Dagsoving (ikke barn, men voksne!!)

mammatilmirakel

mammatilmirakel

Glad i forumet
Hva mener dere om det? Jeg synes det er urimelig at den ene til stadighet går å legger seg et par timer på sofaen på ettermiddagen etter jobb, mens den andre blir stående igjen med oppvask, støvsuging, bading, stell/mating og legging av unger.

Hvordan har dere det hjemme?
 
Her tar vi begge en hvil om det trengs. En om gangen da selvfølgelig.
Begge hjelper til med husstellet og ungene sin legging.
 
Jeg må ofte ta en eller to lurer i løpet av dagen for å klare hverdagen med mine barn. Heldigvis har jeg en forståelsesful samboer :)
 
Jeg er den som blir stående med barn, middag, stell/mating, legging osv, mens sambo har en tendens til å gå å legge seg til rette på sofaen :(
 
Har perioder jeg må ta meg en liten lur for å klare dagen, men spør alltid mannen om lov først. Og som regel får jeg det, for han vet det ikke er mye hjelp å få fra meg når hodet er om å sprekke, og jeg går i komatilstand. Bedre å få en halvtime i senga da og kunne hjelpe til med legging og husarbeid etterpå.
 
Mannen har som regel en soveperiode på dagen, men så begynner han 5 eller 6 på jobben, så klandrer han ikke! Nå som jeg går hjemme og er gravid, så sover jeg med vesla, når hun sover på dagen :) Uansett er det alltid jeg som gjør husarbeid, lager middag osv! Jeg går jo tross alt hjemme :)
 
Jeg mener at mye av dagen blir borte når man bruker den på å sove et par timer. 20-30 min gjør ingenting, men når han ikke liker å bli vekt blir det fort et par timer, for så å bli sur når jeg ber han om å hjelpe til. Vi gleder oss jo til han kommer hjem fra jobb og har lyst til å være sammen med han, i våken tilstand. Det er ikke mye gøy for oss og se han ligge på sofaen hele ettermiddagen.
 
Ingen av oss går og legger seg om det er ting som må gjøres, eller alt faller på den andre.
Jeg er hjemme med minstemann og kan sove sammen med han på dagtid om natten har vært hard (jeg tar alt på nettene med han), men om jeg har sovet greit på natten og det er mye å gjøre hjemme gjør jeg heller det.
Vi begge kan duppe av på sofaen på ettermiddagen (ikke samtidig da :p), ETTER middag og rydding etter dette, men aldri lenge!
 
Her jobber mannen natt, så dagsoving er jeg vant til. Og det suger! Så jeg skjønner at du reagerer ja. Uansett om det er latskap eller behov så går det jo ut over resten av familien. Jeg er f.eks. ikke sint på mannen min for at han sover om dagen, det er jo bare sånn det er, men det gjør hverdagen min vanskeligere.
 
Han har innrømmet at han er lat og vil ta ting i sitt eget tempo, jeg mener at det ikke passer inn i en barnefamilie hvor man faktisk må bidra med tiden sin på den ene eller andre måten.
 
Det er rett og slett en uting.. Er man så trøtt,kan man heller legge seg tidligere på kvelden!
 
ab88 skrev:
Han har innrømmet at han er lat og vil ta ting i sitt eget tempo, jeg mener at det ikke passer inn i en barnefamilie hvor man faktisk må bidra med tiden sin på den ene eller andre måten.
Klikk for å utvide …

En realitycheck er kanskje på sin plass da.
 
Jeg er fæl til å sovne av på sofan etter middag, spesielt nå som jeg er gravid. Heldigvis lar min mann meg få sove den timen jeg kanskje trenger for å få fulgt barn på fotball, gjort unna litt husarbeid etterpå osv (og skal jeg legge meg tidligere så må jeg legge meg før ungene rett og slett)
 
En ting er hvis man er gravid, syk, deprimert eller har en god grunn. Men når det kommer av ren latskap, så synes jeg det er en uting. Jeg kunne gjerne tenkt meg å sove på ettermiddagen, det er ikke bare han som har en slitsom jobb eller er sliten, men det får jeg meg ikke til å gjøre, da blir ingenting gjort og tiden med sønnen forsvinner. Jeg husker selv hvor kjedelig det var med en far og en mor som sov på sofaen etter middag i lange tider.
 
Om det er en sjelden gang så er det helt greit, noen ganger er man jo ekstra sliten.. Men om det er hverdagslig synes jeg ikke noe om nei..
 
Kommer helt an på behovet. Har man vært oppe store deler av natten med barn og så vært på jobb så skulle det bare mangle å kunne legge seg etter jobb. Den som står igjen da har som regel sovet på natten. Dersom begge er slitne og trøtte så får man heller bytte litt på å kunne sove/ta ungene alene. Jeg tror det er bedre at man får sove annenhver dag og ha ungene alene annenhver dag enn at begge presser seg igjennom hver dag. Er ikke så mye tyngre alene enn å være to - da er det bedre å ha muligheten for å hvile ut en dag innimellom. Men det må selvfølgelig gå begge veier om begge har behov.

Derimot hvis man sover natt og "bare" har vært på jobb og er så sliten etterpå så bør man begynne å legge seg tidligere! Og kanskje vurdere kosthold og blodprøver hos legen.
 
Her har vi ikke det som vane.. Men om feks barna har vært utrolige om natten og man har behov for søvn, så synes jeg det er greit. Samme om man er syk. :-)
 
Er man sliten,så er man sliten... :) Hvis det går ut over samlivet,så blir det feil :) Men en gang i blant er det greit :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp