Den andre kvinnen... Langt..

koglu

Forelsket i forumet
Vel, det har seg slik at for to år siden ble det slutt mellom meg og bf. Da han gikk til  ny dame (17 år eldre enn seg), og vi var meget i konflikt. Høst 2010 begynte vi på fam.vern kontor og bedret vår kommunikasjon og samarbeid. I nov-10 så startet vi med en seksuell relasjon der han i snitt var på besøk en gang i uken, masse meldinger og flørtet når vi var på møter ( til og fra turen) og andre sammenkomster med datter.. Den relasjonen stoppet i midten av april da jeg fant en annen hyggelig fyr :)

Alle rundt meg vet om relasjonen. Han har fremdeles den samme damen, så han har jo vært utro. og ja, jeg vet at jeg også har gjort noe slemt.. Men i begynnelsen så gosset det meg bare siden jeg har mislikt deres forhold.. Da var jeg ikke så ille allikevel liksom.. Hun var jo ikke bedre osv..  Min og BF's relasjon ble aldri snakket om avsluttet, bare jeg som lot det være.. Og han ønsker bare å glemme det osv.. og leker videre med den gamle..

Greia mi er at jeg jo faktisk har litt dårlig samvittighet ovenfor henne.. Og synes det er vanskelig når datter innvolveres med hennes familie hele tiden når det jo er en løgn hele greia og alltid har vært det.. Gamlas datter er nær venn av noen nær meg og det bekymrer meg at det er løgner i deres forhold da min nære er lojal med meg..

Og alle tror jo ( unntagen de nær meg) at han er så prektig og jeg er sjuk i hue... Noe jeg finner vanskelig å svelge..

Burde man fortelle ? Ønsker at sannheten kommer frem av diverse grunner, men ender som regel opp med å skåne han som later som ingenting alltid..  Spør ikke hvorfor, for det vet jeg ikke.. Heier på at noen naboer eller nære meg forteller slik at det kommer frem. Men det ville jo vært ihvertfall ille for damen....

Hva ville du gjort... ?

 
Synes ikke du skal fortelle det. Ser ikke hvordan noe som helst positivt kan komme ut av det.
 
Hmmm.. Nei, ser den..

Men sannheten om han kommer jo frem da.. Og da vil det jo kanskje ikke bare være meg utad som det er noe galt med.. Men det blir liksom nesten litt sånn hevn tanker.. Selv om det er for å heve meg selv opp fra det alle tror..
 


glamaria skrev:
Synes ikke du skal fortelle det. Ser ikke hvordan noe som helst positivt kan komme ut av det.

Sign.

Ja, kanskje sannheten kommer frem en dag, men jeg synes det er alle andre enn din sin oppgave og sørge for det.

 
Jeg hadde blitt veldig veldig såret om jeg gikk i årevis med en utro gubbe, folk visste... og ingen fortalte. Jeg ville ha visst egentlig om jeg var henne, og særlig så lenge de ikke har barn og sånn sammen. Da kan han enklere "byttes ut" med en ålreit en.
 
Jeg ville ha visst..

Samtidig så er det jo egentlig ikke ditt bord.. men kan du ikke snakke med bf? Og si hva du føler.. og gi han en sjangse til å si noe.... og si at om han ikke gjør det.. så vurdere du.. av forskjellige grunner..
 
Jeg ville helt klart ha visst! Kan ikke skjønne de som mener man skal holde kjeft om slikt... Ærlighet er jo det viktigste i et forhold og det har tydeligvis ikke de..
 


Qualitas skrev:
Jeg ville helt klart ha visst! Kan ikke skjønne de som mener man skal holde kjeft om slikt... Ærlighet er jo det viktigste i et forhold og det har tydeligvis ikke de..


 
Hvis jeg var deg, ville jeg definitivt ikke sagt noe. Men som de andre sier, hvis jeg hadde vært dama til BF, så ville jeg veldig gjerne likt å visst! Ihvertfall hvis alle andre rundt meg vet. Da ville jeg heller snakket med BF og bedt ham fortelle det selv, det er hans oppgave. Og han skal fortelle det fordi han skal være ærlig mot dama si, ikke for at han skal "rette opp" intrykket av seg og han til alle dere kjenner. Det blir feil å evnt skulle såre en person fordi du vil at noen skal tro bedre om deg...
 


Qualitas skrev:
Jeg ville helt klart ha visst! Kan ikke skjønne de som mener man skal holde kjeft om slikt... Ærlighet er jo det viktigste i et forhold og det har tydeligvis ikke de..

Enig, sannheten om han kommer fram, og hun slipper og kaste bort flere år på en utro gubbe...

Synes virkelig du skal fortelle det... MEN, ikke se bort i fra at hu vet det allerede, det skjer det også...
 
Grunnen til at jeg ikke synes du bør fortelle det har ingen ting med at hun ikke bør få vite det og gjøre, men fordi jeg stiller meg skeptisk til motivene blandt annet.

Det var deg han var utro med, du var med på leken, men nå er du hevngjerrig. Jeg synes det er minst like forkastelig. Greit, det er ikke god nok grunn til at hun ikke skal få vite noe, men jeg kan se for meg at det nesten er værre og få vite det av nettopp deg nå så lenge etterpå, som og gå enda litt lenger og bli lurt, og kanskje få vite det av noen andre.

En annen side ved saken er at det sikkert ikke er så lett og tro på deg, da det fort kan se ut som du er sjalu eller nettopp hevngjerrig. For hvorfor skulle du la han være utro med deg, for så og fortelle henne det? Spesielt så lenge etterpå?

Jeg er enig i at jeg også ville visst, men jeg ville alikevel ikke hørt det fra deg. Jeg hadde sikkert ikke trodd på deg, derfor hadde det bare skapt unødvendige problemer. Og det at du kun vil gjøre det rette, og ha samvittigheten ren hvis du forteller det (uavhengig av om hun tror på det) det har jeg desverre litt for vondt for og tro i en slik sak.
 
Ville ikke sagt noen ting. Dette ødelegger forholdet deg og han imellom helt, og det er ikke noe heldig utgang for barnet dere har sammen....
 
Hun burde få vite at han har vært utro, men hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke sagt noe! Det kan slå skikkelig tilbake på deg, du vet jo aldri hvordan noen reagerer på slikt.. Og du vet heller ikke hvordan eksen din kommer til å vinkle det og forklare sin side av saken.
 
Noe så smålig.
Først er du med på å kompromittere andres forhold kun fordi du er bitter på at eksen din har fått ny dame, deretter blir du så høy på deg selv at du tror at forholdet deres er en løgn bare fordi han har fått seg litt hos deg innimellom, og så tenker du attpåtil på å fortelle det til henne - slik at DU skal fremstå som mer likandes? Mulig du ikke er syk i hodet, men du virker jo langt mer enn normalt drevet av tanker om hevn og forfengelighet.

Fokuser på barna dine og han nye fyren din, og drit i resten. Gjort er gjort og pult er pult, men nå må du la det fare. Om "gamla" (huff, så bitter du er) får vite det via andre så so be it, men det eneste du bør tenke på er å forholde deg til henne som om du var et normalt, voksent menneske - siden det er barn i bildet.
 


Bouncy the Butthead Slayer skrev:
Noe så smålig.
Først er du med på å kompromittere andres forhold kun fordi du er bitter på at eksen din har fått ny dame, deretter blir du så høy på deg selv at du tror at forholdet deres er en løgn bare fordi han har fått seg litt hos deg innimellom, og så tenker du attpåtil på å fortelle det til henne - slik at DU skal fremstå som mer likandes? Mulig du ikke er syk i hodet, men du virker jo langt mer enn normalt drevet av tanker om hevn og forfengelighet.

Fokuser på barna dine og han nye fyren din, og drit i resten. Gjort er gjort og pult er pult, men nå må du la det fare. Om "gamla" (huff, så bitter du er) får vite det via andre så so be it, men det eneste du bør tenke på er å forholde deg til henne som om du var et normalt, voksent menneske - siden det er barn i bildet.

Må signere denne..
 


Frk. Tvert I. Mot skrev:
Grunnen til at jeg ikke synes du bør fortelle det har ingen ting med at hun ikke bør få vite det og gjøre, men fordi jeg stiller meg skeptisk til motivene blandt annet.

Det var deg han var utro med, du var med på leken, men nå er du hevngjerrig. Jeg synes det er minst like forkastelig. Greit, det er ikke god nok grunn til at hun ikke skal få vite noe, men jeg kan se for meg at det nesten er værre og få vite det av nettopp deg nå så lenge etterpå, som og gå enda litt lenger og bli lurt, og kanskje få vite det av noen andre.

En annen side ved saken er at det sikkert ikke er så lett og tro på deg, da det fort kan se ut som du er sjalu eller nettopp hevngjerrig. For hvorfor skulle du la han være utro med deg, for så og fortelle henne det? Spesielt så lenge etterpå?

Jeg er enig i at jeg også ville visst, men jeg ville alikevel ikke hørt det fra deg. Jeg hadde sikkert ikke trodd på deg, derfor hadde det bare skapt unødvendige problemer. Og det at du kun vil gjøre det rette, og ha samvittigheten ren hvis du forteller det (uavhengig av om hun tror på det) det har jeg desverre litt for vondt for og tro i en slik sak.


Signerer denne, du forklarte nettopp det eg tenkte på 
 
Back
Topp