Jeg skal begynne med å fortelle litt om meg selv.
For tiden bor jeg i Oslo, ikke midt i byen, men innenfor Oslo-grensa.
Jeg er 23 år og jobber fulltid som resepsjonist. Har ei søt prinsesse på snart 3 år, og hun er en gledesspreder uten like.
Første gangen jeg traff mannen min var jeg 17, og han 20. Unge og forelsket som vi var, bestemte vi oss raskt for å finne lykken sammen og jeg flyttet relativt raskt inn til han, og vi forlovet oss etter "bare" et år.
Vi bestemte oss å starte prøvingen på vårt første barn nesten med en gang vi fant hverandre. Og ja, vi var veldig unge, men et barn var veldig ønsket likevel.
Det skulle vise seg at det tok ganske lang tid før vi fikk det til, og jeg ble ikke gravid før jeg var 19. Så det var nesten 2 år uten prevensjon, og mye fæle tanker om at vi kanskje ikke skulle få det til og liknende. Vi gikk aldri til konsultasjon for det, men en vakker dag i februar 2010 skjedde det et mirakel, og det lyste GRAVID på min første digitale graviditetstest. Nøyaktig på termindagen ble min lille keiserinne født (hastekeisersnitt etter å ha blitt forsøkt satt igang uten hell)
Ca et halvt år etter jentungen ble født, giftet vi oss i magiske Kreta. Det var en annerledes og fantastisk opplevelse.
I og med at det tok så lang tid uten prevensjon sist, trodde jeg det ville gå veldig lang tid denne gangen også. Så jeg har liksom bare gått og vært helt avslappet i forhold til det å bli gravid igjen. Så jeg må innrømme at det nesten kom som et sjokk da jeg fikk positiv test for ca 3 uker siden. Helgen før testen var jeg ute på byen, og det skulle jeg kanskje ikke gjort, men det kan jeg velge å gå å angre på, eller overse, og prøve å tenke positivt fremover. Jeg har jo ikke for vane å drikke i svangerskapet.
Så nå sitter jeg her, 6 uker på vei, og er halvveis til de magiske 12 ukene. Håper bare spira klorer seg fast, og vil være en del av vår familie i mange,mange år fremover
For tiden bor jeg i Oslo, ikke midt i byen, men innenfor Oslo-grensa.
Jeg er 23 år og jobber fulltid som resepsjonist. Har ei søt prinsesse på snart 3 år, og hun er en gledesspreder uten like.
Første gangen jeg traff mannen min var jeg 17, og han 20. Unge og forelsket som vi var, bestemte vi oss raskt for å finne lykken sammen og jeg flyttet relativt raskt inn til han, og vi forlovet oss etter "bare" et år.
Vi bestemte oss å starte prøvingen på vårt første barn nesten med en gang vi fant hverandre. Og ja, vi var veldig unge, men et barn var veldig ønsket likevel.
Det skulle vise seg at det tok ganske lang tid før vi fikk det til, og jeg ble ikke gravid før jeg var 19. Så det var nesten 2 år uten prevensjon, og mye fæle tanker om at vi kanskje ikke skulle få det til og liknende. Vi gikk aldri til konsultasjon for det, men en vakker dag i februar 2010 skjedde det et mirakel, og det lyste GRAVID på min første digitale graviditetstest. Nøyaktig på termindagen ble min lille keiserinne født (hastekeisersnitt etter å ha blitt forsøkt satt igang uten hell)
Ca et halvt år etter jentungen ble født, giftet vi oss i magiske Kreta. Det var en annerledes og fantastisk opplevelse.
I og med at det tok så lang tid uten prevensjon sist, trodde jeg det ville gå veldig lang tid denne gangen også. Så jeg har liksom bare gått og vært helt avslappet i forhold til det å bli gravid igjen. Så jeg må innrømme at det nesten kom som et sjokk da jeg fikk positiv test for ca 3 uker siden. Helgen før testen var jeg ute på byen, og det skulle jeg kanskje ikke gjort, men det kan jeg velge å gå å angre på, eller overse, og prøve å tenke positivt fremover. Jeg har jo ikke for vane å drikke i svangerskapet.
Så nå sitter jeg her, 6 uker på vei, og er halvveis til de magiske 12 ukene. Håper bare spira klorer seg fast, og vil være en del av vår familie i mange,mange år fremover
