Den gode ammingen

Sylvanas

Forumet er livet
Himmelbarn
Sommerfuglene 2017
Før Lillejenta kom til så var jeg litt bekymret for amming. Jeg ammet eldste lenge, men ble aldri komfortabel med det selv om det for det meste var smertefritt.
Med Lillejenta har det vært helt annerledes. Jeg har, og har hatt, mye smerter, men denne gangen elsker jeg å amme! Jeg elsker synet. Og når hun er mett så skyver hun hodet bakover mens hun fortsatt har tak i puppen. Det ser ut som om puppen er laget av strikk. Så slipper hun taket, og smatter i velbehag <3

Vil dere dele deres fine ammehistorier?
 
Jeg har ei jente på nesten fire måneder. Hun var født en måned for tidlig, fikk lysbehandling for gulsott, og var slapp og sov mye den første tiden. Amming var umulig fordi hun ikke orket å suge, og bare sovnet ved puppen. Jeg pumpet og vi ga henne flaske. Den første tiden hjemme flaskematet vi henne annenhver time. Hun fikk noe mme, men jeg pumpet og matet, pumpet og matet i en måned. Helsesøster forberedte meg på at vi kanskje aldri ville få til ammingen og mente jeg måtte tenke på hvor lenge jeg orket å holde på med pumpingen.

Så etter en måned løsnet alt, og jeg begynte å amme henne noen måltider, etter hvert både dag og natt, og flere og flere måltider. Det var først da jeg oppdaget at det ikke var nødvendig å sterilisere flasker/pumpeutstyr at jeg skjønte at vi hadde fått til ammingen. Siden da har jeg kost meg med ammingen, til tross for en del smerter. Og jenta har blitt så glad i puppen at det nå er vanskelig å gi henne flaske.
 
Jeg har ei jente på nesten fire måneder. Hun var født en måned for tidlig, fikk lysbehandling for gulsott, og var slapp og sov mye den første tiden. Amming var umulig fordi hun ikke orket å suge, og bare sovnet ved puppen. Jeg pumpet og vi ga henne flaske. Den første tiden hjemme flaskematet vi henne annenhver time. Hun fikk noe mme, men jeg pumpet og matet, pumpet og matet i en måned. Helsesøster forberedte meg på at vi kanskje aldri ville få til ammingen og mente jeg måtte tenke på hvor lenge jeg orket å holde på med pumpingen.

Så etter en måned løsnet alt, og jeg begynte å amme henne noen måltider, etter hvert både dag og natt, og flere og flere måltider. Det var først da jeg oppdaget at det ikke var nødvendig å sterilisere flasker/pumpeutstyr at jeg skjønte at vi hadde fått til ammingen. Siden da har jeg kost meg med ammingen, til tross for en del smerter. Og jenta har blitt så glad i puppen at det nå er vanskelig å gi henne flaske.

Så herlig :D
 
Elsker de gode lydene han lager når han dier. Og de gangene han ser meg i øynene og graver seg inn i puppen og smiler og ler er bare helt vidunderlig :)
 
Back
Topp