Depresjon??

[Kaosbarn ilf.]

Hvordan vet man at man har en depresjon ? Hvordan tenker og føler man da? [&o]

 

[Reduce]

Det er vel litt forskjellig fra person til person, men tror det er vanlig at man føler tiltaksløshet, nedstemthet, og blir likegyldig.

 

[x1xLady Dada]

Er ingen fasit på dette.. En depresjon kan utfolde seg på mage ulike måter. Noen blir innesluttet og stille, andre blir sinte og frustrerte, mens noen ikke viser det på noen måte.. Felles er vel at man ikke har det like godt med seg selv som man er vant med. At man står ovenfor noe man ikke takler, en krise, et tap eller følelsen av utilstreklighet f.eks. Det beste å gjøre dersom man sliter med ting, er å ta tak i det før det spiser for mye av kreftene og man graver seg for langt ned. De fleste fastleger kan håndtere, rådgi og behandle lettere depresjoner. Dersom de mener det er behov for det henviser de til psykolog. Det er også mulig å gå til familievernskontoret i kommunen/fylket og snakke med en samtaleterapaut[:)] Eller så kan det å bare ha noen å snakke med være til stor hjelp. Av og til kan det hjelpe å snakke med noen som er uteforstående[:)]

 

[siljegulli]

ORIGINAL: Lady Dada

Er ingen fasit på dette.. En depresjon kan utfolde seg på mage ulike måter. Noen blir innesluttet og stille, andre blir sinte og frustrerte, mens noen ikke viser det på noen måte.. Felles er vel at man ikke har det like godt med seg selv som man er vant med. At man står ovenfor noe man ikke takler, en krise, et tap eller følelsen av utilstreklighet f.eks. Det beste å gjøre dersom man sliter med ting, er å ta tak i det før det spiser for mye av kreftene og man graver seg for langt ned. De fleste fastleger kan håndtere, rådgi og behandle lettere depresjoner. Dersom de mener det er behov for det henviser de til psykolog. Det er også mulig å gå til familievernskontoret i kommunen/fylket og snakke med en samtaleterapaut[:)] Eller så kan det å bare ha noen å snakke med være til stor hjelp. Av og til kan det hjelpe å snakke med noen som er uteforstående[:)]

Eller man kan også snakke med en psykiatrisk sykepleier[:)]

 

[Imsofly]

ORIGINAL: Thothamon..

Det er vel litt forskjellig fra person til person, men tror det er vanlig at man føler tiltaksløshet, nedstemthet, og blir likegyldig.

og veldig veldig trøtt[&o]

 

[x1xLady Dada]

ORIGINAL: siljegulli

ORIGINAL: Lady Dada

Er ingen fasit på dette.. En depresjon kan utfolde seg på mage ulike måter. Noen blir innesluttet og stille, andre blir sinte og frustrerte, mens noen ikke viser det på noen måte.. Felles er vel at man ikke har det like godt med seg selv som man er vant med. At man står ovenfor noe man ikke takler, en krise, et tap eller følelsen av utilstreklighet f.eks. Det beste å gjøre dersom man sliter med ting, er å ta tak i det før det spiser for mye av kreftene og man graver seg for langt ned. De fleste fastleger kan håndtere, rådgi og behandle lettere depresjoner. Dersom de mener det er behov for det henviser de til psykolog. Det er også mulig å gå til familievernskontoret i kommunen/fylket og snakke med en samtaleterapaut[:)] Eller så kan det å bare ha noen å snakke med være til stor hjelp. Av og til kan det hjelpe å snakke med noen som er uteforstående[:)]

Eller man kan også snakke med en psykiatrisk sykepleier[:)]

Jupp

 

[Nøtta]

Depresjon oppleves veldig forskellig fra person til person, og den som best vet om du har depresjon er du selv.
viktig å skille mellom naturlige mennskelige svigninger i livet og depresjon.

 

[mai*mamma*09]

Hva er depresjon? Vanligvis kreves en varighet på minst to uker. En skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner. En egen tilstand kalles dystymi og er karakterisert ved et mer kronisk forløp over flere år.
Hovedsymptomene er depresjonsfølelse, tap av interesser og lyst, og redusert energi/økt trettbarhet.
Andre symptomer kan være skyldfølelse eller dårlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastløshet, uro, oppspilthet eller hemning), søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap. Forekomsten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. Trolig får minst 25% av alle kvinner og 15% av alle menn en depresjon som trenger behandling i løpet av livet.
Andelen som til en hver tid er deprimerte, anslås til å være 3-5%.

Animasjon av depresjon

Hva forårsaker depresjon? I mange tilfeller har den deprimerte forut for depresjonen opplevd hendelser som beskrives som vonde, smertefulle eller skamfylte. Hendelsen kan være et reelt tap, men den kan også være knyttet til egne forventninger om andre eller en selv.
Negative følelser rettet mot individet selv kan ha oppstått som følge av skuffelser og tap i barndommen, dårlig regulering av selvfølelse, raseri rettet mot seg selv, og følelse av hjelpeløshet og håpløshet er typisk. Ved gjentakelse av barndomserfaringer vil den ubevisste sårbarheten danne grunnlaget for depressive episoder.
Risikoen for å utvikle depresjon er påvirket av om man har vært utsatt for belastninger av psykologisk eller sosial karakter, slik som opplevelse av svik, eller at en selv ikke strekker til i forhold til egne krav, mål eller forventninger. Arvelighet spiller også en rolle.
Av biologiske forhold som kan være medvirkende årsaker til depresjon kan nevnes mangel på signalstoffer (eks. serotonin) i hjernen, lavt stoffskifte, og mangel på lys ved vinterdepresjoner.

Hvordan diagnostiseres tilstanden? Sykehistorien er det viktigste legen har å basere seg på når diagnosen skal stilles. Man vil da forsøke å kartlegge symptomer som beskrevet innledningsvis. Det kan være vanskelig å finne en forklaring på tilstanden - årsaken kan ligge langt tilbake i tid og være fortrengt.
Legeundersøkelser må til fordi kroppslige plager er vanlig. En depresjonstest vil som regel gjennomføres. Den vanligste testen heter MADRS. Testen er et viktig hjelpemiddel for legen når han skal stille diagnosen depresjon, og når han skal følge sin deprimerte pasient over tid.