Den store frykten

[SEN86]

Hei dere
Jeg går og er så uendelig redd for å miste det pittelille underet i magen. Jeg er veldig dårlig og ikke dårlig om hverandre, og etter en dag med dårlig form kan jeg plutselig være så og si symptomfri. Desse dagene spinner hodet som en karusell, -hvor er symptomene? Hvorfor føler jeg meg ikke gravid lenger? Osv.. Det er så travelt! For to dager siden var jeg kjempedårlig, og så har jeg vært fin i to dager. I dag har jeg en slags menssmerte (dette kommer og går også) og er litt kvalm igjen. Vanlig at det går sånn i bølger? Jeg har ikke hatt tegn til blødninger. Jeg skal på UL om ti dager, da er jeg 9 uker på vei. Hvordan skal jeg klare å slappe av frem til det?

PS. Om du har en skrekkhistorie om dette så håper jeg at du forstår at denne tråden ikke er stedet for en sånn en

 

[xoxojallagirl]

Jeg føler med deg! Vi må prøve å puste. Jeg bruker å tenke på alle menneskene rundt oss hele tiden. Tenk så mange vi er. Alle disse har en gang vært i magen, og med alle disse har det gått bra. Det er mange graviditeter!! Det bruker å hjelpe litt

 

[SEN86]

Jeg føler med deg! Vi må prøve å puste. Jeg bruker å tenke på alle menneskene rundt oss hele tiden. Tenk så mange vi er. Alle disse har en gang vært i magen, og med alle disse har det gått bra. Det er mange graviditeter!! Det bruker å hjelpe litt

Det er sant! Sånn kan man også tenke

 

[Høne_mor84]

Tror det er vanlig å ha det slik, de 3 første mnd er nervepirrende, så blir det litt mer stabilt. Pust med magen

 

[SEN86]

Tror det er vanlig å ha det slik, de 3 første mnd er nervepirrende, så blir det litt mer stabilt. Pust med magen

Det er sikkert vanlig Er bare såå bekymret, så jeg tør nesten ikke å gle meg ennå

 

[Iii86]

Har prøvd å tenke at så lenge jeg ikke blør så må ting være i orden Det er vel kanskje ikke så enkelt, men det hjelper på. Har ikke vært hos lege enda (5+0 i dag) og har bare testene hjemme å basere meg på. Lite symptomer, men en litt annen følelse i kroppen enn vanlig. Nå er jo heller ikke blødning ensbetydende med abort. Velger å tenke positivt frem til det motsatte er bevist

 

[TigerTrine]

Uff. Akkurat sånn har jeg det også. Jeg har heldigvis ikke så mange dårlige dager. Men er kvalm hele dagen og brystene verker. Men så fort jeg får mensmurringer eller stikk i livmora så blir jeg bekymret... i hele går hadde jeg vondt i magen og var skikkelig uggen. Men jeg måtte orden julemiddagen og var på kjøkkenet nesten hele dagen.. jeg prøvde å ikke tenke på smertene i magen. Mens jeg prøvde å forberede meg på at NÅ gikk det sikkert galt.
Jeg ble litt mer lettet og avslappet når jeg fant ut at magesmertene var fordi jeg måtte på do. Og at mensmurringene ga seg etter doturen.

men jeg syns det er slitsomt å være redd og bekymret for å miste. Og jeg er bare 5 uker!! Leeeeenge igjen.

 

[GardsHulder]

Isj! Jeg er i samme båten
Er så bekymret fordi jeg ikke har hatt noen skikkelig heftige symptomer. Har hatt litt av mye forskjellig. Og så har jeg blitt mer vandt til disse ettersom ukene har gått. Er 9+0 i dag.
Er så uendelig redd for at dette skal/har gått galt. Stressa litt for mye rett før jul og er redd dette skal ha ødelagt ting

 

[HH123]

Kjenner meg så igjen! Holder pusten hver gang jeg tørker meg fordi jeg er livredd for at det skal være blod der. Mistet i uke 7 i mai så redd det samme skal skje igjen. Heldigvis kommet meg uti uke 8 nå! Prøver å tenke på alle rundt som er gravide hvor alt går bra og at det er størst sjanse for at det faktisk går bra.
Legger ved denne linken som kanskje vil berolige dere også. Jeg prøver å se på den innimellom for å minne meg på at det er størst sjanse for at det går bra https://datayze.com/miscarriage-chart.php

 

[Trestubb1]

Det er litt altoppslukende denne redselen for å miste, kjenner jeg har jobbet mye for å klare få tankene til det som skjer i livet ellers, med en liten på 22mnd å følge opp så må jeg bare ta en dag for gangen og tenke det som skjer det skjer. Har funket litt nå i juletiden, samtidig har jeg vært så og si symptomfri så har glemt litt innimellom at jeg er gravid, men idag er jeg Trøtt, så inderlig trøtt...men man må bare jobbe med tankene, som jo er såååå lett

 

[Høne_mor84]

Det er sikkert vanlig Er bare såå bekymret, så jeg tør nesten ikke å gle meg ennå

Er helt lik selv, skuldrene er høyt under ørene, men prøver å prise meg over det som er positivt

 

[Tiriltoppen]

Hei dere
Jeg går og er så uendelig redd for å miste det pittelille underet i magen. Jeg er veldig dårlig og ikke dårlig om hverandre, og etter en dag med dårlig form kan jeg plutselig være så og si symptomfri. Desse dagene spinner hodet som en karusell, -hvor er symptomene? Hvorfor føler jeg meg ikke gravid lenger? Osv.. Det er så travelt! For to dager siden var jeg kjempedårlig, og så har jeg vært fin i to dager. I dag har jeg en slags menssmerte (dette kommer og går også) og er litt kvalm igjen. Vanlig at det går sånn i bølger? Jeg har ikke hatt tegn til blødninger. Jeg skal på UL om ti dager, da er jeg 9 uker på vei. Hvordan skal jeg klare å slappe av frem til det?

PS. Om du har en skrekkhistorie om dette så håper jeg at du forstår at denne tråden ikke er stedet for en sånn en

Jeg har også hele tiden hatt symptomer av og på. Har tatt to ultralyder siden jeg har blitt så redd, men alt har vært bra med lille Pris deg heller lykkelig for de gode dagene. Man er heldigvis ikke noe mindre gravid fordi man ikke er så dårlig.
Der er også veldig mange av dem som har opplevd MA som er kjempedårlige hele tiden. Så nyt tiden

 

[SEN86]

Har prøvd å tenke at så lenge jeg ikke blør så må ting være i orden Det er vel kanskje ikke så enkelt, men det hjelper på. Har ikke vært hos lege enda (5+0 i dag) og har bare testene hjemme å basere meg på. Lite symptomer, men en litt annen følelse i kroppen enn vanlig. Nå er jo heller ikke blødning ensbetydende med abort. Velger å tenke positivt frem til det motsatte er bevist

Jeg var på ultralyd for tidlig, fordi da jeg var der så vi kun en gravid livmor uten at det som var inni syntes. Da var jeg 5+6 utfra menstermin. Jeg ble satt opp på ny ultralyd med en gang, over jul fordi legen skjønte at det kanskje skremte meg at vi ikke så noe annet enn en større livmor med god aktivitet. Så dette har nok skremt meg litt mer enn jeg vil innrømme. Venter på en måte at det fortsatt ikke skal være noe inni, eller ja.. men skjønner jo at det bare er tankene mine Han eller hun har det nok bra inni der Og så hjelper det på å vite at «alle» bekymrer seg. Da er det liksom ikke kroppen min som forteller meg noe, men noe helt normalt som skjer

 

[SEN86]

Uff. Akkurat sånn har jeg det også. Jeg har heldigvis ikke så mange dårlige dager. Men er kvalm hele dagen og brystene verker. Men så fort jeg får mensmurringer eller stikk i livmora så blir jeg bekymret... i hele går hadde jeg vondt i magen og var skikkelig uggen. Men jeg måtte orden julemiddagen og var på kjøkkenet nesten hele dagen.. jeg prøvde å ikke tenke på smertene i magen. Mens jeg prøvde å forberede meg på at NÅ gikk det sikkert galt.
Jeg ble litt mer lettet og avslappet når jeg fant ut at magesmertene var fordi jeg måtte på do. Og at mensmurringene ga seg etter doturen.

men jeg syns det er slitsomt å være redd og bekymret for å miste. Og jeg er bare 5 uker!! Leeeeenge igjen.

Man overanalyserer jo alt Men det er visst sånn livet skal være fremover nå. Vi skal bekymre oss grønne og litt til, særlig når de har kommet ut det er nok bare en forsmak det her

 

[SEN86]

Isj! Jeg er i samme båten
Er så bekymret fordi jeg ikke har hatt noen skikkelig heftige symptomer. Har hatt litt av mye forskjellig. Og så har jeg blitt mer vandt til disse ettersom ukene har gått. Er 9+0 i dag.
Er så uendelig redd for at dette skal/har gått galt. Stressa litt for mye rett før jul og er redd dette skal ha ødelagt ting

Alt er nok i orden med oss begge to, men hjelp så man skal bekymre seg da!

Jeg tror ikke du skal bekymre deg for at stress skal ødelegge Da hadde det nok ikke vært mange barn her i verden vi må huske å tenke litt sånn også

 

[SEN86]

Kjenner meg så igjen! Holder pusten hver gang jeg tørker meg fordi jeg er livredd for at det skal være blod der. Mistet i uke 7 i mai så redd det samme skal skje igjen. Heldigvis kommet meg uti uke 8 nå! Prøver å tenke på alle rundt som er gravide hvor alt går bra og at det er størst sjanse for at det faktisk går bra.
Legger ved denne linken som kanskje vil berolige dere også. Jeg prøver å se på den innimellom for å minne meg på at det er størst sjanse for at det går bra https://datayze.com/miscarriage-chart.php

Ja, det med blod når man tørker seg... skikkelig nervøs! Og nå har vi litt rødt mønster på papiret til jul da.... det var skikkelig lurt
Denne kikker jeg på også Og det hjelper! Men så bekymrer jeg meg plutselig for at noe skal ha skjedd der inne for to uker siden....

 

[SEN86]

Det er litt altoppslukende denne redselen for å miste, kjenner jeg har jobbet mye for å klare få tankene til det som skjer i livet ellers, med en liten på 22mnd å følge opp så må jeg bare ta en dag for gangen og tenke det som skjer det skjer. Har funket litt nå i juletiden, samtidig har jeg vært så og si symptomfri så har glemt litt innimellom at jeg er gravid, men idag er jeg Trøtt, så inderlig trøtt...men man må bare jobbe med tankene, som jo er såååå lett

Tankene er våre værste fiender
Men åh så gøy med to såpass tette det skal gå bra med oss alle tenker jeg

 

[Veslejinta]

Jeg kjenner meg veldig igjen. For det er helt forferdelige dager nå...
Fjerde gangen jeg er i denne bobla på to år. Så nå vil jeg bare over 12 uker med en gang.
Er 5 uker og 6 dager igjen

 

[-Håpefull-]

Føler med deg! Jeg veksler stadig mellom ulik grad av bekymring og god tro på at det vil gå bra. Er så redd for å bli så skuffet hvis det ikke går veien, men prøver å unne meg å glede meg også. Har skrevet ned en liten liste med støttetanker som jeg leser gjennom når bekymringen kommer. Blant annet at jeg er veldig takknemlig for at jeg faktisk har klart å bli gravid nå. Og at det virkelig er en tøff periode preget av usikkerhet som vi er i nå, og ikke rart at jeg blir litt fra meg av og til.

 

[Trestubb1]

Tankene er våre værste fiender
Men åh så gøy med to såpass tette det skal gå bra med oss alle tenker jeg

Ja, syntes den aldersforskjellen er ganske grei det håper jeg det gjør, med oss alle videre