Vi har også vært åpne, men har litt mer blandede opplevelser av hvordan det har gått. Folk flest har vært veldig støttende, men så har jeg en del venninner som ikke har visst hvordan de skal forholde seg til det. Disse har enten trukket seg unna eller prøvd å være støttende, men så har det blitt helt feil. Enkelte sendte meg feks SMSer i tide og utide for å få en status på prosessen, og det syntes jeg var vanskelig å forholde seg til. Det kunne ende med at jeg satt og gråt på jobben fordi jeg ble minnet på hva vi slet med på en ellers god dag. Jeg forklarte etterhvert at jeg gjerne er åpen, men at jeg snakker om det face to face når det passer for meg. Det funket bedre.
Det verste var likevel en venninne som visste at vi slet, men som likevel annonserte sin egen graviditet i en lite empatisk SMS (selvfølgelig krydret med et utall hjerter og babyemojis) to timer etter at jeg hadde hatt egguttak. Hun sliter jeg fremdeles med å forholde meg til og merker at jeg ikke klarer å glede meg over hennes baby selvom jeg er gravid selv nå.
Alt i alt er jeg glad for at vi var åpne, men åpenheten har uten tvil forandret hvordan jeg ser på enkelte av venninnene mine. Der jeg før opplevde at vi er en stor venninnegjeng som støtter hverandre i tykt og tynt, er opplevelsen min nå at det er en del jeg ikke kan regne med og at enkelte faktisk ikke bryr seg så mye når alt kommer til alt. Dette har vært - og er fremdeles - ganske sårt. Samtidig er det noen av venninnene mine som har vist seg helt fantastiske - noen litt uventet. Så oppsummert har denne prosessen og åpenheten rundt den vist meg hvem som virkelig er venner og hvem jeg kan bruke mindre energi på. Det er verdt noe det også.
Det verste var likevel en venninne som visste at vi slet, men som likevel annonserte sin egen graviditet i en lite empatisk SMS (selvfølgelig krydret med et utall hjerter og babyemojis) to timer etter at jeg hadde hatt egguttak. Hun sliter jeg fremdeles med å forholde meg til og merker at jeg ikke klarer å glede meg over hennes baby selvom jeg er gravid selv nå.
Alt i alt er jeg glad for at vi var åpne, men åpenheten har uten tvil forandret hvordan jeg ser på enkelte av venninnene mine. Der jeg før opplevde at vi er en stor venninnegjeng som støtter hverandre i tykt og tynt, er opplevelsen min nå at det er en del jeg ikke kan regne med og at enkelte faktisk ikke bryr seg så mye når alt kommer til alt. Dette har vært - og er fremdeles - ganske sårt. Samtidig er det noen av venninnene mine som har vist seg helt fantastiske - noen litt uventet. Så oppsummert har denne prosessen og åpenheten rundt den vist meg hvem som virkelig er venner og hvem jeg kan bruke mindre energi på. Det er verdt noe det også.
Vi har fortalt til foreldre, søsken og utvalgte venner. Jeg er skuffet over min nærmeste venninne som ikke spør meg hvordan det går. Derimot er et par andre venninner veldig flinke å spørre når vi møtes og ett vennepar er også veldig støttende og forståelsesfulle- enda de ikke har barn selv. Min søster har vist seg å være den jeg kan snakke med av de i nærmeste familie. Mine foreldre sier de må fortelles hvordan de kan støtte og svigerforeldrene mine og hans søsken spør kun han hvordan det går og er ikke til noen støtte for meg. Jeg hadde forventet mer støtte fra foreldre men det ville vært uaktuelt å ikke fortelle. Etter abort og operasjon skjønner jo alle som vet hvor landet ligger. Men jeg vet ikke egentlig hva jeg skal svare på hvilken støtte jeg ønsker. Det jeg trenger er noen å snakke med som forstår, eller prøver å forstå. Det gjør ikke foreldrene vår, og det er det vanskelig å gjøre noe med. Så ja familien forstår ikke hva vi går gjennom og jeg er usikker på om de prøver. Jeg synes det er sårt og vanskelig å takle.
Er det mange av dere som er åpne ang det å trenge hjelp til å bli gravid?
Har dere møtt på mange som rett og slett ikke prøver å forstå hva dere går igjennom? Hvordan takler dere Det?
Vi er sånn passe åpne .... det vil si at de nærmeste venner og familie vet.
Jeg mistet min aller beste venninne igjennom maaaange år pga dette tema. Hun gikk rundt og fortalte om eggdelingen min til felles venninner og sa til bekjente at vi var prøvere.....
etter denne episoden, og at vi faktisk ikke har noe som helst kontakt lengre så har jeg valgt å åpne meg litt mer. Vi bor på en liten plass og vil ikke at folk på bygda skal lage sine eggene konklusjoner ut av noe hun har sagt[emoji15]
Sarah82
Forelsket i forumet
Jeg har sagt det til deler av familen, noen venner og noen kollegaer. Har på en måte valgt de jeg har tillit til og de det blir for mye "stress" å holde det hemmelig for. Har jo til tider vært en del fravær fra jobb, alkoholfritt i sosiale lag, vanskelig å planlegge med venner frem i tid pga oppstart av nytt forsøk en eller annen gang m.m.
Syns egentlig det bare har vært positivt. I forhold til jobb f.eks. syns jeg det er greit at de nærmeste vet. Bor såpass langt unna sykehus/klinikk, så ved hver kontroll blir jeg borte fra jobb en hel dag. Så tror det hadde vært en ekstra belastning å lyve for de hver gang jeg skal være borte. Dessuten er det overraskende mange som på en eller annen måte kjenner/er i familie med noen som har prøverørsbarn. Fortalte til en ny kollega her om dagen hva vi sliter med. Og det som var litt funny var at hun fortalte at hun selv er prøverørsbarn
Men jeg syns det alltid er veldig tøft å fortelle det til noen nye, griner hver gang. Men når folk først vet går det overraskende fint å snakke om det
Syns egentlig det bare har vært positivt. I forhold til jobb f.eks. syns jeg det er greit at de nærmeste vet. Bor såpass langt unna sykehus/klinikk, så ved hver kontroll blir jeg borte fra jobb en hel dag. Så tror det hadde vært en ekstra belastning å lyve for de hver gang jeg skal være borte. Dessuten er det overraskende mange som på en eller annen måte kjenner/er i familie med noen som har prøverørsbarn. Fortalte til en ny kollega her om dagen hva vi sliter med. Og det som var litt funny var at hun fortalte at hun selv er prøverørsbarn
Men jeg syns det alltid er veldig tøft å fortelle det til noen nye, griner hver gang. Men når folk først vet går det overraskende fint å snakke om det
Tusen takk for at dere deler 
Har grublet veldig mye over dette i det siste, og jeg vet moren min har tatt oss i kraftig forsvar når folk har vært frekke nok til å fortelle henne at vi bare stresser og tuller ang dette, selv om de har fått forklart situasjonen flere ganger
Har grublet veldig mye over dette i det siste, og jeg vet moren min har tatt oss i kraftig forsvar når folk har vært frekke nok til å fortelle henne at vi bare stresser og tuller ang dette, selv om de har fått forklart situasjonen flere ganger
Eiddwen
Forumet er livet
Vi er åpene med familie og venner. Det er flere som rett og slett tror vi har for lite sex , selv etter 5 forsøk uten hell. Så nå er det et evig mas om sexlivet vårt
Legene gir jo ikke prøverør om det handler om manglende sex. Så utrolig frekke folk er.
Haha, det der kunne vært oss også
Legene gir jo ikke prøverør om det handler om manglende sex. Så utrolig frekke folk er.
Eiddwen
Forumet er livet
Haha, det der kunne vært oss også
Jeg blir sjokkert. Jeg har valgt å våre åpen etter at vi fikk førstemann med IVF, men orker ikke at folk vet om hvor vi er i prøveprosessen, så vi fortalte ikke på forhånd og heller ikke nå med søskenforsøk. Men vi opplever at folk viser en del forståelse når vi forteller/forklarer hvordan det var. Heldigvis ikke opplevd noe veldig såre kommentarer, men om det er noen som forsøker å si noe dumt så er jeg ganske rask til å avbryte og forklare tydelig hvordan det er.
Vel.. er nok nettopp derfor jeg ønsket å høre litt om andre som opplever sånt, for vi har spesielt ett menneske rundt oss som forventer at vi blir gravid naturlig, fordi hun selv har blitt gravid rett etter å ha født eller mistet, mange ganger. Så hun ønsker heller ikke å forstå situasjonen.
Da vi fikk 13 egg ut var kommentaren noe liknende av "ja, det var det jeg sa de er jo så unge og burde slutte å stresse, de får det til på egenhånd hvis de bare slutter med dette tullet" .. 1 av 13 overlevde til innsett og det er fysisk ikke mulig for meg uten hjelp ifølge legene, noe hun vet
jeg er så sterkt såret av dette mennesket at jeg tror jeg kommer til å eksplodere om jeg hører flere kommentarer som denne. Det verste er at hun sier det til andre fordi hun vet hun får kjeft hvis hun sier det til meg.
Legene gir jo ikke prøverør om det handler om manglende sex. Så utrolig frekke folk er.
Jeg viste ikke hva jeg skulle si når de sa det. Prøvde å lufte det for en venninne og da fikk jeg til svar at hu var enig…De har gått så langt at de spør hvor jeg er i syklusen og når vi skal må ha sex
Nå er ikke jeg en person som pleier å fortelle så mye om hva som skjer på soverommet, så det er vell derfor de får det for seg.
Vel.. er nok nettopp derfor jeg ønsket å høre litt om andre som opplever sånt, for vi har spesielt ett menneske rundt oss som forventer at vi blir gravid naturlig, fordi hun selv har blitt gravid rett etter å ha født eller mistet, mange ganger. Så hun ønsker heller ikke å forstå situasjonen.
Da vi fikk 13 egg ut var kommentaren noe liknende av "ja, det var det jeg sa de er jo så unge og burde slutte å stresse, de får det til på egenhånd hvis de bare slutter med dette tullet" .. 1 av 13 overlevde til innsett og det er fysisk ikke mulig for meg uten hjelp ifølge legene, noe hun vet
Det verste er at hun sier det til andre fordi hun vet hun får kjeft hvis hun sier det til meg.
Tror det er litt sånn rundt alt med prøving,graviditet , amming også videre. Helt vilt hva folk klarer å lire av seg
Er ikke folk mer opplyste om dette enn som så? Selv før jeg ble aktiv her inne så forstod jeg jo at enkelte måtte ha hjelp for å få det til, av forskjellige årsaker. Så utrolig leit at det skal komme så mange negative kommentarer på det og at folk virkelig tror en får hjelp fordi en har for lite sex, eller stresser for mye. Blir sjokka over hvor tette folk kan være. 
Men har jo funnet ut at folk vet særdeles lite om hvordan reproduksjon foregår annet enn at en sædcelle må møte egget. Det er jo litt mer komplekst enn som så, og mye som skal klaffe.
Selv før jeg ble aktiv her inne så forstod jeg jo at enkelte måtte ha hjelp for å få det til, av forskjellige årsaker. Så utrolig leit at det skal komme så mange negative kommentarer på det og at folk virkelig tror en får hjelp fordi en har for lite sex, eller stresser for mye. Blir sjokka over hvor tette folk kan være. Men har jo funnet ut at folk vet særdeles lite om hvordan reproduksjon foregår annet enn at en sædcelle må møte egget. Det er jo litt mer komplekst enn som så, og mye som skal klaffe.
Eiddwen
Forumet er livet
Jeg viste ikke hva jeg skulle si når de sa det. Prøvde å lufte det for en venninne og da fikk jeg til svar at hu var enig…De har gått så langt at de spør hvor jeg er i syklusen og når vi skal må ha sex
Nå er ikke jeg en person som pleier å fortelle så mye om hva som skjer på soverommet, så det er vell derfor de får det for seg.
De burde skamme seg!
Jeg tror jeg hadde svart noe frekt tilbake. F.eks. "Infertilitet er en diagnose man får krevende og avansert medisinsk behandling for. Legene har sagt at selv med regelmessig samleie er sjansen for å lykkes på egenhånd like stor som om vi skulle vunnet førstepremien i LOTTO. Jeg tror jeg stoler mer på legene enn deg om hva jeg burde gjøre. Og mitt sexliv har du faktisk ingenting med."
Fått høre fra noen jeg har vært åpen om hele prosessen med at vi bare må ta oss en langhelg og slappe heeelt av, så skjer det.. jeg mener, hadde det vært så enkelt så gjerne for meg de fleste har vært veldig forståelsesfulle, selv om jeg merker at det kan være vanskelig for noen å sette seg inn i.
de fleste har vært veldig forståelsesfulle, selv om jeg merker at det kan være vanskelig for noen å sette seg inn i.
Eiddwen
Forumet er livet
Fått høre fra noen jeg har vært åpen om hele prosessen med at vi bare må ta oss en langhelg og slappe heeelt av, så skjer det.. jeg mener, hadde det vært så enkelt så gjerne for meg
Det er SÅ irriterende med den slapp helt av greia, og det er absolutt ikke dokumentert.
JA, noen som har diagnosen infertilitet blir plutselig gravide på egenhånd, men det er like ofte de som "stresser" som de som bare har gitt opp og "slapper av". (Men solskinnshistoriene om de som ble gravide flere år etter at de ga opp er jo VELDIG populære, men la oss si de da har lagt inn aksjer på hver EL i 10 år da... Ikke sååå rart at selv de med lave odds kan få én klaff da). Poenget er jo at dersom tusenvis av infertile har regelmessig samleie med lave odds så vil jo en og annen spire klore seg fast. Det er egentlig mattematikk. Og for en del av oss er det mindre sannsynlig om vi bare "slapper av" (jeg f.eks. har så uregelmessige sykluser at jeg anbefales medisiner for å regulere syklusen og da å kartlegge eggløsning både før IVF og dersom vi ønsker å prøve på egenhånd. Da blir det jo automatisk litt "stress". Kroppen min og fertiliteten min har ikke godt av å få holde på uten hjelp utenfra... )
Last edited: