Demotivert?

[LSførstegangs]

Er det flere enn meg som blir demotivert og nedfor av å være gravid? Og som føler dette ingen ende vil ta, at november er sykt lenge til?
Og innen den tid er magen blitt farlig stor for kroppens velvære. :-( :-( Dagen består av å drikke nok væske (kommer aldri i mål med 2 liter) finne noe å spise som går ned, har null energi, har ubehag her og sviing der.
Føler meg litt alene og fanget på en måte :-( :-/

 

[rosahårdått]

Uff ikke noe godt å føle det slik

Enkelte dager har jeg det å sånn. Humøret er på bånn. Men det går heldigvis fort opp igjen
Å det er virkelig bare 14 uker igjen til november tenk du har da vert gravid mye lengre enn det du er snart i mål <3

 

[FanaFrøken2Be]

Uff, ikke godt for deg å føles deg sånn ! For mange er det å gå gravid tungt og har med seg mye ubehag. Men fortvil ikke, det er ikke lenge til november selv om det føles sånn. Tror du vil få sjokk over hvor fort det plutselig vil gå

 

[LSførstegangs]

Uff ikke noe godt å føle det slik

Enkelte dager har jeg det å sånn. Humøret er på bånn. Men det går heldigvis fort opp igjen
Å det er virkelig bare 14 uker igjen til november tenk du har da vert gravid mye lengre enn det du er snart i mål <3

Uff nei det er ikke kjekt..
Litt oppløftende det du skrev da. men jeg har ca 17 uker igjen til termin.. Og det føles som 1,5 år. Høst generelt pleier å gå treigt syns jeg.. Går sikkert ikke fortere denne høsten ..
Og så er det fødselen å grue seg til.. :-o

 

[Amber]

Jeg låser meg veldig inne føler jeg. Har så lite energi, og syns det er så slitsomt å treffe folk. Nå har jeg ikke vært ute av leiligheten på 5 dager, foruten om et par turer på butikken. Vil bare sove nesten. føler meg også stor til å "bare" være 23 uker på vei, og frykter hvor stor jeg kommer til å bli. I hvert fall med tanke på at energinivået er på bunn allerede, og egentlig har vært det en stund. Korsryggen er vond bare jeg tar ut av oppvaskmaskinen, magen er i veien og jeg finner ingen gode stillinger, sover dårlig, må gå på sterke kvalmestillende ++ folk som sier det er bare fint å være gravid kan gå å legge seg, så langt har det vært tungt både psykisk og fysisk syns jeg er veldig fint å kjenne spark og liv da, og jeg er heldig som har en god kjæreste som stiller opp som bare det. Gleder meg til nurket er ute, for nå er jeg lei av å ha så lite kontroll over min egen kropp og sinn! Måtte visst "burste" litt jeg også. håper du har noen som tåler at du syter og klager når du trenger det, og som forstår at du har det tungt ❤ omsorg og forståelse hjelper meg masse i hvert fall!

 

[rosahårdått]

Uff nei det er ikke kjekt..
Litt oppløftende det du skrev da. men jeg har ca 17 uker igjen til termin.. Og det føles som 1,5 år. Høst generelt pleier å gå treigt syns jeg.. Går sikkert ikke fortere denne høsten ..
Og så er det fødselen å grue seg til.. :-o

Uff
Nei jeg håper på fin høst. Vi har jo ikke hatt sommer så
Prøv å finne noe p holde deg opptatt med
Å små ting å glede deg til underveis? Feks sett av en date i september? Kansje en gravid masasje hadde vert noe når det nermer seg?

 

[LSførstegangs]

Jeg låser meg veldig inne føler jeg. Har så lite energi, og syns det er så slitsomt å treffe folk. Nå har jeg ikke vært ute av leiligheten på 5 dager, foruten om et par turer på butikken. Vil bare sove nesten. føler meg også stor til å "bare" være 23 uker på vei, og frykter hvor stor jeg kommer til å bli. I hvert fall med tanke på at energinivået er på bunn allerede, og egentlig har vært det en stund. Korsryggen er vond bare jeg tar ut av oppvaskmaskinen, magen er i veien og jeg finner ingen gode stillinger, sover dårlig, må gå på sterke kvalmestillende ++ folk som sier det er bare fint å være gravid kan gå å legge seg, så langt har det vært tungt både psykisk og fysisk syns jeg er veldig fint å kjenne spark og liv da, og jeg er heldig som har en god kjæreste som stiller opp som bare det. Gleder meg til nurket er ute, for nå er jeg lei av å ha så lite kontroll over min egen kropp og sinn! Måtte visst "burste" litt jeg også. håper du har noen som tåler at du syter og klager når du trenger det, og som forstår at du har det tungt ❤ omsorg og forståelse hjelper meg masse i hvert fall!

Du høres ut som meg ;-)
Har en kjempefin samboer, tror han tåler sytingen.. Noen ganger føler jeg meg så mislykket og shitty. Da blir jeg bekymret for at det blir for mye for han. Det er spesielt demotiverende på instagram med disse spreke gravide som står på. Og så i bøker og på nett står det om aktivitet og variert kost. Jeg får ikke til noe av det jeg. Hvis jeg spaserer får jeg kynnere så vonde at tårene triller, og "variert sunn kost", nei her går det i poteter, tortillachips og eple. Graviditet har vært dritt siden første dag (hyperemesis og innleggelser). :-o
Og sparkene - jeg bare registrerer dem, blir ikke glad akkurat.
Er jeg deprimert kanskje? :-/

 

[m og mj]

Du høres ut som meg ;-)
Har en kjempefin samboer, tror han tåler sytingen.. Noen ganger føler jeg meg så mislykket og shitty. Da blir jeg bekymret for at det blir for mye for han. Det er spesielt demotiverende på instagram med disse spreke gravide som står på. Og så i bøker og på nett står det om aktivitet og variert kost. Jeg får ikke til noe av det jeg. Hvis jeg spaserer får jeg kynnere så vonde at tårene triller, og "variert sunn kost", nei her går det i poteter, tortillachips og eple. Graviditet har vært dritt siden første dag (hyperemesis og innleggelser). :-o
Og sparkene - jeg bare registrerer dem, blir ikke glad akkurat.
Er jeg deprimert kanskje? :-/

Kjenner meg igjenn I mye av det du sier, har på en måte ingen spesiell glede av å gå gravid, mye plager og slikt.
Jeg hadde prata med lege, kan hende du har fått svangerskapsdepresjon å da er det godt å få noen å prate med. Jeg går til jordmor på kvinneklinikken på sykehuset her jeg bor ca 1 gang i mnd å prater med ho, jeg har fått diagnosen svangerskapsdepresjon, å finner det fint å ha noen å prate med som kan dette med graviditet

 

[LSførstegangs]

Kjenner meg igjenn I mye av det du sier, har på en måte ingen spesiell glede av å gå gravid, mye plager og slikt.
Jeg hadde prata med lege, kan hende du har fått svangerskapsdepresjon å da er det godt å få noen å prate med. Jeg går til jordmor på kvinneklinikken på sykehuset her jeg bor ca 1 gang i mnd å prater med ho, jeg har fått diagnosen svangerskapsdepresjon, å finner det fint å ha noen å prate med som kan dette med graviditet

Oki får du antidepressiva eller klarer du deg uten?
Jeg har en terapeut som har perm og lang ferie nå, har bare sett hun 1 gang i graviditeten pga kvalmehelvetet. Og da jeg var der satt gråten så løst at jeg nesten ikke klarte å si noe. Syns det var flaut og svakt hvis jeg begynte å gråte. Tåpelig av meg :-(
Tror vi har en ny avtale om en måneds tid. Hun sa jeg skulle gå til fastlegen i juli hvis jeg følte meg deprimert, men føles som det ikke er noe vits i? Hva hjelper det meg å gå til fastlegen ..:-/ ? :-(

 

[Amber]

Du høres ut som meg ;-)
Har en kjempefin samboer, tror han tåler sytingen.. Noen ganger føler jeg meg så mislykket og shitty. Da blir jeg bekymret for at det blir for mye for han. Det er spesielt demotiverende på instagram med disse spreke gravide som står på. Og så i bøker og på nett står det om aktivitet og variert kost. Jeg får ikke til noe av det jeg. Hvis jeg spaserer får jeg kynnere så vonde at tårene triller, og "variert sunn kost", nei her går det i poteter, tortillachips og eple. Graviditet har vært dritt siden første dag (hyperemesis og innleggelser). :-o
Og sparkene - jeg bare registrerer dem, blir ikke glad akkurat.
Er jeg deprimert kanskje? :-/

Kan høres ut som svangerskapsdepresjon, ja. Jeg har tenkt tanken selv. Jeg har også slitt med HG, ikke så ille som deg da, har heldigvis blitt hjulpet av piller. Men så skjer det at jeg glemmer å ta de hver 6. time, som nå. Gikk nettopp 6 timer og 15 min før jeg kom på pillen, og nå er jeg så kvalm at jeg egentlig bare har lyst til å kaste opp. Årh så lei! For min del var det nok månedene med konstant kvalme og oppkast som var katalysator, har liksom ikke klart å komme meg opp etterpå.

En kan ikke henge seg opp i mat og trening i vår tilstand tror jeg. Jeg må se på det som en seier om jeg klarer en tur på 10 min, haha. Og jeg har spist så og si en soya sjokoladepudding hver dag siden jeg fant ut at den var fantastisk mot kvalmen for sånn 3-4 måneder siden. Jeg spiser det jeg har lyst på, og gleder meg over at jeg endelig har lyst på noe i det hele har du noe matlyst, eller er mat fortsatt bare en jobb for deg?

 

[LSførstegangs]

Kan høres ut som svangerskapsdepresjon, ja. Jeg har tenkt tanken selv. Jeg har også slitt med HG, ikke så ille som deg da, har heldigvis blitt hjulpet av piller. Men så skjer det at jeg glemmer å ta de hver 6. time, som nå. Gikk nettopp 6 timer og 15 min før jeg kom på pillen, og nå er jeg så kvalm at jeg egentlig bare har lyst til å kaste opp. Årh så lei! For min del var det nok månedene med konstant kvalme og oppkast som var katalysator, har liksom ikke klart å komme meg opp etterpå.

En kan ikke henge seg opp i mat og trening i vår tilstand tror jeg. Jeg må se på det som en seier om jeg klarer en tur på 10 min, haha. Og jeg har spist så og si en soya sjokoladepudding hver dag siden jeg fant ut at den var fantastisk mot kvalmen for sånn 3-4 måneder siden. Jeg spiser det jeg har lyst på, og gleder meg over at jeg endelig har lyst på noe i det hele har du noe matlyst, eller er mat fortsatt bare en jobb for deg?

Ja samme her, kommer meg ikke opp igjen, hadde liksom brukt noen år på å karve meg opp fra alvorlig depresjon, og så blir jeg rammet av et hyperemesishelvete. Det er veldig vanskelig å ikke synes synd på seg selv når man må ligge pinn i ro i sengen og se i taket for å ikke brekke seg og spy, i konstant kvalme.

Du er flink som tenker positivt og ikke rakker ned på deg selv.

Jeg har matlyst innimellom nå. feks stekt potet, gratinerte poteter, eller hjertefiskekake. men for det meste er det en jobb ja. Først en tenkejobb, hva spise, og så må det lages til :'( zz

Ligger jeg på ryggen blir det tungt å puste, ligger jeg på sidene eller sitter så svir det i ribbebeina og under puppene. Hva gjør man da? Når hvile er det eneste man orker? :-o

 

[Amber]

Ja samme her, kommer meg ikke opp igjen, hadde liksom brukt noen år på å karve meg opp fra alvorlig depresjon, og så blir jeg rammet av et hyperemesishelvete. Det er veldig vanskelig å ikke synes synd på seg selv når man må ligge pinn i ro i sengen og se i taket for å ikke brekke seg og spy, i konstant kvalme.

Du er flink som tenker positivt og ikke rakker ned på deg selv.

Jeg har matlyst innimellom nå. feks stekt potet, gratinerte poteter, eller hjertefiskekake. men for det meste er det en jobb ja. Først en tenkejobb, hva spise, og så må det lages til :'( zz

Ligger jeg på ryggen blir det tungt å puste, ligger jeg på sidene eller sitter så svir det i ribbebeina og under puppene. Hva gjør man da? Når hvile er det eneste man orker? :-o

Er du fortsatt så kvalm? har du fått testet forskjellige medisiner? Jeg fant endelig en som funket for meg etter å ha prøvd 4 forskjellige.

Jeg har dager hvor jeg føler meg totalt mislykket, men jeg jobber for å ikke grave meg for langt ned. Treffer folk av og til, og prøver å holde meg opptatt når jeg orker å gjøre noe. Ender ofte opp med å bare se noe dritt på netflix da, men det får tiden til å gå det også får dårlig samvittighet hver dag når kjæresten kommer hjem etter en lang arbeidsdag, og jeg bare har ligget i senga eller på sofaen. Men det er ikke noe vi kan gjøre så mye med, kroppen jobber jo faktisk hardt med å skape et menneske og når man er dårlig må nok kroppen jobbe enda tyngre, energisug er det i hvert fall.

Bra du får i deg mat nå i hvert fall mitt tips når det kommer til mat er å ha lett tilgjengelige ting i kjøleskapet/skapet, samme hva. Her har det vært alt fra chips til rislunsj til nevnte pudding, haha. Når jeg ikke orker eller har lyst til å lage mat spiser jeg bare det, og føler jeg meg mett stresser jeg ikke mer med det. Har smått begynt å spise middag sammen med kjæresten nå, og da står han for matlagingen. Det hjelper masse! Poteter er gull her også! Og ristet brød, men det har jeg spist så mye at jeg nå er drittlei. Skal jeg lage mat selv blir det ikke noe mer komplisert enn havregrynsgrøt, for jeg mister fort matlysten av å åpne kjøleskapet eller stå for lenge oppi mat.

Har du gravidpute? Visst ikke, invester i det. Den redder meg! Skal jeg ligge på ryggen må jeg ligge høyt med hodet, og har gjerne 3 puter som jeg bygger meg opp med.

 

[LSførstegangs]

Er du fortsatt så kvalm? har du fått testet forskjellige medisiner? Jeg fant endelig en som funket for meg etter å ha prøvd 4 forskjellige.

Jeg har dager hvor jeg føler meg totalt mislykket, men jeg jobber for å ikke grave meg for langt ned. Treffer folk av og til, og prøver å holde meg opptatt når jeg orker å gjøre noe. Ender ofte opp med å bare se noe dritt på netflix da, men det får tiden til å gå det også får dårlig samvittighet hver dag når kjæresten kommer hjem etter en lang arbeidsdag, og jeg bare har ligget i senga eller på sofaen. Men det er ikke noe vi kan gjøre så mye med, kroppen jobber jo faktisk hardt med å skape et menneske og når man er dårlig må nok kroppen jobbe enda tyngre, energisug er det i hvert fall.

Bra du får i deg mat nå i hvert fall mitt tips når det kommer til mat er å ha lett tilgjengelige ting i kjøleskapet/skapet, samme hva. Her har det vært alt fra chips til rislunsj til nevnte pudding, haha. Når jeg ikke orker eller har lyst til å lage mat spiser jeg bare det, og føler jeg meg mett stresser jeg ikke mer med det. Har smått begynt å spise middag sammen med kjæresten nå, og da står han for matlagingen. Det hjelper masse! Poteter er gull her også! Og ristet brød, men det har jeg spist så mye at jeg nå er drittlei. Skal jeg lage mat selv blir det ikke noe mer komplisert enn havregrynsgrøt, for jeg mister fort matlysten av å åpne kjøleskapet eller stå for lenge oppi mat.

Har du gravidpute? Visst ikke, invester i det. Den redder meg! Skal jeg ligge på ryggen må jeg ligge høyt med hodet, og har gjerne 3 puter som jeg bygger meg opp med.

Den verste kvalmen lettet i uke 17, så jeg er mye bedre nå i uke 22, men psykisk har jeg sikkert blitt skadet av de første sjokkerende månedene. :-o alvorlig oppkast er ødeleggende. :-(
Jeg har zofran som jeg tar av og til morgen og kveld hvis jeg begynner å brekke meg, nå for tiden.
Tar du det?
(Jeg har også testet 4 ulike piller )

Takk for tipsene

Gravidputen dreamgenii har jeg. Den er god mellom beina, men støtten inntil ryggen og buken får jeg ikke brukt så ofte pga sviing i området. Hvilken pute har du?

 

[Amber]

Den verste kvalmen lettet i uke 17, så jeg er mye bedre nå i uke 22, men psykisk har jeg sikkert blitt skadet av de første sjokkerende månedene. :-o alvorlig oppkast er ødeleggende. :-(
Jeg har zofran som jeg tar av og til morgen og kveld hvis jeg begynner å brekke meg, nå for tiden.
Tar du det?
(Jeg har også testet 4 ulike piller )

Takk for tipsene

Gravidputen dreamgenii har jeg. Den er god mellom beina, men støtten inntil ryggen og buken får jeg ikke brukt så ofte pga sviing i området. Hvilken pute har du?

Så klart er det ødeleggende. Og en må jobbe seg tilbake til maten i hvert fall her er det kun afipran som funker, den er visst steget før en får zofran, så den har jeg ikke komt til. Må ta 4 piller i døgnet i stedet for 3, det er litt slitsomt. Er nødt til å våkne å ta en midt på natta, visst ikke er dagen etterpå ødelagt for da starter den med en løpetur til badet. Jeg har en pute fra chicco, syns den er helt grei vet du hva sviingen kommer av? Her klør det bare overalt, men har ikke opplevd at det svir (utenom halsbrannen).

 

[m og mj]

Oki får du antidepressiva eller klarer du deg uten?
Jeg har en terapeut som har perm og lang ferie nå, har bare sett hun 1 gang i graviditeten pga kvalmehelvetet. Og da jeg var der satt gråten så løst at jeg nesten ikke klarte å si noe. Syns det var flaut og svakt hvis jeg begynte å gråte. Tåpelig av meg :-(
Tror vi har en ny avtale om en måneds tid. Hun sa jeg skulle gå til fastlegen i juli hvis jeg følte meg deprimert, men føles som det ikke er noe vits i? Hva hjelper det meg å gå til fastlegen ..:-/ ? :-(

Får ingenting, har ikke bedt om noe heller.
Men fastlegen kan jo henvise deg til jordmor eller noe.
Man er ikke svak når man gråter man er sterk, for da viser man at det er noe galt og at man trenger hjelp.
Å en skikkelig grine tokke er skikkelig bra for kropp og sjel synes jeg. Griner titt og ofte jeg nå. Synes det på en måte hjelper å, blir skrekkelig sliten av det, men det er vært det.
Å så har jeg funnet ut at det hjelper å gjøre noe jeg liker når ting begynner å røyne på som værst.
Tror det viktigste er å finne noe positivt I livet uansett hvor lite og trivielt det kan virke for andre har det ingen ting å si så lenge det kan gi deg en form for positiv glede. Vet dette ikke er lett, jeg har brukt mange år på å lære meg den teknikken, å det hjelper som oftest

 

[Linselusen]

Uff.. Sender deg en stoor klem.. Føler litt som deg egentlig..
Men her går det mest ut på at jeg begynte graviditeten med kollapset lunge, så gikk jeg konstant kvalm til uke 18 ca, sliter fortsatt litt med kvalmen, men går helt greit... Men rett etter kvalmen begynte muskulaturen i kroppen og kødde det til, og det har bare vært vondt, og nå har jeg en muskel i nakken som er ett helvete!
Og alle fysioterapautene er jo på ferie, og kan ikke ta noen form for smertestillende salver heller..

Og var hos legen i dag og fikk bekreftet at nyren min er begynt å tulle seg igjen og prøvene ser ikke gode ut, første medisinering har ikke tatt det, så nå er det nye 2 uker, tettere kontroller både hos lege og sykehus, så går å bekymrer meg for at det skal gå som det gikk sist

Så akkurat nå hater jeg hele graviditeten, og syntes november er aaaaalt for langt unna... Er så lei allerede! Kunne født 100 ganger, men kunne lett spart meg for graviditeten

Men så nyter jeg hvert tegn fra lille tassen, og liker at jeg ser litt gravid ut nå
Godt at sambo er helt fantastisk!

 

[LSførstegangs]

Så klart er det ødeleggende. Og en må jobbe seg tilbake til maten i hvert fall her er det kun afipran som funker, den er visst steget før en får zofran, så den har jeg ikke komt til. Må ta 4 piller i døgnet i stedet for 3, det er litt slitsomt. Er nødt til å våkne å ta en midt på natta, visst ikke er dagen etterpå ødelagt for da starter den med en løpetur til badet. Jeg har en pute fra chicco, syns den er helt grei vet du hva sviingen kommer av? Her klør det bare overalt, men har ikke opplevd at det svir (utenom halsbrannen).

Kanskje du hadde klart deg med 1-2 piller zofran i døgnet, hvis du fikk prøve det? Jeg skal ikke legge meg opp i det du tar, men jeg følte afipran hadde flere bivirkninger, i tillegg kunne jeg ikke ta det fast pga i følge legene måtte man ha opphold på 14 dager etter 5 dager på med afipran. :-/

Kløe i huden da eller inni kroppen?
Listen av graviditetsplager er lang.. Jeg får urolige bein, hvis jeg ikke tar nok kosttilskudd. Det er til å bli gal av.
Sviingen, vet ikke hva det er, men kan tenke meg det er muskler eller noe som strekkes eller klemmes?eller at ribbekassen utvider seg?

 

[LSførstegangs]

Uff.. Sender deg en stoor klem.. Føler litt som deg egentlig..
Men her går det mest ut på at jeg begynte graviditeten med kollapset lunge, så gikk jeg konstant kvalm til uke 18 ca, sliter fortsatt litt med kvalmen, men går helt greit... Men rett etter kvalmen begynte muskulaturen i kroppen og kødde det til, og det har bare vært vondt, og nå har jeg en muskel i nakken som er ett helvete!
Og alle fysioterapautene er jo på ferie, og kan ikke ta noen form for smertestillende salver heller..

Og var hos legen i dag og fikk bekreftet at nyren min er begynt å tulle seg igjen og prøvene ser ikke gode ut, første medisinering har ikke tatt det, så nå er det nye 2 uker, tettere kontroller både hos lege og sykehus, så går å bekymrer meg for at det skal gå som det gikk sist

Så akkurat nå hater jeg hele graviditeten, og syntes november er aaaaalt for langt unna... Er så lei allerede! Kunne født 100 ganger, men kunne lett spart meg for graviditeten

Men så nyter jeg hvert tegn fra lille tassen, og liker at jeg ser litt gravid ut nå
Godt at sambo er helt fantastisk!

Du har litt å stri med du også :-(
Klem tilbake

 

[Amber]

Kanskje du hadde klart deg med 1-2 piller zofran i døgnet, hvis du fikk prøve det? Jeg skal ikke legge meg opp i det du tar, men jeg følte afipran hadde flere bivirkninger, i tillegg kunne jeg ikke ta det fast pga i følge legene måtte man ha opphold på 14 dager etter 5 dager på med afipran. :-/

Kløe i huden da eller inni kroppen?
Listen av graviditetsplager er lang.. Jeg får urolige bein, hvis jeg ikke tar nok kosttilskudd. Det er til å bli gal av.
Sviingen, vet ikke hva det er, men kan tenke meg det er muskler eller noe som strekkes eller klemmes?eller at ribbekassen utvider seg?

Jeg har gått på de konstant i litt over en måned nå. I følge legen min er det bedre enn å kaste opp, for både fosteret og meg. Er visst viktigere at det blir følgt om det er snakk om en kreftpasient etter en cellegiftkur. Føler også de har mye bivirkninger, så begynner å bli ganske så lei av å gå på piller også. Skal høre med legen neste time om jeg kanskje kan få prøve zofran i stedet

Jeg klør utenpå, har liksom noen steder som klør konstant. Verste er mellom tærne, det klør helt ekstremt! Må spørre om det også, kan visst ha noe med leveren å gjøre når en er gravid.. Så mye å tenke på jo her verker det når ting utvider seg, som voksesmerter. Æh alt vi går gjennom for disse små deilige nurka vi skal ende opp med.

 

[LSførstegangs]

Jeg har gått på de konstant i litt over en måned nå. I følge legen min er det bedre enn å kaste opp, for både fosteret og meg. Er visst viktigere at det blir følgt om det er snakk om en kreftpasient etter en cellegiftkur. Føler også de har mye bivirkninger, så begynner å bli ganske så lei av å gå på piller også. Skal høre med legen neste time om jeg kanskje kan få prøve zofran i stedet

Jeg klør utenpå, har liksom noen steder som klør konstant. Verste er mellom tærne, det klør helt ekstremt! Må spørre om det også, kan visst ha noe med leveren å gjøre når en er gravid.. Så mye å tenke på jo her verker det når ting utvider seg, som voksesmerter. Æh alt vi går gjennom for disse små deilige nurka vi skal ende opp med.

Jeg har ingen bivirkninger av zofran. Det er som å ta en sukkerpille, hvis du skjønner. De koster litt, men verdt det. Har så mange plager fra før liksom.
Jeg tok Stemetil en periode. (Kombinert med zofran og postafen.) Med Stemetil ble jeg sykt urolig i kroppen, fysisk og psykisk. Klødde innvendig. Helt pyton. Sluttet på de og det ble borte Tror jeg ble trøtt og urolig av afipran. Til meg sa de at det var noe med hjernen at den måtte "hvile" fra A, men tror det er flere i hyperemesis gruppen som har tatt det likevel.