"Delebarn" og lange avstander, samme som generell

L

lillefixen

Gift med forumet
Hvordan gjør man det med samvær når man bor langt fra hverandre?
Jeg leker med tanken på å flytte til Bergen for å studere neste år.. Det studiet jeg har lyst til å gå på, finnes ikke her i Stavanger, og det er ikke noe annet her heller som jeg virkelig kunne tenkt meg.. Man blir jo ikke akkurat supermotivert til å studere når man ikke kan velge det man har lyst til.
Så da blir vi muligens boende 30 mil (?) fra hverandre.. Hvordan er det vanlig å løse slike ting? Faren må jo få ha samvær med ungen, men for å få det til må vi nesten ta fly opp og ned sammen med ham.. Han er jo alt for liten til å ta fly alene..
 
Her bor pappen på østlandet. Vi på vestlandet.
 
Vi var der borte i sommer, pappen kommer hit 3-5 ganger i året.
 
ORIGINAL: Bdancer

tja... vet noen foreldre bor langt fra hverandre men vet ikke hvordan de løser det. personlig mener jeg ikke det er rettferdig for ungen. bor nå en halvtime med bil unna pappaen og har ikke tenkt å flytte lenger unna. kjipt hvis jeg har lyst til å flytte, men da gjør jeg ikke det for å la sønnen min måtte reise så langt.

 
Bergen er 25 minutter fra Stavanger med fly [;)] Så sånn sett er det ikke noen lang reise.
 
Vi bor 1 1/2 time unna bf, men flytter tilbake til Oslo når jeg er ferdig med utdannelsen om 1 1/2 år. Her leverer jeg fredager og han søndager. Barnet er hos han annenhver helg.
 
ORIGINAL: Malin!

Hvilket studie er det snakk om da?
Har de det på BI eller i Kr.sand? Kr.sand er jo kortere avstand om man kjører bil da..

 
Psykologi, de har det kun i Oslo, Trondheim og Bergen..
 
,
 
Må bare begynne med å si at vi har allerede gått fra hverandre - og sønnen vår er mye mer harmonisk og glad nå enn da vi var sammen.
Om vi flytter til Bergen, kommer jeg til å følge ham på flyet til faren sin to langhelger i mnd.
 
Du har ikke tenkt på at grunnen til at sønnen deres har panikkanfall og er utrygg, er ikke nødvendigvis fordi dere ikke bor sammen for øyeblikket - men fordi han merker at dere er ulykkelige?? [8|] Du sier jo selv at du ikke trives med livet ditt slik det er akkurat nå. Men du har jo selv valgt det.
Vår sønn var utrygg og mye sutrete når vi var sammen - nettopp fordi jeg og faren hans gjorde hverandre ulykkelige (vi kranglet ikke foran Jonas, men jeg tror nok at han merket at vi ikke var lykkelige). Etter at vi flyttet fra hverandre, er vi begge to mye lykkeligere og vi merker at Jonas også er blitt positivt påvirket av denne forandringen. Må legge til at vi fortsatt er gode venner og har et godt samarbeid om sønnen vår selv om vi ikke bor sammen lenger. Dette bruddet har pågått i 8 mnd og det var godt for oss alle tre å bli ferdig med det!
 
ORIGINAL: Bdancer

ORIGINAL: lillefixen

ORIGINAL: Bdancer

tja... vet noen foreldre bor langt fra hverandre men vet ikke hvordan de løser det. personlig mener jeg ikke det er rettferdig for ungen. bor nå en halvtime med bil unna pappaen og har ikke tenkt å flytte lenger unna. kjipt hvis jeg har lyst til å flytte, men da gjør jeg ikke det for å la sønnen min måtte reise så langt.


Bergen er 25 minutter fra Stavanger med fly [;)] Så sånn sett er det ikke noen lang reise.


det er jo ikke så ille! (men blir vel litt kjøring og venting også?) men kjipt å måtte fly sammen med han hver gang (vet ikke hva nedre aldersgrense er for sånn "jeg reiser alene-skilt" som personalet tar seg av, men 1,5 år er jo litt for lite å overlate til fremmede uansett. og antageligvis dyrt blir det jo også! [&:]

 
Han kan ikke reise alene før han er fem år. Vet ikke om jeg vil sende ham alene da heller, må se det litt an. Synes det høres litt skummelt ut for en femåring å reise alene med fly egentlig.. men det kan jo hende at han blir så vant til det at det ikke er noe problem.
Ang. kjøring og venting så blir det vel ca. 45 minutter kjøring til sammen utenom flyturen. Synes ikke det er så helt gale. Har ikke vært noe særlig venting de gangene jeg har reist Bergen-Stavanger og omvendt, men det kan det jo selfølgelig bli andre ganger..
Hvis vi bestiller billetter i god tid, kan vi få det ganske billig (304 for voksen og 254 for barn). Så det blir ikke så helt gale. Reiseutgiftene skal deles mellom foreldrene i forhold til inntekt, og faren til Jonas har ikke akkurat for lite penger, for å si det sånn.. hehe. Var en ganske stor omstilling fra å være hans samboer til å bli alenemor [;)] Men penger er ikke alt her i livet!
 
vi måtte fly fra vigra til sola for å treffe far vår når vi var små.. ikke noe problem i det hele tatt [:)]

men det er jo selvfølgelig dyrt, for man må ha en forelder med på turen som du selv har nevnt. men ikke bekymre deg for å sende en 5-åring med fly alene. personalet setter av god tid til barn som reiser alene, snakker med dem og spør om de vil ha noe osv osv.. det er et skikkelig opplegg, hvis ikke hadde det jo aldri blitt godkjent..

eneste er jo om han har flyskrekk, da stiller saken seg annerledes. men vil tro at om dere begynner å fly nå, så er fly moro og spennende når småen er 5 år, og det blir sikkert kjempestas å ringe mamma når han er framme hos pappa for å fortelle om den store flyreisen heeeelt alene [:)]

lykke til!
 
ORIGINAL: lillefixen

Må bare begynne med å si at vi har allerede gått fra hverandre - og sønnen vår er mye mer harmonisk og glad nå enn da vi var sammen.
Om vi flytter til Bergen, kommer jeg til å følge ham på flyet til faren sin to langhelger i mnd.

Du har ikke tenkt på at grunnen til at sønnen deres har panikkanfall og er utrygg, er ikke nødvendigvis fordi dere ikke bor sammen for øyeblikket - men fordi han merker at dere er ulykkelige?? [8|] Du sier jo selv at du ikke trives med livet ditt slik det er akkurat nå. Men du har jo selv valgt det.
Vår sønn var utrygg og mye sutrete når vi var sammen - nettopp fordi jeg og faren hans gjorde hverandre ulykkelige (vi kranglet ikke foran Jonas, men jeg tror nok at han merket at vi ikke var lykkelige). Etter at vi flyttet fra hverandre, er vi begge to mye lykkeligere og vi merker at Jonas også er blitt positivt påvirket av denne forandringen. Må legge til at vi fortsatt er gode venner og har et godt samarbeid om sønnen vår selv om vi ikke bor sammen lenger. Dette bruddet har pågått i 8 mnd og det var godt for oss alle tre å bli ferdig med det!


For det første så må jeg bare si det at vi faktisk ER lykkelige sammen! Hvis ikke hadde jeg tatt sønnen min med meg og vært sammen med ham mest mulig. Og hatt alle rettighetene i tillegg. Men vi gjør det sånn, og når far får slippe til, ja, da blir de verdens beste fedre! Så sønnen vår får all den kjærlighet og trygghet han trenger. Så den diskusjonen tar jeg ikke.

Vi skal ikke ha det sånn lenge, men i de månedene det står på er det tøft for alle parter. Og da tenker jeg nettopp på de som må reise sånn UTEN å være sammen.
Og selvsagt merker ungen din at stemningen mellom mor og far ikke er som den skal selv om dere ikke krangler foran ham!

Og du sier at jeg har valgt dette selv. Ja, faktisk! Fordi det fungerer nå engang sånn i dag at en må arbeide for pengene. Og har en utdannelse, vil en jo selvsagt bruke den!!! Jeg vet jeg kunne gjort mye annet, men vi er enige om dette, og for min del så kommer de etter.

Det eneste jeg skulle frem til med dette er at det er ugunstig å bo så langt unna hverandre. For barnet trenger faktisk å se far mer enn bare 2 helger i måneden. Og ikke glem at det går bort mye dyrbar tid på reising både for barn og far...
 
ORIGINAL: Lunah83.

ORIGINAL: lillefixen

Må bare begynne med å si at vi har allerede gått fra hverandre - og sønnen vår er mye mer harmonisk og glad nå enn da vi var sammen.
Om vi flytter til Bergen, kommer jeg til å følge ham på flyet til faren sin to langhelger i mnd.

Du har ikke tenkt på at grunnen til at sønnen deres har panikkanfall og er utrygg, er ikke nødvendigvis fordi dere ikke bor sammen for øyeblikket - men fordi han merker at dere er ulykkelige?? [8|] Du sier jo selv at du ikke trives med livet ditt slik det er akkurat nå. Men du har jo selv valgt det.
Vår sønn var utrygg og mye sutrete når vi var sammen - nettopp fordi jeg og faren hans gjorde hverandre ulykkelige (vi kranglet ikke foran Jonas, men jeg tror nok at han merket at vi ikke var lykkelige). Etter at vi flyttet fra hverandre, er vi begge to mye lykkeligere og vi merker at Jonas også er blitt positivt påvirket av denne forandringen. Må legge til at vi fortsatt er gode venner og har et godt samarbeid om sønnen vår selv om vi ikke bor sammen lenger. Dette bruddet har pågått i 8 mnd og det var godt for oss alle tre å bli ferdig med det!


For det første så må jeg bare si det at vi faktisk ER lykkelige sammen! Hvis ikke hadde jeg tatt sønnen min med meg og vært sammen med ham mest mulig. Og hatt alle rettighetene i tillegg. Men vi gjør det sånn, og når far får slippe til, ja, da blir de verdens beste fedre! Så sønnen vår får all den kjærlighet og trygghet han trenger. Så den diskusjonen tar jeg ikke.

Vi skal ikke ha det sånn lenge, men i de månedene det står på er det tøft for alle parter. Og da tenker jeg nettopp på de som må reise sånn UTEN å være sammen.
Og selvsagt merker ungen din at stemningen mellom mor og far ikke er som den skal selv om dere ikke krangler foran ham!

Og du sier at jeg har valgt dette selv. Ja, faktisk! Fordi det fungerer nå engang sånn i dag at en må arbeide for pengene. Og har en utdannelse, vil en jo selvsagt bruke den!!! Jeg vet jeg kunne gjort mye annet, men vi er enige om dette, og for min del så kommer de etter.

Det eneste jeg skulle frem til med dette er at det er ugunstig å bo så langt unna hverandre. For barnet trenger faktisk å se far mer enn bare 2 helger i måneden. Og ikke glem at det går bort mye dyrbar tid på reising både for barn og far...

 
Jeg mente ikke at dere ikke er lykkelige sammen. Men du sier jo selv at du synes det er fælt å bare se ungen din i helgene. Så jeg tenkte kanskje at du ble ulykkelig av det.. men egentlig kunne jeg ikke brydd meg mindre. Beklager om du ble fornærmet [8|]
 
godt samarbeid er nøkkelen...

man kan forandre på samværsordninger. Jeg og bf bestemte først (eller mekleren gjorde) at han skulle ha datteren vår en uke i mnd. Da skulle den ene fly opp å hente og den andre fly ned å hente når samværet var over..
Men vi snakket om det og ble enige om to uker annenhver mnd. For han ville ha henne lengre når han hadde henne. Og for at hun ikke skulle bli dratt ut av bhg så ofte. Han fikk også tilbud om å komme til henne å bo hos oss en helg i den mnd han ikke har henne, men det ønsket han ikke.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp