!!
Jeg trenger hjelp!!!
 
[hr]Sender også en trøste klem 
Og som Hilde sa ,kanskje det å snakke med en psykolog vil hjelpe.
[email=post@karmoy-golfklubb.no][/email]Eller kanskje familie rådgivnig kan være noe.Tor det kan hjelpe på mange forhold.Er jo ikkje bare for de som skal separeres.
Uansett lykke til.Håper det snart blir litt bedre og lettere for deg [:)]
 
ORIGINAL: andreas og karoline

[hr]Sender også en trøste klem 
Og som Hilde sa ,kanskje det å snakke med en psykolog vil hjelpe.
[email=post@karmoy-golfklubb.no][/email]Eller kanskje familie rådgivnig kan være noe.Tor det kan hjelpe på mange forhold.Er jo ikkje bare for de som skal separeres.
Uansett lykke til.Håper det snart blir litt bedre og lettere for deg [:)]
[hr]skjønner ikkje horfor mail adressen til golf klubben kom opp,men men
 
ORIGINAL: Hilde_81

Huff, dette var trist lesing[&o] Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men sender deg en god trøsteklem
Jeg er helt sikker på at du er en super mor for gutten din og jeg tror ikke at du er alene om å føle det slik. Mitt beste råd til deg er å søke hjelp, gå til en psykolog og få tømt ut alle tankene dine - så kanskje du kan få litt hjelp til å sortere de.


Er enig i det som ble sagt her.
Sender deg en diger trøsteklem!!
Håper ting ordner seg for deg.
 
sender deg en stoooor trøsteklem!
og sier bare gå å få hjelp! det er ingen skam..
ikke gå å ha det vondt! ingen som fortjener det!
vil også bare si lykke til, og stå på[:D][:D][:D]
 
Trist å lese at du har det slik. Du må snakke med nokon om korleis du har det, fastlegen el helsesøstera kansje? Tungt å bere på det vonde aleine.

Lykke til-klem fra meg
 
kontakt helsesøster i første omgang! de har veldig bra peiling på fødselsdepresjoner! ikke vent en dag lenger! du skal ikke gå rundt og ha det sånn.
 
veldig mange får depresjoner i forbindelse med fødsel, og det er ingen skam og be om hjelp.
 
lykke til[:)]
 
huff, så trist å høre. Jeg vet akkurat hvordan det er. Har fødselsdepresjon selv nå og sliter mye. Men jeg dro til legen og fikk henvisning til psykolog. kanskje du også skal prate med noen, helsesøster eller legen? tror det hjelper. er ikke greit å ha det slikt..
bare snakk med oss om du føler for det..
 
trøsteklem...
 
ORIGINAL: @dnim

Trist å lese at du har det slik. Du må snakke med nokon om korleis du har det, fastlegen el helsesøstera kansje? Tungt å bere på det vonde aleine.

Lykke til-klem fra meg
 
ORIGINAL: Heidi72

Jeg sliter med depresjon om dagen... Er veldig trist, lei og gråter til tider...
Føler at jeg ikke holder mål som mor, og som samboer. Har ennå ikke fått den gode følelsen som alle snakker om...
Syns det er slitsomt og tungt. Føler at jeg er fanget i mitt eget hjem, og at samboeren ikke er så hjelpsom som jeg hadde håpet på... Han sier han vil ha et barn til, men det er ikke akktuelt før han hjelper til mer.
Noen ganger har jeg bare lyst til å gå ut på trappen for å skrike høyt!!!
Føler vi ikke drar i samme retning. Sex er noe som står i fremedordboka tror jeg. Satt inn spiral for nesten 2 mnd siden, og jeg bare blør og blør... Frister ikke med sex for meg da. Føler meg mye ensom, da samboeren jobber mye og jeg er mye alene. Alenemor er noe som ikke passer for meg! 
Hva er galt med meg? Jeg burde jo stråle av lykke! Har jo klart å skape en ny verdensborger. Han er jo verdens beste når smilet kommer[:)] Er veldig glad i guttene mine, og vil aldri gi opp!!!
Jeg trenger hjelp!!!

 
Skvatt litt når jeg leste dette, for det er nøyaktig slik jeg også har det... Bortsett fra det med spiralen...
Har vært sånn siden fødselen, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre... Man blir liksom litt motløs, og får ikke helt til å ta initiativ til at jeg skal få hjelp...
 
Huff, dette var ikke no greit å lese! Men på en måte er det bra, for det betyr at du er på vei til å få hjelp[;)] Jeg kjenner meg veldig igjen, for jeg hadde det sånn etter forrige fødsel. Jeg fikk omsider sagt ifra på helsestasjonen og da fikk jeg så mye hjelp som jeg trengte. Har gått regelmessig på familiesenteret etter det, og spesielt når jeg ble gravid igjen for å forebygge så jeg ikke skulle få det igjen. Jeg vet akkurat hvor håpløst alt virker og man finner ikke glede i noe som helst, og det er absolutt ikke sånn man vil (eller skal) ha det når man har fått baby!!
 
Hvis du eller dere andre som også har depresjon trenger noen å prate med som har vært gjennom det samme og overlevd, så er det bare å sende en pm, jeg er her jeg[;)]
 
Huff, det var trist å høre. Som andre nevner her tror jeg at de tar slike problemer veldig seriøst på helsestasjonen, og du kan nok få god hjelp der.

Det er ikke noe godt å gå rundt å ha det vondt. Håper virkelig det ordner seg snart.
 
Før fødselen var jeg litt bekymret for at jeg kunne havne der du er nå. Heldigvis har jeg sluppet unna (foreløpig). Men jeg sa ifra til mine nærmeste at dersom jeg skulle komme i den situasjonen måtte de bare få meg til akupunktør fort som juling. Flere av mine bekjente har prøvd det med glimrende resultater. Tenkte bare jeg ville nevne det for de som evt vil ha enda et alternativ å prøve.
 
ORIGINAL: @dnim

Trist å lese at du har det slik. Du må snakke med nokon om korleis du har det, fastlegen el helsesøstera kansje? Tungt å bere på det vonde aleine.

Lykke til-klem fra meg

 
sign. Og sender en trøsteklem
 
ORIGINAL: @dnim

Trist å lese at du har det slik. Du må snakke med nokon om korleis du har det, fastlegen el helsesøstera kansje? Tungt å bere på det vonde aleine.

Lykke til-klem fra meg

 
Signerer denne. Håper det blir betre snart!
 
Off jeg vet akkurat åssen du har det. Jeg hadde det på samme måte. Jeg har heldigvis kommet over det verste og godfølelsen er her nå. Jeg vil fortelle hva jeg gjorde for å bli bedre.
 
Jeg var så heldig å få opp mi mor her (ho måtte sykmelde seg for sliter selv med depresjon, så ho klarte ikke konse seg om jobb nå jeg var som jeg var) og ho var her i 2 mnd. HUn ga oss tid til å få overskudd, komme oss ut, legge om det ukjente som var skjedd til at det ble det kjente. Hvis du har noen i nærheten som du vet vil hjelpe til så vær så¨snill å spør om hjelp!!! Men det viktigste for deg er at samboeren din hjelper mer til. Vær ordentlig åpen om dette til han, han bør vite om ALT!!!! Med det så vil han kanskje hjelpe til mer!
 
Hvis du syns det er koselig å gå tur, gå masse tur. Kom deg for all del ut og opplev at dere kan kose dere sammen utenfor hjemmet. Selv så følte jeg også at jeg var fengslet hjemme. Turte ikke ut. Følte at ikke det hjalp uansett, men tvang meg ut flere ganger og nå MÅ jeg helst ut hver dag. Er noe med lufta og lyset, når det forandrer seg så lystrer kanskje humøret.
 
Ikke ha forventninger til deg selv. Ikke krev noe!! Bare gjør det du føler er best og vær fornøyd med det! Prøv å tenke positivt til framtiden, at der skal kose dere masse når ungen skjønner mer. Det med å tenke positivt og jage ut de negative kan være vanskelig, tro meg, men det kan være en hjelp når du er obs på det og jobber med tankegangen.
 
Kjøp noen komedier, prøv å gjøre ting som du likte å gjøre før du ble gravid! Oppsøk ting som før gjorde deg i godt humør. De vil antakelig gjøre det samme nå, men du (og ikke minst din samboer) må tillate deg å få tida og sjansen til å gjøre det!
 
Og ta kontakt med helsesøster, eller psykolog, snakk ut!!!! Det gjelder også til de rundt deg. Er ikke noe skam å ha det sånn som du har det nå. Hvis folk vet åssen du har det så trenger du ikke spille skuespill.
 
Skriv gjerne til meg hvis du vil lette på trykke.
 
Mange gode råd, der, Ida!![:D] Godt at du har det bedre nå da, for det er et h****** å gå gjennom!!![:'(]
 
får vondt inni meg av å lese innlegget ditt. anbefaler deg å søke hjelp som de andre skriver, om du ikke har råd til psykolog kan du få hjelp gjennom helsesøster. Viktig og snakke med noen så du ikke sitter for lenge med de vonde tankene dine!!! Mange trøste klemmer til deg ønsker deg masse lykke til.
 
Back
Topp