Satt på jobb idag og ble helt overveldet... Jeg jobber i barnehage og en kollega satte på julesanger for barna. Og jeg elsker julesanger! Men "En stjerne skinner i natt" og "Vi tenner våre lykter" (min favoritt) fikk med ett helt ny betydning... Og jeg strevde med å holde på tårene. Bare å skrive dette får øynene til å renne over. Jeg lurte en liten stund på om jeg var blitt helt følelseskald - følte liksom ikkenoe etter største sjokket og sorgen hadde roet seg. Men selv om det er uendelig trist, så er det godt å kjenne at jeg ikke har glemt eller sloknet helt.
Mannen og jeg prøvde å bli gravide nå i november, men TR kom ubarmhjertig tidlig på besøk. Vel, vel, ikke verdens undergang, men leit likevel. Men nå skal jeg bruke desember på å få kroppen i tilnærmet tipp-topp stand igjen og bli kvitt artritten før vi prøver oss på nytt i januar. Jeg har fått Pergotime-resept idag, så da er mulighetene store på nyåret. Det var jo det som måtte til sist. Så det skjer litt ok ting også. Iløpet av desember får vi også urne-plass til Balder, så får vi se om vi har urnenedsettelse før eller etter jul.
Dette blir en lang desember på så mange måter...
Mannen og jeg prøvde å bli gravide nå i november, men TR kom ubarmhjertig tidlig på besøk. Vel, vel, ikke verdens undergang, men leit likevel. Men nå skal jeg bruke desember på å få kroppen i tilnærmet tipp-topp stand igjen og bli kvitt artritten før vi prøver oss på nytt i januar. Jeg har fått Pergotime-resept idag, så da er mulighetene store på nyåret. Det var jo det som måtte til sist. Så det skjer litt ok ting også. Iløpet av desember får vi også urne-plass til Balder, så får vi se om vi har urnenedsettelse før eller etter jul.
Dette blir en lang desember på så mange måter...
