Deppa

Sjefsmamma

Sjefsmamma

Elsker forumet
Fy søren så deppa jeg er om dagen...jeg klarer nesten ikke fungere, alt er et ork. Var deppa før symptomene avtok...tenkte at det sikkert skyldtes ekstra hormoner...og så skjer dette og jeg er bare så nervøs for at den ene gode nyheten skal ende i nok en "tragedie".

Jeg klarer ikke mer nå, jeg orker ikke å måtte klare mer. ALT står og faller på om spiren har det bra eller ikke...livet mitt er allerede ganske ødelagt og nå kjenner jeg at bristepunktet er nådd...jeg kan ikke ha en SA/MA nå...er så langt nede.

Vet jo at det kan gå bra, men tenker jo det verste siden det har skjedd så mye fælt i forbindelse med meg og graviditet de siste 2 årene....jeg som var verdens mest positive menneske før...jeg holder på å miste meg selv nå...

På onsdag får jeg mest sannsynlig vite om jeg har mista eller om alt er bra med spiren, og onsdag neste uke er det ultralyd så da får jeg vite enda mer...er så sykt redd for dårlige nyheter.

Alle rundt meg sier: Jeg har på følelsen at dette går helt fint, eller: Slapp av, skjønner at du er urolig men denne gangen går det bra skal du se.
Det sa de den gangen jeg var urolig i andre graviditet og mista i uke 9, og det sa de med Samuel...ingen som trodde han skulle dø- ikke vi heller. Så jeg stoler ikke på noen lenger når de sier sånt...vil jo tro på det men klarer ikke. Må ha bevis.

Er så rart at livet mitt som i utgangspunktet er sånn som alle andres har fått en så forferdelig vinkling...jeg føler at jeg er forfulgt av uflaks i forbindelse med graviditeter og barn...alle popper ut barn unntatt meg...jeg popper bare ut døde spirer og dødssyke barn..Jeg som alltid har tatt vare på helsa mi, trent, spist økologisk og sunt, bruker bare økologiske kremer og sånt, unngår e-stoff...drikker sjelden, har aldri røyka...

men hey, kjenner den litt hule følelsen i magen i ny og ne...kanskje nok til at det er liv der inni...det bør det, for jeg kommer til å få et sammenbrudd hvis ikke...nå er det spire eller ikke spire..

Ja langt innlegg men sånn er det med mye på hjertet!
 
Det er ganske voldsomme følelser når man blir gravid, for alle, på forskjellige måter, og du er jo egentlig i en sorgprossess fra før. Håper alt går bra denne gangen, og skal krysse beina for deg.
 
Skjønner deg godt jeg...Ikke så mye en kan si som trøster men jeg vil du skal holde litt fokus på de tingene som faktisk er BRA i livet ditt!

Det er vanskelig å "trøste" seg med at veldig mange unnfangelser faktisk ender i en SA og mange skjer uten at vi er klar over det..
Både min mor og mormor har mistet tidligere..men de ga seg ikke og det har da ført til at jeg har ganske så stor familie:)

All honnør til de som "ikke gir seg", naturen er underfundig og det er kanksje ikke menigen vi skal behøve å begripe alt?

Jeg synes du virker som en usedvanlig sterk og flott jente- har vært inne på bloggen deres og synes den var utrolig flott laget...Det er fint at noen setter bilde og ord på hendelser og skjebner som er så ufattelig tunge og triste..

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette- jeg surrer litt:) Men ikke ta sorgene på forskudd..Vær sammen med de som gir deg påfyll og glede i livet så får du møte resultatet fra legebesøket i morgen..

PS- det passer ikke med noe sammenbrudd nå- det er jo snart sommer!! sender en klem
 

SingSing skrev:
Det er ganske voldsomme følelser når man blir gravid, for alle, på forskjellige måter, og du er jo egentlig i en sorgprossess fra før. Håper alt går bra denne gangen, og skal krysse beina for deg.

Takk for det SingSing :-)
 

Amnion skrev:
Skjønner deg godt jeg...Ikke så mye en kan si som trøster men jeg vil du skal holde litt fokus på de tingene som faktisk er BRA i livet ditt!

Det er vanskelig å "trøste" seg med at veldig mange unnfangelser faktisk ender i en SA og mange skjer uten at vi er klar over det..
Både min mor og mormor har mistet tidligere..men de ga seg ikke og det har da ført til at jeg har ganske så stor familie:)

All honnør til de som "ikke gir seg", naturen er underfundig og det er kanksje ikke menigen vi skal behøve å begripe alt?

Jeg synes du virker som en usedvanlig sterk og flott jente- har vært inne på bloggen deres og synes den var utrolig flott laget...Det er fint at noen setter bilde og ord på hendelser og skjebner som er så ufattelig tunge og triste..

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette- jeg surrer litt:) Men ikke ta sorgene på forskudd..Vær sammen med de som gir deg påfyll og glede i livet så får du møte resultatet fra legebesøket i morgen..

PS- det passer ikke med noe sammenbrudd nå- det er jo snart sommer!! sender en klem
Takk for langt innlegg tilbake, trenger litt oppmuntring nå kjenner jeg...er bare så skummelt når alt står og faller på en liten skjør spire..burde jo ikke være sånn men akkurat sånn er det nå. Livet er urettferdig, det er ihvertfall sikkert.

Men ja, får prøve å ikke ta sorgen på forskudd...og håpe jeg får et bankende hjerte på  ul om litt over ei uke...puhh....krysser alt for at det skal bli en bra sommer..
 

Amnion skrev:
Skjønner deg godt jeg...Ikke så mye en kan si som trøster men jeg vil du skal holde litt fokus på de tingene som faktisk er BRA i livet ditt!

Det er vanskelig å "trøste" seg med at veldig mange unnfangelser faktisk ender i en SA og mange skjer uten at vi er klar over det..
Både min mor og mormor har mistet tidligere..men de ga seg ikke og det har da ført til at jeg har ganske så stor familie:)

All honnør til de som "ikke gir seg", naturen er underfundig og det er kanksje ikke menigen vi skal behøve å begripe alt?

Jeg synes du virker som en usedvanlig sterk og flott jente- har vært inne på bloggen deres og synes den var utrolig flott laget...Det er fint at noen setter bilde og ord på hendelser og skjebner som er så ufattelig tunge og triste..

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette- jeg surrer litt:) Men ikke ta sorgene på forskudd..Vær sammen med de som gir deg påfyll og glede i livet så får du møte resultatet fra legebesøket i morgen..

PS- det passer ikke med noe sammenbrudd nå- det er jo snart sommer!! sender en klem
Takk for langt innlegg tilbake, trenger litt oppmuntring nå kjenner jeg...er bare så skummelt når alt står og faller på en liten skjør spire..burde jo ikke være sånn men akkurat sånn er det nå. Livet er urettferdig, det er ihvertfall sikkert.

Men ja, får prøve å ikke ta sorgen på forskudd...og håpe jeg får et bankende hjerte på  ul om litt over ei uke...puhh....krysser alt for at det skal bli en bra sommer..
 
jeg skjønner hva du mener! Jeg hadde det helt for jævlig selv etter at vi mista jenta vår og jeg ble gravid på nytt. Hele svangerskapet gikk jeg i en depresjon som ikke ville slippe taket. fødselen var tøff og jeg var skikkelig på felgen.

Det er enda ikke gått 5 mnd siden du mistet hjertebarnet ditt, du er enda i dyp sorg. Sorgen kommer til å følge deg i mange år. Sorgen blir ikke lettere, savnet blir ikke mindre, men du lærer deg å leve med det.

Får du noen form for oppfølging etter tapet av Samuel? Samtaler, terapi eller liknende? Ofte hjelper det å få snakke med noen, noen som ikke står deg nær, noen som er profesjonell. Det kan iallefall være verdt å prøve.

Jeg krysser alle fingre og tær for at spira sitter <3 Nå skal motgangen snu, du skal oppover igjen!
 
Livet er definitivt ikke rettferdig, det er du sannelig fått erfare, stakkar!
Du fortjener at dette barnet vokser seg stor og god og FRISK i magen din! Og det krysser jeg alt jeg har for deg!!
*klemmepå*
 

sommerfuglimagen skrev:
jeg skjønner hva du mener! Jeg hadde det helt for jævlig selv etter at vi mista jenta vår og jeg ble gravid på nytt. Hele svangerskapet gikk jeg i en depresjon som ikke ville slippe taket. fødselen var tøff og jeg var skikkelig på felgen.

Det er enda ikke gått 5 mnd siden du mistet hjertebarnet ditt, du er enda i dyp sorg. Sorgen kommer til å følge deg i mange år. Sorgen blir ikke lettere, savnet blir ikke mindre, men du lærer deg å leve med det.

Får du noen form for oppfølging etter tapet av Samuel? Samtaler, terapi eller liknende? Ofte hjelper det å få snakke med noen, noen som ikke står deg nær, noen som er profesjonell. Det kan iallefall være verdt å prøve.

Jeg krysser alle fingre og tær for at spira sitter <3 Nå skal motgangen snu, du skal oppover igjen!
Kan jeg spør hva som skjedde med englejenta di? Er jo godt å høre at etter henne så fikk du et frisk levende barn, det hjelper meg å holde håpet oppe. Nei det er sant det, mange som mener at tiden leger men ikke i våre tilfeller...å miste et barn er så unaturlig og fullstendig feil...

Nei jeg har sagt nei takk til psykolog, men kjenner at hvis jeg mister nå så må jeg gjøre noe...så da får jeg se om jeg takker ja til tilbudet. 

Har en litt bedre følelse idag, tenker at det er mange som har hatt helt ulike svangerskap så det er jo mulig at jeg er av de "heldige" som slipper så mye symptomer...men akkurat nå føles ikke det så heldig, ville mye heller vært kvalm enn så bekymra som jeg har vært og fortsatt er....venter og venter på svar fra legen, han sa at jeg tidligst kunne vente meg svar idag etter 2, men godt mulig jeg ikke får svar før imorra...


 

IngiManathingi skrev:
Livet er definitivt ikke rettferdig, det er du sannelig fått erfare, stakkar!
Du fortjener at dette barnet vokser seg stor og god og FRISK i magen din! Og det krysser jeg alt jeg har for deg!!
*klemmepå*

Takk for det :-)
 

IngiManathingi skrev:
Livet er definitivt ikke rettferdig, det er du sannelig fått erfare, stakkar!
Du fortjener at dette barnet vokser seg stor og god og FRISK i magen din! Og det krysser jeg alt jeg har for deg!!
*klemmepå*

Signere dein her æ å Håpe virkelig aillt e perfekt me den lille i magen
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp