Nå er det ikke lenge til det er et år siden miraklene våre kom til verden, og mye har skjedd siden den gang.
Dette er et innlegg som jeg forventer at ikke så mange tørr å svar på, men jeg gjør det likevel for å lette på sinnet.
Min samboer og meg har nå vært sammen i 3,5 år. Å nå melder tvilen seg.....Er han den rette for meg?
Det er så mye stess om dagen med skole,hans jobb,barn og husarbeid...Vi har hatt et par samtaler nå i det siste om hvordan vi har det, og begge innrømmer at vi går å irriterer hverandre.Før vi fikk barn hadde vi det helt annerledes og ingen irritasjon eller heftige diskusjoner...Men nå irriterer jeg meg grønn over de minste ting.
Jeg har også stilt meg spørsmålet mange ganger den siste tiden om dette kommer til å vare...Ikke nødvendigvis bare for irritasjonsmomentene, men føler jeg har mistet masse følelser for ham....
Å jeg lurer på om det er flere av dere som har det slik???Har hørt av flere andre som sier at om man kommer seg igjennom det første året, så er det værste over.....
Hva synes dere????
Dette er et innlegg som jeg forventer at ikke så mange tørr å svar på, men jeg gjør det likevel for å lette på sinnet.
Min samboer og meg har nå vært sammen i 3,5 år. Å nå melder tvilen seg.....Er han den rette for meg?
Det er så mye stess om dagen med skole,hans jobb,barn og husarbeid...Vi har hatt et par samtaler nå i det siste om hvordan vi har det, og begge innrømmer at vi går å irriterer hverandre.Før vi fikk barn hadde vi det helt annerledes og ingen irritasjon eller heftige diskusjoner...Men nå irriterer jeg meg grønn over de minste ting.
Jeg har også stilt meg spørsmålet mange ganger den siste tiden om dette kommer til å vare...Ikke nødvendigvis bare for irritasjonsmomentene, men føler jeg har mistet masse følelser for ham....
Å jeg lurer på om det er flere av dere som har det slik???Har hørt av flere andre som sier at om man kommer seg igjennom det første året, så er det værste over.....
Hva synes dere????
JEG ELSKER DEG MIN KJÆRE CATO