Heisann :) er ny her, og ønsker å bli kjent med flere som har nydelige desember barn :)
Kan jo fortelle om min fødsel..
15.des hadde jeg termin med min første baby. Mia fant ut hun VILLE ut 13.des, på oldemor sin 70års dag! -Gjett om oldemor er stolt?!
Våknet kl 9 om mårningen med noe som kjentes ut som kynnere, men noe sa meg at denne gang var det ikke det!
Ringte samboer kl11 å spurte om han kunne komme hjem fra jobb, lille Mia ville ut!
Var samtidig litt redd siden det var første gang.
Dro på sykehuset ca kl 13, men ble sendt hjem igjen med beskjed om at dette sikkert ikke var rier, og at det nok kom til å gå over i løpet av dagen. Skuffet som jeg var dro vi hjem og venta på at det skulle gå over.
Da vi kom hjem sprang jeg som en galing opp og ned trappa, gudene vite hvor mange ganger jeg sprang opp og ned den trappa!
Joda, riene fortsatte - det var fortsatt ikke vondt, bare spennende!
Dro til mamma på ettermiddagen i 6 tia, tok ett laaaangt bad.
Etter badet begynte det å gjøre litt mer ondt, og når klokken var 19.40 overtalte mamma oss til og dra på sykehuset.
Jeg ville ikke dra da, for det var ikke SÅ ondt. -Har jo hørt at når man kommer på sykehuset så tar ting lengre tid, og man blir værende der i flere timer før det skjer noe. Men vi dro allikavel, hvem liker vel å være hjemme hos en stresset og spent "nesten" bestemor i alt dette?
Kl 19.40 var vi på sykehuset. Og der var VERDENS KOSELIGSTE jordmor. (har bestilt henne til hjemmefødsel neste gang, så jeg er sikker på jeg får henne...hehe :) Spurte henne når vi kom "hvor lang tid tar dette??" "vi kan jo se hvordan det går i 3 tiden i natt" -svarte jordmor.
SÅÅÅÅ LENGE tenkte jeg, huff.
Kl 20.25 sjekka ho åpninga, 4cm (!) og klokken 20.50 var verdens fineste solstråle ute:)
Hadde aldri trodd det skulle gå SÅ fort første gang, er litt skummelt og tenke på hvordan det blir neste gang. Det var jo ikke tid til og få smerte stillende engang :)
Mia var foressten 46cm og 2500g. Nå er hun 7mnd og 4dager, 64cm og 6900g!
Kan jo fortelle om min fødsel..
15.des hadde jeg termin med min første baby. Mia fant ut hun VILLE ut 13.des, på oldemor sin 70års dag! -Gjett om oldemor er stolt?!
Våknet kl 9 om mårningen med noe som kjentes ut som kynnere, men noe sa meg at denne gang var det ikke det!
Ringte samboer kl11 å spurte om han kunne komme hjem fra jobb, lille Mia ville ut!
Var samtidig litt redd siden det var første gang.
Dro på sykehuset ca kl 13, men ble sendt hjem igjen med beskjed om at dette sikkert ikke var rier, og at det nok kom til å gå over i løpet av dagen. Skuffet som jeg var dro vi hjem og venta på at det skulle gå over.
Da vi kom hjem sprang jeg som en galing opp og ned trappa, gudene vite hvor mange ganger jeg sprang opp og ned den trappa!
Joda, riene fortsatte - det var fortsatt ikke vondt, bare spennende!
Dro til mamma på ettermiddagen i 6 tia, tok ett laaaangt bad.
Etter badet begynte det å gjøre litt mer ondt, og når klokken var 19.40 overtalte mamma oss til og dra på sykehuset.
Jeg ville ikke dra da, for det var ikke SÅ ondt. -Har jo hørt at når man kommer på sykehuset så tar ting lengre tid, og man blir værende der i flere timer før det skjer noe. Men vi dro allikavel, hvem liker vel å være hjemme hos en stresset og spent "nesten" bestemor i alt dette?
Kl 19.40 var vi på sykehuset. Og der var VERDENS KOSELIGSTE jordmor. (har bestilt henne til hjemmefødsel neste gang, så jeg er sikker på jeg får henne...hehe :) Spurte henne når vi kom "hvor lang tid tar dette??" "vi kan jo se hvordan det går i 3 tiden i natt" -svarte jordmor.
SÅÅÅÅ LENGE tenkte jeg, huff.
Kl 20.25 sjekka ho åpninga, 4cm (!) og klokken 20.50 var verdens fineste solstråle ute:)
Hadde aldri trodd det skulle gå SÅ fort første gang, er litt skummelt og tenke på hvordan det blir neste gang. Det var jo ikke tid til og få smerte stillende engang :)
Mia var foressten 46cm og 2500g. Nå er hun 7mnd og 4dager, 64cm og 6900g!
