Midt under fredagstacoen, og en etterlengtet kveld alene sammen med samboeren uten store barn hjemme, kjente jeg en merkelig følelse i underlivet. På instinkt reiser jeg meg opp, ser en liten våt flekk på sofaen. Samboeren ser det samme som meg, og spør om det var nødvendig å tisse seg ut i sofaen. Det rant mer når jeg sto, og forklarte at jeg absolutt ikke står og tisser på meg, men at vannet går. Klokka var da ca 21:15. Vi fikk tak i barnevakt og ringte føden. Fikk beskjed om å ta med en bag og komme inn.
Fremme på sykehuset ble vi tildelt en jordmor og en fødestue. Siden jeg var i uke 34, fikk jeg antibiotika intravenøst og beskjed om å vente på at fødselen skulle komme i gang. Vi gikk noen runder rundt på sykehusområdet, siden jeg hadde uregelmessige tak som var helt overkommelige. Rundt klokka 12 var vi tilbake på rommet, og sambo la seg for å sove litt. Klokka 01:00 begynte riene å bli regelmessige, men ikke vonde. 01:30 begynte det å gjøre vondt, og mannen fikk beskjed om å våkne. Jordmor ville ikke undersøke åpning pga infeksjonsfare, så det ville hun drøye til det lengste. Klokka 02:15 var riene ganske intense, og trykketrangen begynte å melde seg. Jordmor sjekket åpningen som "bare" var på 3 cm, mormunnen var hard og kunne ikke tøyes. Klokka ble 03:00 og trykketrangen var enda verre. Hun undersøkte på nytt, og åpningen var nå 4 cm. Hodet til babyen lå og stanget mot mormunnen, og var kommet ganske langt nede, så jordmor hadde god forståelse for trykketrangen jeg hadde. Men med 4 cm åpning kan man jo strengt tatt ikke føde! Klokka ble 04:00 og jeg begynte å foreslå at sambo kunne overta, at de kunne gi meg smertestillende eller hva som helst for å slippe intense rier og pressrier jeg ikke kunne bruke til noe som helst. Klokka 04:20 sjekket hun åpningen på nytt, nå var den 5-6 cm og kunne tøyes til 7-8 cm. Trykketrangen ble verre, smertene ble verre og alt eskalerte noe helt vanvittig! Jeg prøvde å spørre om de kunne hjelpe meg, for jeg var på et punkt så kvalm og svimmel at jeg trodde jeg skulle svime av. Foreslo til og med at de bare kunne skjære ut babyen. 04:32 sjekker hun igjen åpningen, og herfra gikk det ganske fort. Hun tøyde til 10 cm og hodet "spratt" ut. Jeg ble så forfjamset at det eneste jeg klarte å få fram var "OI, Oi! Nå kommer babyen!!". Jeg har aldri kjent en sånn voldsom kraft før. Jordmor holdt igjen alt hun kunne, men til ingen nytte. Lillejenta nærmest føyk ut og rett i armene på jordmor. Surrealistisk, intenst og komisk sånn i ettertid. Åpningsfasen var et mareritt i og med at jeg hadde trykketrang allerede ved 3 cm og helt til hun faktisk var ute.
Lillemor ligger med cpap pga fostervann på lungene og diverse andre observasjoner som hun må igjennom det neste døgnet. Til å være født prematur i uke 34, er hun sterk, sprek og stor. Hele 2475 gram og 46 cm
Jeg er på barsel og hun er på nyfødt intensiv. Kjedelig og ikke ha henne her hos meg, men jeg får besøke henne så mye jeg vil og så snart hun ikke lenger må ha cpap får hun "barselperm" og kan bli med meg opp
(Skulle egentlig poste på skjult, men fikk bare opp feilmelding)
men så bra at alt gikk bra! 
Håper hun snart slipper cpap, og at dere kan være sammen 
bra at alt gikk greit til slutt da. Er jo så fantastisk når den delen er over. Håper du får henne til deg snart. Lykke til videre
