Deppa

[Nemis]

Andre som er eller har vært plaget av depresjon i svangerskapet? Blir til at en føler seg så skyldig... nå som alt bare skulle vært best i hele verden..

 

[Nemis]

Jepp, gjorde det:-) Og ja, det er godt å ha noen utenfor å snakke med:-)

 

[Hei1999]

for å si d slik så har jeg ikke vært meg selv siden sommeren 2005... vært konstant deppa.. ble deprimert da jeg gikk gravid med mathea,fikk henne jan 06,,, begynnte å gå litt bedre mot sommeren 06,helt til jeg fant ut at jeg var gravid igjen,fikk even 2.feb 07... har vært en del deppa for å si det slik... har endelig begynnt å ta tak i livet mitt for å komme ut den onde sirkelen.. begynnte i nov med å gå til samtale med en av kommunelegene her,men jeg føler ikke enda at jeg har klart og få noe ut av det,så jeg skal spørre om hun kan ordne time hos en psykolog en annen plass,kansje det kan hjelpe å gå til noen man ikke kjenner eller kan møte på daglig..

 

[Nemis]

Stakkar deg. Hos meg har det heldigvis bare kommet i topper, så jeg er ofte bare utafor i et par dager før alt går mye bedre igjen. Men det går bra i forhold til barna? Ikke sånn at du føler at du har nok med bare deg selv liksom? Jeg har jo ikke barn enda, og må si jeg tenker på om det kan bli slik etter fødselen og. Er redd for å bli skikkelig utafor noen dager, sånn at jeg ikke klarer å yte alt for barnet mitt... Men jeg går til psykolog da.. Du må få legen din til å henvise deg til en psykolog. Det er SÅÅÅ utrolig stor forskjell på psykolog og lege, det må jeg bare få understreke. Jeg klarer meg ikke uten psykologen min. Jeg kan bare øse ut av meg alt, samtidig som jeg vet at han ikke bryr seg etter at arbeidsdagen er over:-)

 

[Hei1999]

depresjonen min går utover hele meg for å si d slik,,, humøret,tålmodigheten osv... som igjen går utover barna på en måte... siden jeg ikker så glad og fornøyd som jeg egntlig skulle ha vært for å ha 2 sjarmtroll. har liksom aldri lyst til å gå ut med de og alt er bare et ork.. takk gud for at jeg har familien og gubben som stiller opp for meg når jeg har låst meg helt. skal be om å få gå til psykolog neste gang jeg har time hos legen. har lenge tenkt på at det er lettere å prate med en psykolog enn en lege man møter på daglig på den lille plassen hvor jeg bor... klarer liksom ikke å plompe ut med alt til henne heller... har ikke vært hos henne ofte heller siden hun er lege og har mange andre pasienter,,, så jeg føler at jeg får så lite igjen av det. håper bare jeg klarer å komme meg ut av denne gryta jeg sitter i nå. tror alle rundt meg har hadd godt av det,å få mitt gamle jeg tilbake...
så bra at du har funnet hjelp i å gå til psykolog. er jo en del hormoner i sving når man går gravid og rett etter fødsel...

 

[Nemis]

Sålenge du har en mann og en familie som stiller opp, så har du jo et veeeldig godt utgangspunkt:-) det er det aller viktigste for meg iallfall.. I tillegg så er det som du sier litt problematisk på små steder. Automatisk så vil en ikke åpne seg for en som en møter daglig på butikken.. Jeg kjører 6 mil noen ganger i året for å snakke me min psykolog, og han møter jeg aldri andre steder enn på kontoret hans:-) I tillegg så forstår han alt jeg snakker om, i forhold til en lege som egentlig bare skjønner at en er deppa:-( Syns du virker veldig sterk jeg, det aller viktigste av alt er jo faktisk å innse at det hadde vært greit me litt hjelp utenfra. Og barna dine har det helt sikkert veldig bra, for dem er jo alt som betyr noe at du elsker dem:-) Har selv hatt en mor som har hatt ganske mye psykiske plager siden jeg ble født. Hun følte på det at hun "ødela" barndommen til meg og søster mi pga sine plager. Jeg derimot har ikke enset at mamma har vært syk, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har hatt en topp barndom!! Så oftest er det inni vårt eget hode alt er helt håpløst.. Og det er jo en god trøst synes jeg;-) Lykke til med å finne en psykolog!