Du er ikke alene om å være demotivert! Jeg bærer på to og ting har blitt veldig fort tungt her. Jeg klarer ikke bøye meg noe særlig, klarer ikke gå turer osv. Bekkenet er så trøblete som det ikke har vært tidligere, og jeg sliter med å få sove om natten som følge av det. I tillegg har jeg nå fått karpaltunnelsyndrom som også gjør at jeg ikke får sove. Det er tungt å puste når jeg ligger, uansett om det er på rygg eller på siden. Jeg er varm og svett hele tiden, særlig på føttene. Det føles som jeg har lagt på meg uendelig mange kilo, og flere skal det bli siden jeg ikke klarer å komme meg ut på tur og trening. Hvis det nå kommer flere plager og blir tyngre så vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg ser andre som er gravid og mye lenger på vei enn meg, de er på fjelltur og på trening uten problem, og jeg skjønner ikke hvor de henter energien til det. Hvis jeg har stått opp før klokken 10 om morgenen, så må jeg ha meg en lur iløpet av dagen fordi jeg er så sliten. Jeg er drittlei, og har enda 17 uker igjen til termin. Klarer ikke se helt hvordan jeg skal holde ut. Heldigvis så veier det litt opp når jeg kjenner masse bevegelser og får se to friske små på ultralyd hver fjerde uke! (også sies det jo at tvillinger kommer før termin så jeg slipper ihvertfall å tenke på overtid, pjuh!)
Jeg hadde det mye sånn en god stund fra begynnelsen av svangerskapet, mye fordi jeg tar sprøyter og har sprøyteskrekk. Alt føltes som en evighet, og virket mørkt og håpløst. Håper du slipper å føle det sånn snart!