deperesjon

[Benjamin sin mamma]

Hei!

eg hadde fødsels deperesjon rett etter fødselen, men fordi eg hater å snakke om mine problemer til fremmede, sa eg til hs at det vart blitt bedre.. og det vart faktisk bedre.. i ei stund..

eg slet med deperesjoner når eg var yngre og, og isteden for å snakke med noen om det, gjemte eg meg på soverommet og blei til slutt selvskader..

nå har deperasjonen komment tilbake for fullt.. gråter meg i søvn hver kveld, klarer ikke helt å glede meg av noe i hverdagen, og trangen til å skade meg selv har komment sterkt tilbake... men har bestemt meg for at eg skal ikke begynne å skade meg, for sønnen og sambo sin del.. og for min.
har helst ikke lyst til å snakke med noen face2face om mine problem, for føler at folk som hører på synest eg er en skikkelig sippejente.. eg veit at folk ikke føler det, men rare disse tankene som kommer når ting er mørkt...

veit ikke hva eg ville med dette, men var iallefall godt å få det ut... og så satser eg på at hverdagen blir lysere etterhvert....

 

[førstegang25]

Hei:) Det er jeg som har den linken som heter fler med angst etter fødsel her. Du kan jo lese den så ser du at det er fler som sliter også. Jeg synes i hvertyfall det er deilig og se at jeg ikke er alene:) Jeg har en lettere depresjon også og det er ikke noe gøy. Gråter mye selv, og føler meg som en dårlig mor og samboer:( Er forferdelig å ha det sånn....