da Mathias kom til verden.. (lang)

Hege s

Hege s

Glad i forumet
Da Mathias kom til verden......
vi ventet egentlig Mathias litt før, ca 3 uker, da jeg fikk masse rier som var sterke og regelmessige i 8 timer, men nei... han ville gjerne bli litt til..
 
16 april har storebror Konrad bursdag, så vi var glad da den dagen kom og gikk.. uten noen baby som kom..
MEN.. så morgenen 17 april like etter frokost, skulle jeg ta mitt daglige stell, og gjøre meg klar til timen hos jordmor klokken 8.30.
Hadde i tankene at dette er jo min egenregnede termin...
plutselig står jeg der i en dam.... JA! vannet har gått...

siden hodet ikke var festet dro vi likevell inn til jordmortimen, og fikk pratet litt med henne. hun ringte til kk og varslet oss inn, vi fikk beskjed at dersom vi ikke hadde fått noe rier innen 16-18 bør vi komme inn til en sjekk..
vi dro så hjem igjen, og ryddet litt hus, måtte jo ha huset fint til lillemann skulle komme..

kl 10.30 legger jeg meg nedpå, tenker jeg må hvile meg litt, så jeg har overskudd når riene kommer..
første rien kommer vel 5 min etter jeg la meg ned..
og så 7 min etter det.. og slik fortsetter det.. så ingen tvil.. NÅ er det i gang..
 
jeg var ute av sengen igjen etter en halvtime, riene var vonde og sterke..
tok meg en deilig dusj, og gjorde meg klar til å dra å levere storebror til tante.
like etter vekket jeg Mannen som fort skjønnte at nå var sakene i gang..
 
Det flotte med riene denne gang, var at det bare var vondt mens det sto på.. og hadde veldi ro i hele kroppen i mellom riene..
 
kl 12.40 leverte vi storebror, og jeg fikk spist litt hos min søster, før vi ringte kk igjen og varslet at nå kommer vi inn.. riene kom med 4-5 min mellom og hadde sterke topper.
såå.. klokken var vell 13.50 da vi kom inn, og var veldi glad for at vi fikk plass på storken, som er haukelands ABC- klinikk.
 
riene roet seg litt i det vi kom inn og ble undersøkt.. ca 8 min mellom. hadde GODE 4 cm åpning.
20 min etter ,når vi hadde slått oss litt til ro på fødestuen, tok riene seg opp veldi.. ca 1 min ri annenhvert min. De var vonde, men jeg følte jeg klarte å jobbe med dem, og fikk mye ut av hver ri.  og fikk hvile godt i mellom.
 
jordmoren sa da vi kom inn, at hun gikk ut i fra at jeg ikke kom skikkelig i fødsel før hun gikk av kl 15.00. men JØSS så feil man kan ta.. mindt i vakt skifte, kjennte jeg at presset økte på nedover.
 
jordmor undersøker igjen.. "fortsatt bare 4-5 cm" sier jordmor..
men jeg skjønnte fort at det ikke kunne stemme.. for nå tok riene seg godt opp, og jeg la meg i fanget til mannen min, som forresten var en fantastisk god støtte å ha, han holdt meg i hendene hele veien.
den nye jordmoren kom inn og presenterte seg, hvilket jeg ikke fikk helt med meg, for jeg hadde jo mitt å jobbe med..
 
Jeg husker et glimt jeg titter bort på klokken mellom riene, og tenker "off, dette drar nok ut..."
men så plutselig kjenner jeg hodet til babyen vri på seg nedi der.. en rar opplevelse, etterfulgt av min første pressri.
 
Jeg sa til jordmor at jeg måtte presse, og jøss så deilig det var da hun sa; "følg kroppen din, og press hvis du må, lytt til hva kroppen din sier til deg. "
det var nesten de vakreste ordene jeg har hørt i mitt liv, for jeg følte meg så fri i øyeblikket, og var veldi klar til å ta mot min lille skatt!
 
Jeg flyttet meg til enden av sengen og sto på kne på en matte på gulvet, og holdt min mann godt i hendene, og la hodet mitt godt ned i fanget hans.
Tre pressrier, hvor jeg fikk inn tre gode press skulle det til før lille Mathias endelig såg dagens lys...
Jeg la meg opp i sengen og fikk min lille gutt opp til meg.
En følelse som bare en mor kan forstå fylte kroppen min, jeg var blitt mor for andre gang!!
 
Ingen rifter, ingen vondter, alt var over.. endelig var han her!
Den stolte mormor som også var med, denne gang som fotograf, og mormor fikk klippe navlesnoren.
 
Stolte men trette ble vi foreldre til en liten gutt 17 april 2007!
3330 gram, 52 cm  og 35 rundt hodet var hans mål.
Velkommen skal du være lille Mathias!
 
 
en tøff start.........
 
ca kl 18.00, to timer etter fødselen, ble vi flyttet over til et familierom.
Vi var trøtte og slitne, og skulle hvile oss litt.
Jeg sovnet fort, og sov i vell 40 min, da lille Mathias laget noen gryntelyder i kurven sin, så jeg tok han oppi sengen til meg, og prøvde å gi han bryst, men han ville ikke ha.
 
Jeg synes han var litt kald, så jeg la han godt inntil huden min, for å varme han opp.
En barnepleier kom inn like etter, å spør hvordan det går, og ser på lille gutten, hun synes han puster fort og er litt blå på fargen, og vill derfor ta han med seg ut og sjekke han litt.
 
Etter vell 20 min kommer jordmor inn til oss og forklarer at han er ikke i form, og de har tilkalt barnelegen.
 
jeg kjennte ising nedover ryggen.. Men han var jo så frisk for litt siden...
jordmoren ber oss kle oss, og komme til han.
Vi fikk komme inn til han akkurat i det barnelegen kom, mitt værste mareritt hadde blitt laget i dette lille rommet..der ligger min lille skatt inni en kuvøse, med en barnepleier, som holder en stor oksygen maske og pumper på det lille ansiktet til gutten min, der var et apparat som sto og pep og blinket, og masse ledninger inn i kuvøsen. rundt sprang det masse folk.
 
Jeg kjennte det stakk dypt i brystet på meg, fy så vondt det var, å se han slik... jeg var forvirret og svimmel..
det kom folk og tok blodprøver, og stakk den lille hælen hans.
Mangen tanker for igjennom hodet mitt der og da, jeg var LIVREDD for å miste den lille gutten min..
 
etter en stund, henvender barnelegen seg til oss, og sier han har litt pusteproblemer og får ikke tatt opp nok oksygen i blodet.
 
tiden går, og mangen folk svirrer forbi, og stemmene surrer.. ikke mye jeg klarer å fange opp, for jeg klarer bare fokusere på den lille gutten som ser så utrolig hjelpeløs ut inni den store boksen... jeg har bare lyst å holde han tett inntil meg...
 
kl vell 21.00 kommer noen av svarene på prøvene tilbake, han har lavt blodsukker, bare 2.0. så de gir han litt sukker vann for å få det opp. usikkre på hva de skal gjøre med o2 mettningen ringer de på barnelegen igjen, som vill ha han til observasjon på barneklinikken.
 
jeg fikk beskjed at jeg ikke kunne være med han dit, fordi jeg hadde feber, men mannen kunne være med, jeg satt bare å strigråt, for jeg forto ikke helt hva som skjedde..
hadde nettopp født, og var veldi følsom.
 
kl 22.00 kommer det en ambulanse å tar med seg hele kuvøsen og alle apparatene med lille gutten min... jeg sto igjen og følte meg så ensom som jeg aldri har gjordt før..
 
Jeg ligger meg i sengen og prater litt med jordmor, som foklarer litt hva  som skjer videre, og betrygger meg at dette går bra, de vill bare ha han til observasjon.
 
kl 00.00 kommer mannen min tilbake til avdelingen og forteller at han er stabil, og de har fjernet kuvøsen, han puster nå fin selv, jeg ble så lettet.
 
Men søvn ble det ikke mye av den natten.
på morgenen kommer en ambulanse og henter oss, og kjører oss til barneklinikken, hvor vi ENDELIG får gjenforenes med vår lille skatt. barnelegen kommer og undersøker han og forklarer at han hadde fått en del vann på lungene, men at han har vært stabil hele natten. vi skla få han med oss tilbake!!
JA!! jeg ble så lettet...
 
det var heldigvis ikke noe alvorlig som skjedde, men all ros til de annsatte på storken og barneklinikken som tar forhåndsregler, slik at alt gikk bra!
Lille Mathias er frisk og rask, har fått litt gulsot, men som er på returen.. og har endelig kommet hjem og slått seg til ro her med oss!!
 
flott historie!! måtte gråte litt da jeg leste om dagene etter fødselen... godt alt var bra med lille prinsen [:)] Gratulerer så mye!!
 
Takk, heldigvis er alt bra nå [:)] han har fotsatt litt gulsot. men det er ikke så gale nå.. heldigvis..
 
ORIGINAL: tonje07

flott historie!! måtte gråte litt da jeg leste om dagene etter fødselen... godt alt var bra med lille prinsen [:)] Gratulerer så mye!!

 
sign, godt at alt er bra med lille mathias nå[:)] 
 
oi.. huffda.. godt de såg det da!
 
Det er så deilig når det går bra!
Gratulere så mye ! [:)][:)]
 
takk!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp