Samboern min er skikkelig deppa etter at han på mandag fikk vite av sin mor at han mest sannsynlig ble steril da han ble operert for testikkel retensjon (operert testiklene på plass ned i pungen) da han va 4 år [&o]
I går da vi la oss fortalte han meg at det var som om alt raste sammen da han fikk vite det. Han føler seg skikkelig ubrukelig, og syns det er forferdelig at han ikke kan oppfylle ønsket mitt om å bli mor.
Jeg prøver å fortelle han at vi må vente til han har tatt TESA/PESA prøven, men han er 100% sikker på at han er steril..
Jeg elsker han over alt på jord å vil ha han uansett om han er steril eller ikke.
Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å muntre han opp. Er liksom ikke noe som hjelper.
Bør jeg bare oppføre meg som normalt, la han tenke over ting og ta det derfra?
Skjønner jo hvordan han har det.
I går da vi la oss fortalte han meg at det var som om alt raste sammen da han fikk vite det. Han føler seg skikkelig ubrukelig, og syns det er forferdelig at han ikke kan oppfylle ønsket mitt om å bli mor.
Jeg prøver å fortelle han at vi må vente til han har tatt TESA/PESA prøven, men han er 100% sikker på at han er steril..
Jeg elsker han over alt på jord å vil ha han uansett om han er steril eller ikke.
Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å muntre han opp. Er liksom ikke noe som hjelper.
Bør jeg bare oppføre meg som normalt, la han tenke over ting og ta det derfra?
Skjønner jo hvordan han har det.