Dem rundt dere

Vel.. er nok nettopp derfor jeg ønsket å høre litt om andre som opplever sånt, for vi har spesielt ett menneske rundt oss som forventer at vi blir gravid naturlig, fordi hun selv har blitt gravid rett etter å ha født eller mistet, mange ganger. Så hun ønsker heller ikke å forstå situasjonen.

Da vi fikk 13 egg ut var kommentaren noe liknende av "ja, det var det jeg sa de er jo så unge og burde slutte å stresse, de får det til på egenhånd hvis de bare slutter med dette tullet" .. 1 av 13 overlevde til innsett og det er fysisk ikke mulig for meg uten hjelp ifølge legene, noe hun vet :sad010jeg er så sterkt såret av dette mennesket at jeg tror jeg kommer til å eksplodere om jeg hører flere kommentarer som denne.

Det verste er at hun sier det til andre fordi hun vet hun får kjeft hvis hun sier det til meg.

Jeg hadde kuttet all kontakt!!! Makan for et respektløst menneske!!! Kjenner jeg blir forbanna[emoji35][emoji35][emoji35][emoji35]
 
Jeg sier bare FOLK!! Som IKKE har peiling, burde holde kjeft. Har også fått høre mye rart! Skjønner ikke hva folk faktisk kan få seg til å si jeg. Jeg snakker ikke sånn til andre eller prøver å diagnostisere andre eller finne rett eller galt. Var jo ei som lurte på om ikke vi vurderte surrogat etter det som skjedde nå?!!! Atte hæ? Framover skal jeg holde kjeft! Orker ikke innblandinger[emoji12]
 
Jeg sier bare FOLK!! Som IKKE har peiling, burde holde kjeft. Har også fått høre mye rart! Skjønner ikke hva folk faktisk kan få seg til å si jeg. Jeg snakker ikke sånn til andre eller prøver å diagnostisere andre eller finne rett eller galt. Var jo ei som lurte på om ikke vi vurderte surrogat etter det som skjedde nå?!!! Atte hæ? Framover skal jeg holde kjeft! Orker ikke innblandinger[emoji12]
Det fikk vi også spørsmål om! Om vi hadde vurdert surrogati om vi ikke fikk til selv :wideyed:
Hun mente det jo mest av nysgjerrighet fordi hun ikke vet helt hvordan prosessen funker, men jeg ble litt satt ut.. for det var etter ett egg inn.
Det hjelper jo ikke ha surrogat når eggene ikke blir befruktet :hilarious:

Ble ikke sint på henne, for jeg vet at hun overhode ikke mente noe med det, og når jeg forklarte hvorfor det ikke ville vært aktuelt for oss selv om det hadde vært lovlig i Norge så forstod hun det.
 
Det fikk vi også spørsmål om! Om vi hadde vurdert surrogati om vi ikke fikk til selv :wideyed:
Hun mente det jo mest av nysgjerrighet fordi hun ikke vet helt hvordan prosessen funker, men jeg ble litt satt ut.. for det var etter ett egg inn.
Det hjelper jo ikke ha surrogat når eggene ikke blir befruktet :hilarious:

Ble ikke sint på henne, for jeg vet at hun overhode ikke mente noe med det, og når jeg forklarte hvorfor det ikke ville vært aktuelt for oss selv om det hadde vært lovlig i Norge så forstod hun det.
Svarte hun her at jeg tror ikke surrogati funker ved nedsatt sædkvalitet Hun ble litt flau. Blir ikke synlig sint eller oppgitt på andre. Men inni meg.......
 
Svarte hun her at jeg tror ikke surrogati funker ved nedsatt sædkvalitet Hun ble litt flau. Blir ikke synlig sint eller oppgitt på andre. Men inni meg.......

Helt drøyt hva folk foreslår.

Og hva med kostnaden? Sånn 800 000 kr per barn... :rolleyes: Og kanskjeee ønsket om å bære frem sitt eget barn og få oppleve svangerskapet på nært hold?

Og adopsjon også. Nevnes jo ofte av de som ikke forstår. Ganske greit at de fleste verken vet at det er mangel på adoptivbarn, laaang ventetid, dyrt og man får jo (vanligvis) ikke barnet som nyfødt. I tillegg til at man ikke får søkt om adopsjon parallelt med IVF...

Veldig greit å komme med løsninger når man ikke har hatt problemet selv. :shifty:
 
Helt drøyt hva folk foreslår.

Og hva med kostnaden? Sånn 800 000 kr per barn... :rolleyes: Og kanskjeee ønsket om å bære frem sitt eget barn og få oppleve svangerskapet på nært hold?

Og adopsjon også. Nevnes jo ofte av de som ikke forstår. Ganske greit at de fleste verken vet at det er mangel på adoptivbarn, laaang ventetid, dyrt og man får jo (vanligvis) ikke barnet som nyfødt. I tillegg til at man ikke får søkt om adopsjon parallelt med IVF...

Veldig greit å komme med løsninger når man ikke har hatt problemet selv. :shifty:
Nettopp! Hun her har selv fire barn og sier selv hun aldri har opplevd spontanabort.

Heretter skal jeg støtte meg på dere her inne, men ikke dele så mye rundt.
 
Nettopp! Hun her har selv fire barn og sier selv hun aldri har opplevd spontanabort.

Heretter skal jeg støtte meg på dere her inne, men ikke dele så mye rundt.
Jeg tenker at når man for eks har fått 4 barn uten noen problemer har man kanskje ikke forutsetninger for å forstå hva vi går gjennom. Men de kunne i det minste prøve!

Det jeg synes er vanskelig nå er at de jeg snakker med, hvor ingen av dem har hatt problemer med å få barn, er at de verken prøver eller later som de skjønner eller bryr seg. Mange folk i dagens samfunn er ikke ydmyke nok til å prøve å sette seg inn i andres situasjon en gang, de ser bare seg selv og sine. Så kjipt å ha mange slike i nærmeste familie. Heldigvis finnes det mange som ikke er sånn også!
 
Kjenner meg igjen i mye av det dere skriver... Vi valgte å være åpen om prosessen, og har møtt både støtte og dumme kommentarer. Slapp av så blir du gravid, vil dere ikke heller adoptere? Altså, slapp av??? Mannen min har dårlig sædkvalitet så det er neppe stress som er vårt problem.
I starten følte jeg meg litt forpliktet til å svare på alle spørsmål om hvor vi er i prosessen, men nå orker jeg ikke å dele det lenger.
 
Kjenner meg igjen i mye av det dere skriver... Vi valgte å være åpen om prosessen, og har møtt både støtte og dumme kommentarer. Slapp av så blir du gravid, vil dere ikke heller adoptere? Altså, slapp av??? Mannen min har dårlig sædkvalitet så det er neppe stress som er vårt problem.
I starten følte jeg meg litt forpliktet til å svare på alle spørsmål om hvor vi er i prosessen, men nå orker jeg ikke å dele det lenger.
Derfor jeg sier at folk som ikke har peiling burde ikke uttale seg. Her også sier de at med tiden får vi en til naturlig. Javel, med sædcelleprogresjon (eller hva det heter) på 2% er ikke sjansen stor for at de faktisk når opp til egget.

Jeg heller orker ikke å dele så mye mer.
 
Derfor jeg sier at folk som ikke har peiling burde ikke uttale seg. Her også sier de at med tiden får vi en til naturlig. Javel, med sædcelleprogresjon (eller hva det heter) på 2% er ikke sjansen stor for at de faktisk når opp til egget.

Jeg heller orker ikke å dele så mye mer.
Ja, hvorfor uttaler de som om ting de ikke vet? Irriterende...
 
Huff, så mye fæle folk dere har i nærheten av dere!!

Jeg fikk høre mye i begynnelsen at vi måtte bare slappe av, og at for noen tar det litt lengre tid enn andre. Det har de definitivt sluttet med for å si det slik..

Når jeg forteller får jeg ofte høre om andres suksesshistorier. Alle kjenner noen som har hatt en exu og fått to friske barn etterpå, eller da sjefen fortalte meg at det er flere enn man tror som må få hjelp via IVF. Jeg synes jo forsåvidt det er hyggelig og en fin respons.

Men i forhold til IVF-prosessen har jeg vært ganske vag, og jeg tror ikke de skjønner selv hvor lang tid dette kan ta. De fleste i vår familie tror jo at hvis man setter inn et embryo så er man automatisk gravid. Nå er det 5 mnd siden vi startet på Riksen og snart et år siden vi sendte henvisning uten at jeg er blitt gravid. Jeg tror mange i min omgangskrets tror jeg er gravid og nærmest forventer å se en gravidmage på meg snart, og da er litt sånn kjipt å oppdatere dem om negative forsøk. Det takler de dårlig, og det skjønner jeg jo, de har jo aldri vært i en slik prosess selv.
 
Lurer på en ting i sammenheng med denne tråden:

Forventer dere at dere er åpne med følger opp og spør hvordan dere har det og hvordan det går av og til?
Eller er det slik at dere alltid må ta opp temaet for at det skal bli snakk om det?

Jeg har hatt forventninger om at de nærmeste (foreldre og søsken) spør innimellom og legger opp til en prat om hvordan vi har det men det skjer aldri. Selv om jeg forteller hvor vanskelig dette er og hvor tungt jeg har det. Vi må alltid bringe det på bane hvis vi ønsker å snakke. Lurer på om jeg har forventet for mye..
 
For meg så virker det som folk synes dette er et vanskelig tema. Nesten ingen som spør meg direkte hvordan det går hvis ikke jeg sier noe. Selv de nærmeste som jeg synes hadde vært naturlig hadde vist litt mer omtanke tar nesten aldri opp dette.
 
Synes egentlig det er en fordel at ikke så mange vet det.. har fortalt det til to venninner, og mora mi, men det holder i massevis. De spør ikke om noe, heldigvis [emoji4]
 
Back
Topp