fano
Gift med forumet
Det ble som forventet, unskyld at jeg ikke har svart dere, dro rett opp til hesten min i dag og ringte derfra, håpet hun kunne ta meg imot om det ble negativt, og det ble det [:(][:(][:(][:(][:(][:(][:(][:(][:(][:(]
Jeg snakka lenge med sykepleieren og fortalte hvordan jeg følte det, sa at jeg følte jeg ikke var orntlig utredet og at jeg ikke ble hørt, selv om jeg fikk samtaler etterpå så får jeg bare beskjed om og ikke tenke så mye, de vet ikke hvorfor osv. Jeg sa til henne at jeg vurderer nå og bare drite i siste forsøket for jeg føler det er ingen vits og gå gjennom en skuffelse til uten og få noe mere svar. Jeg er kanskje vanskelig, men det tar så psykisk på og kroppen skal igjennom så mye, og da få negativt på negativt er ikke morsomt. Jeg sa også at jeg vurderte og bytte sykehus, men det blir jo bare dumt. Hun stakkars sykepleieren skjønte meg godt og skulle ta saken i egene hender og få snakket med en lege på "kammerset" for og høre om det er mere de kan utrede før eventuelt et siste forsøk. Jeg sa jo at man har jo kommet langt i dagens forskning og noen må jo kunne titte inni en livmor for og se om forholdene er optimale for et egg til og kunne feste seg, mulig jeg har sett for mye på film, men der får de jo til alt....Venter litt spent på tlf fra henne for og høre hva de sier.
Jeg fikk hvertfall holdt av plass til uttak og innsetting i uke 49 om jeg ville det, så får vi se hva som skjer. akkurat nå er jeg helt matt, utslitt og nedbrutt, jeg vil bare så gjerne ha en liten bebis, er det for mye forlangt???
Dette ble et veldig langt innlegg, de får lese de som vil.
Vil gjerne takke alle sammen her inne, hver og en som har vært med og støttet meg under dette, det betyr så utrolig mye og få lufta hjertet sitt uten at noen dømmer deg [:D] håper dere vet hvor mye dette betyr alle sammen, stå på videre og jeg håper så INDERLIG at det lykkes for dere alle sammen, det fortjener dere alle [:D]
Jeg følger med dere videre og vil nok fortsatt være her inne om det er greit? [:D]
Jeg snakka lenge med sykepleieren og fortalte hvordan jeg følte det, sa at jeg følte jeg ikke var orntlig utredet og at jeg ikke ble hørt, selv om jeg fikk samtaler etterpå så får jeg bare beskjed om og ikke tenke så mye, de vet ikke hvorfor osv. Jeg sa til henne at jeg vurderer nå og bare drite i siste forsøket for jeg føler det er ingen vits og gå gjennom en skuffelse til uten og få noe mere svar. Jeg er kanskje vanskelig, men det tar så psykisk på og kroppen skal igjennom så mye, og da få negativt på negativt er ikke morsomt. Jeg sa også at jeg vurderte og bytte sykehus, men det blir jo bare dumt. Hun stakkars sykepleieren skjønte meg godt og skulle ta saken i egene hender og få snakket med en lege på "kammerset" for og høre om det er mere de kan utrede før eventuelt et siste forsøk. Jeg sa jo at man har jo kommet langt i dagens forskning og noen må jo kunne titte inni en livmor for og se om forholdene er optimale for et egg til og kunne feste seg, mulig jeg har sett for mye på film, men der får de jo til alt....Venter litt spent på tlf fra henne for og høre hva de sier.
Jeg fikk hvertfall holdt av plass til uttak og innsetting i uke 49 om jeg ville det, så får vi se hva som skjer. akkurat nå er jeg helt matt, utslitt og nedbrutt, jeg vil bare så gjerne ha en liten bebis, er det for mye forlangt???
Dette ble et veldig langt innlegg, de får lese de som vil.
Vil gjerne takke alle sammen her inne, hver og en som har vært med og støttet meg under dette, det betyr så utrolig mye og få lufta hjertet sitt uten at noen dømmer deg [:D] håper dere vet hvor mye dette betyr alle sammen, stå på videre og jeg håper så INDERLIG at det lykkes for dere alle sammen, det fortjener dere alle [:D]
Jeg følger med dere videre og vil nok fortsatt være her inne om det er greit? [:D]
