Delamming, igjen

Amber

Glad i forumet
Novemberlykke 2015
Ser at det er flere som delammer, så da benytter jeg også sjansen til å stille noen spørsmål:

- Hvor lenge ammer dere før dere gir flaske?
- Pumper dere for å få opp produksjonen? Eventuelt hvor ofte og lenge?
- Hvor lenge går det ca mellom hvert måltid?

Jeg føler jeg sitter med vesla klistra til puppen omtrent hele dagene. Lasta ned appen Baby Daybook (genial) i går, for å følge litt mer med, og jammen amma jeg ikke 8 timer i løpet av døgnet. Og det med å gi to flasker mme. Nå må jeg få struktur på det, for å ikke bli helt tullerusk. Glemmer jo å mate meg selv, jo (hjelper kjempe på produksjonen..). I tillegg sover hun så dårlig på dagen, for hun blir jo sulten igjen så fort.

Tenker å prøve på måltid hver 2-3 time, men er det da lenge nok med ca 30 min pupp før jeg gir mme? Syns dette er så vanskelig! Vil gjerne fortsette å amme, men visst det ikke går seg mer til snart gir jeg opp :p
 
Vi gir litt tillegg av og til, men vil også amme så mye som mulig - noe jeg stresser innmari mye med. De første gangene vi gav han tillegg etter tips fra helsesøster (pga lav vektoppgang) gråt jeg mine modige tårer. Det gjorde skikkelig vondt å se at melka fra amminga ikke gjorde han fornøyd, men samtidig godt å se hvor fornøyd han ble når han ble mett. Gir alltid tillegg etter pupp, og kun hvis han er urolig og virker sulten men blir sint på puppen. Det er ikke hver dag han gir uttrykk for å trenge mer, men kanskje 3-4 ganger i uka. De første gangene var det bare rundt 20-50 ml før han ble fornøyd, men de siste dagene har han ikke blitt fornøyd før rundt 100-120 ml tillegg. Og det etter hyppig amming. Jeg sliter fortsatt med mye sårhet, så føler at jeg trenger den pausen i mellom, og vil derfor ikke la han henge på puppen mer enn han faktisk spiser (og for litt kos innimellom). Brukte skjold av og på før, men slutta da jeg leste at det kunne være grunn til lav vektoppgang.

For å få opp produksjonen er jeg nøye på å nattamme, derfor er jeg skikkelig misfornøyd og trist hvis han ikke klarer å roe seg etter amming på kvelden rett før sengetid, for er redd han skal sove for lenge og ikke vil nattamme om jeg gir for mye flaske. I natt måtte vi gi flaske på natta for første gang, og selv om han hadde spist fra puppen i en time (og han spiste godt, for jeg hørte godt at han svelgte unna i lang tid), trengte han rundt 120 ml tillegg :(

For min del føler jeg at sårheten min ødelegger for å øke produksjonen, og jeg stresser også mye med at jeg er redd for at tillegget egentlig bare gjør vondt verre. Og for at jeg skal begynne å synes at det er en mer behagelig løsning enn å la han die ofte (for på den måten også øke). Sånn at det egentlig aldri blir mer, men heller mindre. Og det at jeg stresser såpass med det tillegget er jo heller ikke akkurat positivt for situasjonen.

Eh, ikke akkurat så gode råd jeg hadde å komme med her. Ang pumping tenker jeg hele tiden at jeg skal pumpe mens han sover på dagtid, men når han faktisk sover er det så innmari deilig (og/eller nødvendig) å gjøre heeelt andre ting, som husarbeid eller lese bok osv...).

Jeg troooor han får såpass lite tillegg at jeg kan si at jeg så og si fullammer, siden det er maks 120 ml i èn flaske 3-4 ganger i uka. Men er spent på uvtiklinga. Jeg har jo egentlig lyst å fullamme til han er 6 mnd. Men av og til gjør sårheten meg gal - spesielt siden han er snart 9 uker og vi fortsatt ikke mestrer det - og at det virker som at jeg ikke har nok melk heller. Da lurer jeg på hvor lenge vi klarer det. Jeg som på forhånd trodde amming skulle gå lett som en fjert.

Hvor mye mme gir du? Eller har du hittill bare gitt pupp, og vurderer mme?

Jeg ser jo fordelene med å gi mme også.. 1: pappaen kan mate han, noe som betyr masse nærhet mellom dem. De digger det begge to. 2: Jeg kan få en pause (som i blant er sårt tiltrengt, men andre ganger utrolig trist fordi jeg heller vil amme). 3: han blir mett. 4: han mestrer både pupp og flaske - noe som er praktisk. Kanskje det at han er vant med ulike smaker kan gjøre at han blir mer altetende når han begynner med fast føde?.
 
Jeg delammer nå, etter å ha slitt meg ut med amming hele døgnet I 3 uker. Snakker såpass at de få gangene han sov mer enn 5 minutter prioriterte jeg å prøve å sove fremfor å spise:-P så delvis har han fått mer flaske, og nå er vi oppe I at han får ca annenhvert måltid med kun pupp, og annethvert med kun flaske:-) da er puppene fulle nok til et skikkelig måltid;-) blir nok flaskebaby dette også etterhvert, som sine to storesøstre :-)
 
Vi gir litt tillegg av og til, men vil også amme så mye som mulig - noe jeg stresser innmari mye med. De første gangene vi gav han tillegg etter tips fra helsesøster (pga lav vektoppgang) gråt jeg mine modige tårer. Det gjorde skikkelig vondt å se at melka fra amminga ikke gjorde han fornøyd, men samtidig godt å se hvor fornøyd han ble når han ble mett. Gir alltid tillegg etter pupp, og kun hvis han er urolig og virker sulten men blir sint på puppen. Det er ikke hver dag han gir uttrykk for å trenge mer, men kanskje 3-4 ganger i uka. De første gangene var det bare rundt 20-50 ml før han ble fornøyd, men de siste dagene har han ikke blitt fornøyd før rundt 100-120 ml tillegg. Og det etter hyppig amming. Jeg sliter fortsatt med mye sårhet, så føler at jeg trenger den pausen i mellom, og vil derfor ikke la han henge på puppen mer enn han faktisk spiser (og for litt kos innimellom). Brukte skjold av og på før, men slutta da jeg leste at det kunne være grunn til lav vektoppgang.

For å få opp produksjonen er jeg nøye på å nattamme, derfor er jeg skikkelig misfornøyd og trist hvis han ikke klarer å roe seg etter amming på kvelden rett før sengetid, for er redd han skal sove for lenge og ikke vil nattamme om jeg gir for mye flaske. I natt måtte vi gi flaske på natta for første gang, og selv om han hadde spist fra puppen i en time (og han spiste godt, for jeg hørte godt at han svelgte unna i lang tid), trengte han rundt 120 ml tillegg :(

For min del føler jeg at sårheten min ødelegger for å øke produksjonen, og jeg stresser også mye med at jeg er redd for at tillegget egentlig bare gjør vondt verre. Og for at jeg skal begynne å synes at det er en mer behagelig løsning enn å la han die ofte (for på den måten også øke). Sånn at det egentlig aldri blir mer, men heller mindre. Og det at jeg stresser såpass med det tillegget er jo heller ikke akkurat positivt for situasjonen.

Eh, ikke akkurat så gode råd jeg hadde å komme med her. Ang pumping tenker jeg hele tiden at jeg skal pumpe mens han sover på dagtid, men når han faktisk sover er det så innmari deilig (og/eller nødvendig) å gjøre heeelt andre ting, som husarbeid eller lese bok osv...).

Jeg troooor han får såpass lite tillegg at jeg kan si at jeg så og si fullammer, siden det er maks 120 ml i èn flaske 3-4 ganger i uka. Men er spent på uvtiklinga. Jeg har jo egentlig lyst å fullamme til han er 6 mnd. Men av og til gjør sårheten meg gal - spesielt siden han er snart 9 uker og vi fortsatt ikke mestrer det - og at det virker som at jeg ikke har nok melk heller. Da lurer jeg på hvor lenge vi klarer det. Jeg som på forhånd trodde amming skulle gå lett som en fjert.

Hvor mye mme gir du? Eller har du hittill bare gitt pupp, og vurderer mme?

Jeg ser jo fordelene med å gi mme også.. 1: pappaen kan mate han, noe som betyr masse nærhet mellom dem. De digger det begge to. 2: Jeg kan få en pause (som i blant er sårt tiltrengt, men andre ganger utrolig trist fordi jeg heller vil amme). 3: han blir mett. 4: han mestrer både pupp og flaske - noe som er praktisk. Kanskje det at han er vant med ulike smaker kan gjøre at han blir mer altetende når han begynner med fast føde?.

Takk for svar uansett! Er så godt å høre om andres erfaringer, og, misforstå meg rett, at amming er styr for andre også. Jeg forventet også at amming skulle gå greit, og kjenner jeg er ganske så skuffa i grunn. Selv om mme selvfølgelig er (nesten) vel så bra.

Vi begynte med nan allerede på dag 1 ettersom vesla hadde lav fødselsvekt. Så da når jeg mista mye blod i tillegg (havna nedi 7,2 i blodprosent før jeg fikk overføring) kom liksom aldri produksjonen skikkelig i gang. Nå har jeg jobba i snart 8 uker for å få mer melk, og får jo ikke gjort stort anna enn å ha henne ved puppen (har tenkt jeg må stimulere så mye som mulig) og sitte med pumpa. Er drittlei, og føler ikke jeg får kost meg skikkelig med nurket da det føles mest slitsomt. Nå begynner det å gå ut over helsa mi i tillegg.

De siste ukene har hun fått 2-3 flasker i døgnet på 90-120 ml. Som regel etter timevis med amming, foruten om et par netter hvor jeg har vært så utslitt og lei at jeg ikke har klart det. For noen ganger har jeg faktisk blitt så sliten at jeg har begynt å gråte mens jeg ammer, og det føler jeg er helt feil! Har ikke vondt, blir bare så frustrert.

Sist måltid ammet jeg 15 min på hver side, og pappaen gav henne 90ml mme etterpå. Hun har nå sovet i nesten 2 timer, og sover fortsatt godt. Når jeg bare ammer våkner hun fort igjen pga sult, og blir så overtrøtt at hun sliter med å sovne skikkkelig igjen. Både jordmor og helsesøster (og sambo for såvidt) har sagt jeg bør gi meg selv en maksgrense på 40min med amming før jeg gir flaske. Så nå prøver jeg det fremover, for å se hvordan det går. Mister jeg melka får det nesten bare være, for jeg er ærlig talt drittlei :p

Du kan si du fullammer mener jeg, så lite mme som du gir :) men jeg tenker du også må ta hensyn til deg selv! Ikke greit å være sår :/
 
Jeg delammer nå, etter å ha slitt meg ut med amming hele døgnet I 3 uker. Snakker såpass at de få gangene han sov mer enn 5 minutter prioriterte jeg å prøve å sove fremfor å spise:-P så delvis har han fått mer flaske, og nå er vi oppe I at han får ca annenhvert måltid med kun pupp, og annethvert med kun flaske:-) da er puppene fulle nok til et skikkelig måltid;-) blir nok flaskebaby dette også etterhvert, som sine to storesøstre :-)

Bra du tar hensyn til deg selv! Amming skal være mest koselig har jeg hørt, og det blir det jammen ikke når en aldri får pause :p har endelig roet meg med at det ikke er krise om det kun blir flaske etterhvert. Tenker å prøve videre til hun er 3 mnd, er det fortsatt bare slit da gidder jeg ikke mer rett og slett :p
 
Bra du tar hensyn til deg selv! Amming skal være mest koselig har jeg hørt, og det blir det jammen ikke når en aldri får pause :p har endelig roet meg med at det ikke er krise om det kun blir flaske etterhvert. Tenker å prøve videre til hun er 3 mnd, er det fortsatt bare slit da gidder jeg ikke mer rett og slett :p
Det er ingen I dette huset som tjener på å ha en utslitt mamma og kone, heldigvis er mannen veldig på at flaske er helt topp (selv om han syns det er tungvint innimellom) ;-) og det er visst mer tungvint om jeg er fullstendig utkjørt;-) Her blir det delamming som nå frem til jeg ikke har melk til et måltid, da kutter vi puppen:-)
 
Det er ingen I dette huset som tjener på å ha en utslitt mamma og kone, heldigvis er mannen veldig på at flaske er helt topp (selv om han syns det er tungvint innimellom) ;-) og det er visst mer tungvint om jeg er fullstendig utkjørt;-) Her blir det delamming som nå frem til jeg ikke har melk til et måltid, da kutter vi puppen:-)

Sambo forstår ikke hvorfor jeg fortsatt gidder å prøve når flaske er så mye mer lettvint. Jeg syns det er litt styr med å lage til, er jo så lett å bare slenge ut en pupp. Men et flaskemåltid tar alltid mindre tid enn et puppemåltid uansett, og jeg er alltid letta når hun endelig er mett og fornøyd. Går ut over mannen her også, så tror han godt kan tenke seg en litt mer avslappa og mindre sliten kjæreste ;)
 
Sambo forstår ikke hvorfor jeg fortsatt gidder å prøve når flaske er så mye mer lettvint. Jeg syns det er litt styr med å lage til, er jo så lett å bare slenge ut en pupp. Men et flaskemåltid tar alltid mindre tid enn et puppemåltid uansett, og jeg er alltid letta når hun endelig er mett og fornøyd. Går ut over mannen her også, så tror han godt kan tenke seg en litt mer avslappa og mindre sliten kjæreste ;)
Det syns jeg også er digg, at man vet han faktisk blir mett , og at måltidet er unnagjort på mye kortere tid enn et puppemåltid:-) er nok ikke noe særlig moro for de å se oss slite oss ut på dette med amming :-/
 
Det syns jeg også er digg, at man vet han faktisk blir mett , og at måltidet er unnagjort på mye kortere tid enn et puppemåltid:-) er nok ikke noe særlig moro for de å se oss slite oss ut på dette med amming :-/
Absolutt. Spesielt ikke når både mor og baby gråter av frustrasjon i blant. Han er mer på de positive sidene med flaske enn jeg er. Men har jobba litt med meg selv den siste uka, sånn at jeg ikke skal føle det som et nederlag når han får flaske. For fornuften min sier klart i fra at det ikke er det, selv om følelsene mine åpenbart prøver å si meg noe annet i blant. Men - oftere enn motsatt er det kos med amminga. Så jeg håper vi klarer det til minimum 4 mnd. Får ta det som det kommer :)
 
Jeg har delammet hele veien. Lillegutt ble ganske syk etter fødsel og vi var 10 dager på sykehuset. Han lå noen dager i respirator og fikk mat gjennom sonde første uken.. Mye stress, og bekymringer... Ikke særlig bra for melken..i tillegg maste legene veldig på pumping og hvor lite melk jeg hadde. For å få ta ut sonde å reise hjem, måtte vi ha flasken..

Jeg har opplevd det mye sårere enn jeg trodde på forhånd. Sikkert fordi jeg føler vi fikk en urettferdig vond start.. Men det er selvfølgelig viktigst at lillegutt får nok og så er det jo fint for pappaen også.. :)

Etter alt dette så har ikke lillegutt blitt så flink å tømme puppen, han vet at det er enklere å få flaske. Blir fort irritert på puppen, som regel ligger han bare 5-10 min på hver pupp. Vil ikke tvinge han så da går vi over på flaske. Vi gir ca. 60 ml på flaske til hvert måltid. Og han virker veldig fornøyd :) tror han suger veldig effektivt de få min han ligger ved puppen :p

Pumper om jeg føler han ikke tømmer nok, men stresser ikke. Har fått mer melk siden vi dro fra sykehuset heldigvis, men ikke nok til å fullamme.. På dagtid spiser an hver 2-3 time, bruker ikke særlig mye tid på pumping da.. På kvelden sover han lengre, så de siste to dagene har jeg da måttet pumpe pga spreng før han våknet. I kveld så våknet han seff rett etter jeg var ferdig, men hadde da pumpet ett helt måltid så da fikk han det på flaske :) mulig jeg skal vurdere annenhvert flaske/pupp måltid jeg også :)

Leste forresten på ammehjelpen at alkoholfritt øl kunne være bra for melkeproduksjonen... :p om det funker er noe annet, men kjenner faktisk litt mer på spreng nå de siste dagene :p (velger å tror at det hjelper..haha)

Veldig enig at amming ikke skal gå utover mammas helse! Syns det er for lite fokus på det at det ikke alltid går som ønsket med amming og mammane i det hele blant leger/helsesøstre!
 
Vi gir litt tillegg av og til, men vil også amme så mye som mulig - noe jeg stresser innmari mye med. De første gangene vi gav han tillegg etter tips fra helsesøster (pga lav vektoppgang) gråt jeg mine modige tårer. Det gjorde skikkelig vondt å se at melka fra amminga ikke gjorde han fornøyd, men samtidig godt å se hvor fornøyd han ble når han ble mett. Gir alltid tillegg etter pupp, og kun hvis han er urolig og virker sulten men blir sint på puppen. Det er ikke hver dag han gir uttrykk for å trenge mer, men kanskje 3-4 ganger i uka. De første gangene var det bare rundt 20-50 ml før han ble fornøyd, men de siste dagene har han ikke blitt fornøyd før rundt 100-120 ml tillegg. Og det etter hyppig amming. Jeg sliter fortsatt med mye sårhet, så føler at jeg trenger den pausen i mellom, og vil derfor ikke la han henge på puppen mer enn han faktisk spiser (og for litt kos innimellom). Brukte skjold av og på før, men slutta da jeg leste at det kunne være grunn til lav vektoppgang.

For å få opp produksjonen er jeg nøye på å nattamme, derfor er jeg skikkelig misfornøyd og trist hvis han ikke klarer å roe seg etter amming på kvelden rett før sengetid, for er redd han skal sove for lenge og ikke vil nattamme om jeg gir for mye flaske. I natt måtte vi gi flaske på natta for første gang, og selv om han hadde spist fra puppen i en time (og han spiste godt, for jeg hørte godt at han svelgte unna i lang tid), trengte han rundt 120 ml tillegg :(

For min del føler jeg at sårheten min ødelegger for å øke produksjonen, og jeg stresser også mye med at jeg er redd for at tillegget egentlig bare gjør vondt verre. Og for at jeg skal begynne å synes at det er en mer behagelig løsning enn å la han die ofte (for på den måten også øke). Sånn at det egentlig aldri blir mer, men heller mindre. Og det at jeg stresser såpass med det tillegget er jo heller ikke akkurat positivt for situasjonen.

Eh, ikke akkurat så gode råd jeg hadde å komme med her. Ang pumping tenker jeg hele tiden at jeg skal pumpe mens han sover på dagtid, men når han faktisk sover er det så innmari deilig (og/eller nødvendig) å gjøre heeelt andre ting, som husarbeid eller lese bok osv...).

Jeg troooor han får såpass lite tillegg at jeg kan si at jeg så og si fullammer, siden det er maks 120 ml i èn flaske 3-4 ganger i uka. Men er spent på uvtiklinga. Jeg har jo egentlig lyst å fullamme til han er 6 mnd. Men av og til gjør sårheten meg gal - spesielt siden han er snart 9 uker og vi fortsatt ikke mestrer det - og at det virker som at jeg ikke har nok melk heller. Da lurer jeg på hvor lenge vi klarer det. Jeg som på forhånd trodde amming skulle gå lett som en fjert.

Hvor mye mme gir du? Eller har du hittill bare gitt pupp, og vurderer mme?

Jeg ser jo fordelene med å gi mme også.. 1: pappaen kan mate han, noe som betyr masse nærhet mellom dem. De digger det begge to. 2: Jeg kan få en pause (som i blant er sårt tiltrengt, men andre ganger utrolig trist fordi jeg heller vil amme). 3: han blir mett. 4: han mestrer både pupp og flaske - noe som er praktisk. Kanskje det at han er vant med ulike smaker kan gjøre at han blir mer altetende når han begynner med fast føde?.
Her kjører vi akkurat samme greie til punkt og prikke, så rart! 3-4 ggr i uken er det flaske som må til på kvelden. Det eneste som funker. Nå er han seks uker og bruker hele kvelden på å henge i mine (på kvelden) tomme pupper fordi han ammer så ofte og lagrer til natten. Forstår at denne ammingen øker min produksjon, men nå er vi forbi det punktet føler jeg. Dette handler om hva han trenger for å få sove godt- jeg lar han henge i puppen like lenge så denne flasken stopper ikke prod.Når "leggetid kommer" er han IKKE fornøyd med liten dose melk fra puppen, samme for tykk og god den er, han vil drikke masse ellers sover han ikke. Når det er sånn gir jeg 120 ml og gutten sovner. Synes det er HELT innafor og ok, og føler fortsatt st jeg fullammer, for det er bare ved behov.

Det er KJEMPEBRA at de mestrer flaske også:-)
 
Takk for svar uansett! Er så godt å høre om andres erfaringer, og, misforstå meg rett, at amming er styr for andre også. Jeg forventet også at amming skulle gå greit, og kjenner jeg er ganske så skuffa i grunn. Selv om mme selvfølgelig er (nesten) vel så bra.

Vi begynte med nan allerede på dag 1 ettersom vesla hadde lav fødselsvekt. Så da når jeg mista mye blod i tillegg (havna nedi 7,2 i blodprosent før jeg fikk overføring) kom liksom aldri produksjonen skikkelig i gang. Nå har jeg jobba i snart 8 uker for å få mer melk, og får jo ikke gjort stort anna enn å ha henne ved puppen (har tenkt jeg må stimulere så mye som mulig) og sitte med pumpa. Er drittlei, og føler ikke jeg får kost meg skikkelig med nurket da det føles mest slitsomt. Nå begynner det å gå ut over helsa mi i tillegg.

De siste ukene har hun fått 2-3 flasker i døgnet på 90-120 ml. Som regel etter timevis med amming, foruten om et par netter hvor jeg har vært så utslitt og lei at jeg ikke har klart det. For noen ganger har jeg faktisk blitt så sliten at jeg har begynt å gråte mens jeg ammer, og det føler jeg er helt feil! Har ikke vondt, blir bare så frustrert.

Sist måltid ammet jeg 15 min på hver side, og pappaen gav henne 90ml mme etterpå. Hun har nå sovet i nesten 2 timer, og sover fortsatt godt. Når jeg bare ammer våkner hun fort igjen pga sult, og blir så overtrøtt at hun sliter med å sovne skikkkelig igjen. Både jordmor og helsesøster (og sambo for såvidt) har sagt jeg bør gi meg selv en maksgrense på 40min med amming før jeg gir flaske. Så nå prøver jeg det fremover, for å se hvordan det går. Mister jeg melka får det nesten bare være, for jeg er ærlig talt drittlei :p

Du kan si du fullammer mener jeg, så lite mme som du gir :) men jeg tenker du også må ta hensyn til deg selv! Ikke greit å være sår :/
Forstår tårene dine - har de ofte selv og jeg har egentlig ikke hatt problemer med produksjonen. Jeg sitter ofte fra middag til leggetid med ungen på puppen og det er veldig slitsomt fordi jeg vet han spiser de "tomme" og da ikke faller til ro for natten. Da er den ene flasken gull. Ærlig talt, det er altfor dårlig toleranse for delamming blant helsepersonell synes jeg. Har grått mange ganger fordi jeg satt her i mørket med et barn som "bare hadde økedøgn og eller lagrer opp melk for natten", så flaske bør han IKKE FÅ, i følge dem. Til slutt sa mannen min at vi burde prøve en flaske rett før leggetid. Og det funka gitt. Man gjør det som fungerer best for en selv. Til helvete med ammepolitiet.
 
Jeg del-ammet til min gutt var 6 uker gammel, nå full-ammer jeg.

Han ble født prematur og strevde med å spise. Det ble forsøkt alt fra kopp til brysthjelp, men som ei annen sa over - flaske måtte til for at vi kunne ta ut sonden og reise hjem.

Jeg pumpet etter hvert måltid, og hadde tre økedøgn hvor jeg pumpet annenhver time. Likevel klarte jeg bare å få ut 50 ml melk tilsammen. Det ble forsøkt ammete, akupunktur, håndmelking, nesespray, vørterøl... Fikk ammehjelp og testet alle ammestillinger. Diagnosen ble til slutt underproduksjon. Eneste mulighet var del-amming, ble jeg fortalt, og gradvis gå mer og mer over på mme når han trenger mer mat. Jeg ble lei meg, men samtidig veldig lettet. Jeg fikk babyen min endelig mett ved bruk av flaske. Og fikk istedet hjelp til å tilpasse rutiner etter del-amming.

Når jeg kom hjem så jobbet jeg for del-amming: etter råd fra sykehuset så ammet jeg i 10-15 min (dette for å ikke slite ut gutten eller gjøre han frustrert), litt på hver pupp også ga jeg flaske. Deretter pumpet jeg (med dobbelpumpe; viktig) i 10 min for å få ut mer. Melken jeg fikk ut fikk han i flasken i neste måltid + mme om det ikke var nok. De minuttene med amming gjorde han ikke akkurat mett, men det var kos. På natta lå vi og ammet og han kunne ligge og sutte så lenge han ville, også ga jeg flaske. En natt drakk han nesten ikke noe av flasken. Og gradvis spiste han mindre av flasken, og ville ligge mer ved puppen. Jeg ble jo bekymret, heg har da ikke melk. Men Hos hs hadde han lagt på seg 350 gr! Så han blir mett av pupp nå!
 
Jeg del-ammet til min gutt var 6 uker gammel, nå full-ammer jeg.

Han ble født prematur og strevde med å spise. Det ble forsøkt alt fra kopp til brysthjelp, men som ei annen sa over - flaske måtte til for at vi kunne ta ut sonden og reise hjem.

Jeg pumpet etter hvert måltid, og hadde tre økedøgn hvor jeg pumpet annenhver time. Likevel klarte jeg bare å få ut 50 ml melk tilsammen. Det ble forsøkt ammete, akupunktur, håndmelking, nesespray, vørterøl... Fikk ammehjelp og testet alle ammestillinger. Diagnosen ble til slutt underproduksjon. Eneste mulighet var del-amming, ble jeg fortalt, og gradvis gå mer og mer over på mme når han trenger mer mat. Jeg ble lei meg, men samtidig veldig lettet. Jeg fikk babyen min endelig mett ved bruk av flaske. Og fikk istedet hjelp til å tilpasse rutiner etter del-amming.

Når jeg kom hjem så jobbet jeg for del-amming: etter råd fra sykehuset så ammet jeg i 10-15 min (dette for å ikke slite ut gutten eller gjøre han frustrert), litt på hver pupp også ga jeg flaske. Deretter pumpet jeg (med dobbelpumpe; viktig) i 10 min for å få ut mer. Melken jeg fikk ut fikk han i flasken i neste måltid + mme om det ikke var nok. De minuttene med amming gjorde han ikke akkurat mett, men det var kos. På natta lå vi og ammet og han kunne ligge og sutte så lenge han ville, også ga jeg flaske. En natt drakk han nesten ikke noe av flasken. Og gradvis spiste han mindre av flasken, og ville ligge mer ved puppen. Jeg ble jo bekymret, heg har da ikke melk. Men Hos hs hadde han lagt på seg 350 gr! Så han blir mett av pupp nå!

Så bra at alt arbeidet ikke var forgjeves for deg :D bra jobba! jeg føler det varierer sånn fra dag til dag her, kanskje etter hvordan jeg spiser selv? I dag våkna jeg i en liten dam av melk for første gang, og i gårkveld måtte jeg pumpe 110ml 2 timer etter at hun hadde sovnet (hun sover 6 timer om natta) fordi jeg hadde så spreng.

I går prøvde jeg med 20-40 min amming og så flaske hvert måltid, og da satt jeg visst igjen med "rester". Burde nok pumpet hver gang jeg gir flaske, men jeg er alene i 11 timer hver dag mens mannen er på jobb, og har en bærebaby, så det er ikke lett gitt :p
 
Back
Topp