De vanskelige spørsmålene

[Hanne Irene]

For en tid tilbake snakket jeg med min beste venninne på telefonen. Egentlig var masken min godt klistret på, og formen føltes grei, men hun vet å komme til bunns i sakene og stille de rette spørsmålene. Først snakket vi bare om løst og fast, men etterhvert dreide samtalen seg inn på utredningen av sykdommen min, følelser og samvittighet. Et spørsmål som hun stilte traff meg overraskende nok midt i hjertet, og helt plutselig begynte tårene å strømme. Jeg hadde ikke trodd at de ordene skulle gjøre så mye med meg, men dette er spørsmålet hun stilte: "Hvor dårlig har du det på en skala fra en til ti?".
Jeg trengte ikke å svare, tårene sa alt. Av en eller annen grunn satte dette ting i perspektiv for meg, for jeg har aldri tenkt på dette. Hvor dårlig har jeg det egentlig? Det var godt å kjenne på dette og å vite at det går an å si at jeg faktisk ikke har det bra.

Et spørsmål jeg ofte får er "Hvordan har du det i dag?", rett og slett fordi de rundt meg har oppdaget at formen min varierer voldsomt fra dag til dag og forsåvidt også fra time til time. Jeg lå en natt og tenkte på svarene jeg pleier å gi på dette. Jeg har forsøkt den siste tiden å være ærlig når noen stiller meg dette spørsmålet, for hvis jeg alltid sier at jeg har det bra er det vel ingen som kommer til å forstå meg. Så selvom jeg framstår som sutrete har jeg valgt å gi svarene "Helt greit", "Ok", "Ikke så verst", "Ikke så bra" og "I dag har jeg det ganske dårlig". Men hva ligger egentlig bak disse svarene? Jeg tenkte jeg skulle prøve å gi dere en forklaring på dette, for det ligger stort sett ganske mye bak hvilket svar jeg gir.

Sier jeg at jeg har det bra lyver jeg. Enkelt og greit. Enten fordi jeg glemmer å være ærlig, fordi jeg snakker med noen jeg ikke kjenner godt nok, eller fordi jeg ikke har lyst til å snakke om det der og da. Det kan spesielt være når barna mine er rundt meg, fordi jeg ikke vil at de skal tenke på meg som syk.
Hvis jeg sier at jeg har det helt greit eller ok betyr det at jeg klarer å fungere nogenlunde gjennom dagen. Det vil si at jeg har klart å få datteren min i barnehagen på egenhånd, og kanskje har klart et par gjøremål gjennom dagen. Sier jeg "idag har jeg det ganske bra" betyr det at tingene har gått litt bedre enn de normale dagene.
"Ikke så verst" kan bety at jeg har måttet få hjelp til en del av oppgavene mine, men etter en del sofasliting har jeg kanskje vært i stand til å hente Milla i barnehagen selv.
Når jeg sier at jeg ikke har det så bra har jeg det dårlig. Da har jeg trolig måttet ha hjelp av Martin eller andre til det meste av gjøremålene mine på morgenen, og er antageligvis ikke i stand til å hente Milla i barnehagen.
Har jeg det dårlig, så har jeg det faktisk helt jævlig. Da får du antageligvis ikke vite om det, for da isolerer jeg meg og går ikke ut av huset hvis jeg ikke er helt nødt. Jeg avlyser avtaler, utsetter viktige oppgaver og vil helst ikke snakke med så mange. 

I dag har jeg det helt greit, men ikke så bra.

Hva betyr det? 

Ikke vet jeg, men det føles som et ærlig svar.

 

[OH RLY?]

Er sånn jeg tenker jeg og med svarene mine, det er alt for enkelt å si 'bra' når noen spør, og for å være ærlig tror jeg mange forventer å høre 'bra' og ikke tenke mer på den saken. Ekte venner derimot prøver jeg å skjerpe meg ovenfor, for jeg har hakk i plata mi når de spør, og det skylder jeg dem å ikke ha.
Håper dagen i dag er super for deg, her har den vært ikke så verst. :)

Deilig å få blåse ut litt, og faktisk tenke over hvordan det egentlig er, for tror vi er ganske mange som blokkerer ut hvordan vi egentlig har det. Er litt redd for å kjenne på den egentlige formen ofte...