Idag kl 7:45 gikk vannet, tenkte ikke mer over det og la meg til å sove igjen. Våknet av at de rant litt til kl 10:30 og 1 time senere kjentes det ut som jeg hadde tissa på meg idét jeg skulle ta med hunden ut. Ringte A-hus og fikk beskjed om å komme så fort som mulig inn til kontroll. Etter 3t, masse undersøkelser og ikke minst venting konkluderte legen med at vannet mitt var gått. Kom nemlig ikke mye tidlig på morgenen og imens jeg var på A-hus kom det ingenting, så jeg og den første jordmora trodde nok det var falsk alarm. Hvis ikke jeg utvikler rier eller noe annet i løpet av natta skal jeg inn til kontroll imorgen kl 10, og om det da enda ikke skjer noe påfølgende natt så blir jeg satt igang senest mandag. Så nå blir det bebis! Kjenner det gikk veldig opp for meg og fins ikke én nervecelle i kroppen som er rolig nå. Spent på om jeg i det hele tatt får sove inatt. Blanding av angst, frykt, glede og realitet 
masse lykke til.
