Depresjon?

L

Liv å røre.

Andre møte med forumet
Hei. Alle virker så lykkelige, planlegger, shopper og kjenner på spark fra den lille.. Men jeg finner ikke lykken i å gå gravid, hva er galt? Alt var planlagt på forhånd, bryllupet gjennomført og bryllupsreisen i gang da jeg fant ut at jeg var gravid. Hurra, testen var positiv, og vi skal ha barn.. Også... Der stoppet alt som var hyggelig, og jeg finner det ikke tilbake. Tenkte først at det er litt uvirkelig, men når jeg kom på ultralyd og fikk sett den lille så ble alt litt sikrere og jeg tør å glede meg. Hadde papir klart om jeg skulle felle noen gledes tårer, men de kom heller ikke... Er nå 20 uker og noen dager på vei, har ikke åpnet min pc og jobbet på 2 mnd, tør ikke ta telefonen når kunder fra jobb ringer, legger ikke på meg (gått litt ned, men var i forrige uke opp på samme vekt som før jeg ble gravid) og kjenner ikke spark fra den lille. (jeg vil ikke kjenne etter heller) Har ikke kjøpt et eneste klesplagg, og tar ikke kontakt med venner. Om de ringer meg å spør om noe er det ok, men jeg gidder ikke ta kontakt med noen uten at jeg må.... Altså jeg er deprimert, men hvorfor? Jeg og mannen min ville jo ha barn og tidspunktet er planlagt. Så om det er noen der ute som føler seg på samme nivå, så er dere iallefall ikke alene.
 
kanskje du burde vært i kontakt med en lege å fortelle hvordan du har det? men gjerne ting ikke bare føles som du forventet ting sko føles, om det har noe med det? om dette var planlagt så hadde du nok forventninger fra før du ble gravid.. å når du ble gravid, så var det ikke slik du hadde tenkt..
men ville ha pratet ut med en lege/jordmor om dette..de har kanskje en "grunn" til deg.. har hørt mangen/flere blir deprimert etter fødsel, men før veit jeg ikke så mye om.. min mor var veldig deprimert etter min lillesøster var født, å hun var veldig ønsket, men mamma forble deprimert (uten grunn) :(
 
Huff, skjønner godt at du blir litt bekymret. Men det er masse hormoner som surrer rundt i graviditeten og som kan gjøre oss ustabile på den ene eller andre måten. Jeg ville tatt kontakt med legen/jordmor e.l. og fortalt hvordan du har det :) Og snakket ut med mannen din, har du gjort det?

Det er ingen riktig/feil måte å takle graviditeten på :) Og det er nok mange som deg også, ikke bare de "hyperlykkelige". Jeg har vel egentlig ikke latt meg selv begynne å glede meg skikkelig før nå, fordi jeg hele tiden har vært rett noe skulle skje. At dette liksom var for godt til å være sant. Ingen tårer under ultralyd på meg heller, akkurat som jeg sperra det av i frykt for at det skulle skje noe senere. Men det kommer seg nå :-)

Uansett, ta kontakt med noen å få hjelp! Enten det er jordmor, lege, psykolog eller noen andre.

Masse lykke til :-)
 
vår baby var også planlagt, men når testen ble positiv fikk jeg ikke den gledesfølelsen jeg trodde jeg skulle få.
kan hende du har hatt forventninger til hvordan du skulle reagere, og nå dårlig samvittighet for at du ikke føler som du trodde du skulle? det er jo en veldig stor forandring i livet, og mange begynner å reflektere over alt de skulle gjort før de ble gravide osv.

http://hormontrollet.wordpress.com/fakta/
http://www.doktoronline.no/news/NONAME-1432.html

som du ser så er du ikke alene, og det er opprettet behandlingsmetoder mot dette. kontakt legen din. utdyp og forklar hvordan du har det, og ikke føl skam. de har nok sett det mange ganger tidligere.

lykke til, og håper du får kjenne på lykken snart 
 
Jeg har en venninne som reagerte akkurat slik du gjør. Hun snakket ikke med andre enn meg og moren sin, orket ikke å være i samme rom som sin egen mann engang. Hun fikk ikke noe forhold til babyen før den ble født, men i dag elsker hun den over alt på jord, så det går over. Man vet aldri hvordan man takler et svangerskap og alle hormonene som setter en ut av spill. Ikke vær streng med deg selv, men la deg selv få føle det du føler. Det er som tidligere nevnt i denne tråden ingen "rett" måte å takle et svangerskap på, alle gjør det på sin måte, og det er greit. Du blir ingen dårlig mor selv om du har disse følelsene. 
Jeg tror jeg ville snakket med jordmor om dette viss jeg var deg, de har ofte bedre tid og forståelse enn legene. 
Lykke til uansett.
 
Jeg ville absolutt snakke med en jordmor om hvordan du føler det, det er mange som blir deprimert under graviditeten. Tror det kan ha med både forventninger, forandringer og hormoner å gjøre. Jeg har hatt dager som har vært veldig tunge. Har hatt følelsen av å være gravid skal være verdens beste følelse og ingen skjønner deg hvis du ikke synes det. Sliter veldig med formen og det å være sosial, mens de fleste avfeier det med "du er sikkert bare litt sliten, nyt bare det her nå. Det er den beste tida i livet ditt." Virker som det ikke er lov å klage når man er gravid, for man venter tross alt et barn. Hvis jeg hører en person til si: "nyt det" eller "når jeg var gravid klarte jeg og..." etterfulgt av en superdame historie om hvor fantastisk hun er, mistenker jeg noen får en gaffel nedover halsen ;) I tillegg er det litt tungt å miste "seg selv" og sånn man var før kroppen forandret seg og følelsene gikk alle veier. Tror det er mange forskjellige måter å reagere på graviditeten men det er viktig å snakke med jordmor eller en lege om det, de er mer objektive å vet om mulige løsninger, man vil jo helst ha en fin tid. Som de andre sier her går det heldigvis over, men er hardt mens det står på. Masse lykke til!
 
Det er masse forventninger hele tiden til at man skal være så glad og lykkelig og føle seg så heldig og sånn når man er gravid. Det gjelder for såvidt etter at man har fått barn også. Alt presset fra media og omgivelsene kan bli litt mye iblant, og det er ingen fasit på hvordan man skal føle seg når man er gravid.

Jeg syns du skal ringe til jordmor eller en annen helseperson som du føler at du kan snakke med og fortelle om dette allerede i dag! Så kanske du kan få en time for å prate litt, og litt oppfølging. Det er kanskje en klisje, men noen ganger er det eneste som hjelper å få pratet ut om ting :) jeg er ganske sikker på at du snart finner ut at du absolutt ikke er alene om å føle det sånn.
Masse lykke til :)
 
takk for gode tips og råd.. Jeg har time til legen min på fredag, for å ta tak i dette. Og ta noen tester/spørsmål ang om det kan være svangerskapsdepresjon eller om jeg bare er sliten i forhold til jobb. Om jeg skal jobbe eller ikke fremover, det plager meg like mye. Har en jobb som selger og er alene med alle kundene i norge. De er jo tilbake fra ferie nå å forventer hjelp, så får de bare en mobil eller Mail som ingen tør å besvare. Bra kundebehandling!!! Jordmor har jeg prøvd å ringe tidligere i sommer, men der var det ferie tid og ingen "nye gravide" som fikk komme før i slutten av august eller september. Har snakket med en venninne, og sagt det akkurat som det er. Om andre spør om div, så svarer jeg nok det de vil høre, så blir det slutt på spørsmålene. Mannen min har forsøkt å få meg til å ringe legen tidligere, han åpner posten min, betaler regninger (etter det begynte å komme purringer fanget han heldigvis opp det) og gjør det han kan for å begrense skadene på min "passive holdning".. Men han får ikke synes synd på meg, og ikke si "stakkars meg"! Kun oppmuntrende ord.. :) Phu... nå har jeg fått lettet hjertet og "sagt" mye.. Takk!!
 
Huff, hørtes veldig slitsomt ut ja. Masse lykke til på fredag! Håper du har en bra lege som kan hjelpe deg å finne tilbake til ditt "glade" jeg igjen slik at du kan kose deg resten av svangerskapet!
 
Svangerskapsdepresjon er veldig vanlig pga alle forandringene og det er faktisk ofte de som har planlagt barnet som er mest utsatt for svangerskaps og fødsels depresjon siden de har flest oppfatninger om hvordan det skal bli som kanskje ikke stemmer.

Det er viktig at du snakker med lege eller jordmor, jo fortere det blir tatt tak i jo bedre :)
 
Hvordan gikk det hos legen idag? Håper at det lettet litt og at dere fant utav hvordan dere skal gå videre med det her.
 
Hei. Er nå passert 28 uker, og formen er bedre. Selv om alt ikke er på topp hver dag, så går det lengre mellom hver gang tårene og frustrasjonen kommer. Utrolig befriende å kjenne at det letter. Jeg har min første time til psykolog på fredagen, så håper da det siste vil løstne. Det hadde nok vært mere behov for timene i sommer enn nå, men når jeg først har fått time så skader det ikke å få litt ekstra hjelp. Har aldri prøvd å vært hos psykolog før, så gleder meg faktisk. Spennende å se hva noen som kan dette finner ut av. Så hva kan jeg si eller tipse andre om, slik at mine opplevelser kanskje hjelper noen andre.. Hmm! Betro deg til noen du stoler på. Om det er lege, jordmor, en god venn eller barnets far. Så har du noen som du kan tømme tankene til og som kan hjelpe deg til å få ting på plass. Finn en som er sterk og som har litt livs erfaring. Jeg har brukt en god venninne, og hun skal virkelig få noe fint til jul!! Hun har ikke barn selv, men likevel masse kunnskap og tips som jeg trengte. (barneverns utdannet og endel psykologi, det hjelper nok) Det viste seg at opptil flere av damene rundt henne har opplevd lignende, så jeg var rett å slett ikke den eneste som var små gal. Det ble verre etter første time til jordmor. Jeg forklare i grove trekk hvordan jeg hadde det og hun var mest bekymret og presset på om at jeg MÅ begynne å snakke med magen, men dette er fortsatt helt fjernt for meg. Om jeg ikke føler meg gal nok fra før, så skal jeg begynne å snakke til noen jeg ikke ser?? Nei takk. Så viste det seg at det faktisk er mange som ikke gjør dette, og mange som ikke tenker på graviditeten hver dag. Altså ikke få dålig samvittighet eller bli mere bekymret om du ikke gjør alt etter "gravid" boka. Så ikke føl deg presset til å føle og gjøre som alle andre som er eller har vært gravid! Vi er forskjellige, heldigvis. Så ikke få panikk om du ikke gjør som alle anbefaler deg til å gjøre. Stå på..
 
Syntes det er helt TOPP at du er så åpen om dette. For Depresjon er mye mer vanlig i forbindelse med graviditet enn hva mange tror. Dessuten er det hele liartt skambelagt og har vært i flere år tilbake. Folk flest forstår seg bare ikke på psykiatri generelt, spesielt ikke på slike reaksjoner i forbindelse med svangerskap, for det skal jo bare være "SÅ koselig, og flott!" Og med en gang noen får negative holdninger til det, blir det feil for mange.

Jeg kjenner noen som har gått igjennom dette problemet, min søster blant annet. Hun var i utgangspunktet depremert i svangerskapet, men ble bare enda mer depremert av tanken på at hun var "Unormal". Noe jeg ikke kunne si nok at hun IKKE var..

Så det at du har fått hjelp og skal snakke med en psykolog syntes jeg er KJEMPE tøft av deg! :D Jeg går selv til psykolog, men av andre årsaker da.. Og det er på ingen måte noe flaut og skambelgat over det.. :D

Det burde vært MER åpenhet om dette problemet!

Stå på!

 
Det er viktig å snakke om disse følelsene. Ikke alle får den gleden eller lykkefølelsen over å bli gravid eller gå gravid. Og alt blir ikke alltid slik man tror selv om man har planlagt det eller ventet på det. Godt du har noen å snakke med. Venninna di høres ut som ei flott venninne som har hjulpet deg mye. Du er heldig som har henne. godt å høre at det går litt lettere. Det er ikke bare bare å gå gravid. Mye hormoner, mye tanker og man kan ikke forutse hvordan tiden vil bli. Håper det løsner etter hvert og kanskje blir alt annerledes når babyen er født. Det tror jeg:) 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp