CasMal
Forelsket i forumet
Den lille knekken, og jeg som trodde jeg hadde klart og legge det hele bak meg:( I august måtte vi avbryte svangerskapet pga misdannelser hos den lille gutten vår:( var ca 4 mnd på vei, og vi håpet jo da vi var over den magiske grensen... Gutten vår ble født og sendt til obduksjon, og etter dette ville han bli gravlagt på felles minnelund. Har tenkt en del på hva obduksjonen resulterte i, men har liksom ikke tatt mot til meg og ringt kvinneklinikken. Men i
Dag tok jeg motet til meg og ringte... Pratet med en kjempe hyggelig dame, og fortalte at jeg ønsket svar på om rapporten var ferdig. Noe den var, men hun kunne ikke gi noe svar på hva som stod, dette måtte jeg få samtaletime til slike at overlegen kunne forklare meg alt. Skulle få time raskt siden jeg nå er gravid på nytt:) Vi la på, og da gikk det plutselig opp for meg igjen hva vi har vært gjennom og tårene kom som et lyn fra klar himmel. :(:( Nå ligger altså svarene vi lenge har ventet på og vår lille gutt er mest sannsynlig gravlagt... Så nå sitter jeg her da, med en rar og vemmelig følelse i hele kroppen... Både gleder meg og gruer meg til vi får svaret på hva som gikk galt:-/ håper så inderlig bare det var en tilfeldighet..... Skriver dette, fordi det er så godt å bare få luftet tankene litt... Beklager at det ikke akkurat ble det mest oppmuntrende innlegget, men takk for at du tok deg tid til å lese:)

