Den perfekte for deg???

Tulla84

Gift med forumet
Junibarna 2015
Novemberbarna 19
Nå er det ikke lenge til det er et år siden miraklene våre kom til verden, og mye har skjedd siden den gang.

Dette er et innlegg som jeg forventer at ikke så mange tørr å svar på, men jeg gjør det likevel for å lette på sinnet.
Min samboer og meg har nå vært sammen i 3,5 år. Å nå melder tvilen seg.....Er han den rette for meg?
Det er så mye stess om dagen med skole,hans jobb,barn og husarbeid...Vi har hatt et par samtaler nå i det siste om hvordan vi har det, og begge innrømmer at vi går å irriterer hverandre.Før vi fikk barn hadde vi det helt annerledes og ingen irritasjon eller heftige diskusjoner...Men nå irriterer jeg meg grønn over de minste ting.
Jeg har også stilt meg spørsmålet mange ganger den siste tiden om dette kommer til å vare...Ikke nødvendigvis bare for irritasjonsmomentene, men føler jeg har mistet masse følelser for ham....

Å jeg lurer på om det er flere av dere som har det slik???Har hørt av flere andre som sier at om man kommer seg igjennom det første året, så er det værste over.....
Hva synes dere????
 
Må bare si at det er deilig å høre at jeg ikke er alene, ikke at jeg ønsker at noen skal ha det slik, men da har jeg noen å snakke med om det. Gidder ikke ta opp dette med venninder før jeg vet hvordan det vil gå og at jeg er sikker på hva jeg føler.
At ting er tungt for tiden, kan jeg si med sikkerhet. Jeg er sliten fysisk og psykisk. Lite søvn til tider, som er den største belastningen gjør ikke ting bedre.

Vi er forlovet vi også, men en ting er sikkert , jeg kunne IKKE IKKE giftet meg med de følelsene jeg har nå.
Det er så ekkelt og vondt, men jeg tar meg i å sitte å tenke over hvordan jeg skal gjøre det om det blir slutt. Dere må ikke tro at han ikke er snill og hjelpsom, for det er han.Deler mye av oppgavene her hjemme og så lager han mat!Så det har liksom ikke noe med det å gjøre...

Som Tusull skriver, så er vi flinke til å snakke sammen som oftest, men han aner ikke at jeg går å tviler på oss, bare at jeg synes dette er tøft ...Ikke sagtnoe angående mine følelser for ham...ja jeg vet det er dumt, men jeg vil vente å se om ting forandrer seg...gjør det ikke det så skal jeg ta det opp....
 
ORIGINAL: lonamor

Etter å ha vært sammen med samme mann i 15 år,fått 4 unga,vært gift i 10 år og opplevd både gode og dårlige ting sammen..Så kan eg trygt seie at livet går i bølgedaler... fra å være stormforelska dei første åra til å nesten gå frå kvarandre etter 10 år[:o]Sånn har livet vært.. hadde du spurt meg for 5 år sia hadde eg svart: Gi opp,følelsane kjem ikkje tilbake når dei først er "blåst" bort.. MEN når du spør no,så må eg seie at: Følelsane KAN blusse opp igjen,en må bare arbeide med dei..og godta at livet ikkje alltid er en dans på roser.En må prate sammen,fortelle den andre NØYAKTIG ka en tenke..sjølv om det kan være hardt å ta imot eller gi. Eg vil seie at vi har det bedre no enn for 6-7 år sia..men at vi kjemper kvar dag for at forholdet skal komme seg gjennom en travel kvardag,det gjer vi[8D] For vi VIL at det skal være oss..defor tar vi kampen. For et forhold må arbeidast med for å klare alt en opplever,med unga og heile pakka.. [&o] Eg tenker sånn at: trur eg virkelig at eg finner en mann som er perfekt heile tida?? nei,garantert ikkje.. ingen mennesker er perfekte. Så koffor ikkje kjempe for det en har?


Flott skrevet!!! Håper det kan være sånn for oss også.Og nei jeg tror ikke det er en mann som er perfekt, og jeg tror ikke det finnes en som er som han nei!
 
Det er ganske omveltning for parforholdet å gå fra å bare være to, til å bli tre....
Vi har hatt våre perioder hvor det har gått så dårlig, at jeg har vært sikker på at det ikke kom til å gå lenger... Men det har ordnet seg! Følelsene kan virkelig komme igjen. Så det er veldig viktig å ikke "gi seg" for tidlig er mitt råd iallefall.
 
Hadde en periode etter førstemann, hvor jeg var sikker på at vi kom til å bryte opp... Men nå har vi tre barn, og har det veldig bra! [:)]
 
Er forøvrig veldig enig i det Lonamor skriver!! [;)]
 
ORIGINAL: Tulip

Det er ganske omveltning for parforholdet å gå fra å bare være to, til å bli tre....
Vi har hatt våre perioder hvor det har gått så dårlig, at jeg har vært sikker på at det ikke kom til å gå lenger... Men det har ordnet seg! Følelsene kan virkelig komme igjen. Så det er veldig viktig å ikke "gi seg" for tidlig er mitt råd iallefall.

Hadde en periode etter førstemann, hvor jeg var sikker på at vi kom til å bryte opp... Men nå har vi tre barn, og har det veldig bra! [:)]

 
Det var godt å lese! Har ikke tenkt å gi meg uten kamp!Men vil ikke ta det opp ennå, fordi jeg føler det vil bare gjøre saken værre...og det er ikke noe han kan gjøre, for han er veldig snill og er kjæreste, hvis du forstår hva jeg mener.Til helgen skal jeg på jentetur hele helgen og helgen etter skal vi på kjærestetur hele helgen..Så jeg får nok klarnet opp hodet litt etter det også tenker jeg.For vi prøver faktisk å holde på det vi hadde før.Vi reiste mye og var ordentlig kjærester.Så vi får se, men jeg tenker også som så at om mine følelser forsvinner, så er det ikke noe han eller vi kan gjøre m det, da er det bare sånn...
 
ORIGINAL: mamma88 og Sunniva

Jeg tror faktisk at jeg og sambo har kommet nærmere hverandre etter at vi fikk Sunniva[:D] Klart det hender jo at vi diskuterer og krangler litt, hvis vi er slitne, men det er ikke så ofte... Vi har det utrolig bra sammen, snakker sammen hvis det er noe og deler det meste... Jeg elsker han utrolig høyt og tenker på det hver dag, og det kunne aldri falt meg inn å begynne å tenke på å være uten han... Jeg gleder meg til han kommer hjem fra jobb hver dag og gleder meg over å legge meg og stå opp med han hver eneste da... Vi har vært sammen i over 2 år nå, men jeg er fortsatt forelsket og kjenner sommerfugler i magen hver dag[8D]
 
Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men det er faktisk det[:D] Jeg veit at han er den rette, og gleder meg til den dagen vi skal gifte oss, den dagen vi skal få et barn til, den dagen vi skal få et barnebarn og den dagen vi skal sitte sammen som gamlinger og mimre om hvordan det var før i tiden[;)]
 
JEG ELSKER DEG MIN KJÆRE CATO

 
Så flott for dere! Skulle virkelig ønske at det var vår situasjon, men nå er det altså ikke slik...Han er dessuten 12 år eldre enn meg  og det er slått meg at det kan være noe av grunnen.At vi sklir litt fra hverandre....
 
Er nok ikke den rette til å uttale meg jeg men jeg og tror at et det og få et barn er ganske store omveltinger i livet og kanskje spesielt med første. Fra åleve i tosomhet og kunne gjøre litt som en vil, iallefall som et par, går en over i en fase der en har et lite barn med nattevåking, som krever full oppmerksomhet, kanskje spesielt fra mor. Noe som gjør at parforholdet kanskje har en tendens til å komme i andre rekke.
 
ORIGINAL: Tulla84

ORIGINAL: Tulip

Det er ganske omveltning for parforholdet å gå fra å bare være to, til å bli tre....
Vi har hatt våre perioder hvor det har gått så dårlig, at jeg har vært sikker på at det ikke kom til å gå lenger... Men det har ordnet seg! Følelsene kan virkelig komme igjen. Så det er veldig viktig å ikke "gi seg" for tidlig er mitt råd iallefall.

Hadde en periode etter førstemann, hvor jeg var sikker på at vi kom til å bryte opp... Men nå har vi tre barn, og har det veldig bra! [:)]


Det var godt å lese! Har ikke tenkt å gi meg uten kamp!Men vil ikke ta det opp ennå, fordi jeg føler det vil bare gjøre saken værre...og det er ikke noe han kan gjøre, for han er veldig snill og er kjæreste, hvis du forstår hva jeg mener.Til helgen skal jeg på jentetur hele helgen og helgen etter skal vi på kjærestetur hele helgen..Så jeg får nok klarnet opp hodet litt etter det også tenker jeg.For vi prøver faktisk å holde på det vi hadde før.Vi reiste mye og var ordentlig kjærester.Så vi får se, men jeg tenker også som så at om mine følelser forsvinner, så er det ikke noe han eller vi kan gjøre m det, da er det bare sånn...

 
Forstår godt hva du mener [:)]. Håper dere får en hyggelig kjærestetur neste helg iallefall. Håper det ordner seg, men gi det tid [:)].
 
ORIGINAL: Tusull

Ja det er masse klokskap her å lese!![;)]
Mitt problem er at jeg fortsatt er innmari glad i han, og ikke ville hatt noen anna.. MEN vi kan ikke bo og leve sammen..[:o]
Ikke alltid kjærlighet er nok..[&o]

Tulla, jeg syns du burde gi gubbisen din noen hint ihvertfall om hva du føler å tenker.. Litt greit for han også..[:)]
Han har vel et havarert forhold bak seg, og vil kanskje ikke begå "samme" tabbe igjen kanskje.. Kan hende han hadde tatt veldig hensyn til følelsene dine, og jobbet utifra det??
Nei jeg vet ikke jeg, bare tenkte i de baner..
Men det lnner seg vel oftest å spille med åpne kort??
Lykke til hvertfall!! [;)]

 
Jeg er veldig enig med deg i det.Men jeg utsetter det til vi har vært på den turen sammen og tar evt den diskusjonen da. For jeg klarer ikke si her og nå med hånda på hjerte at jeg elsker ham OVER ALT...Og trenger å føle litt mer på dette...
 
ORIGINAL: Kavring1

ORIGINAL: Tusull


Ikke alltid kjærlighet er nok..[&o]




DETTE er jeg så veldig enig i..!
tenker akkurat det samme...

Er så sørgelig enig [:(]
 
Back
Topp