Kom på jeg skal dele her på åpent også:
Våknet tirsdag 04.oktober kl. 03.00 av sterke mensmurringer, og deler av slimproppen begynte å gå når jeg var på toalettet. Gikk og la meg igjen, og tenkte at det nok var en stund til likevel. Hadde jo kjent disse menssmertene i ukene før også. Når klokka nærmet seg 05:00 hadde jeg fortsatt ganske vondt, og det begynte å ta seg opp til vondere sammentrekninger/følelse av sterk mageknip. Jeg skulle egentlig på skolen, og mannen på jobb. Men da klokka nærmet seg 06.00 hadde jeg så sterke smerter at jeg ringte føden. Fikk da beskjed om å komme inn når riene var noe hyppigere. Kom inn kl. 08.30, da hadde jeg rier med ca 5 minutt mellomrom. På føden fant de at jeg hadde såvidt 1cm åpning, og livmorhalsen var sentrert men fortsatt ca 1 cm. Dro hjem igjen, og ventet på at ting skulle ta seg opp. Etter en del timer hjemme, med det jeg opplevde som temmelig vonde rier med 3-4 minutt mellom, dro vi tilbake igjen til føden kl. 18. Fortsatt bare 1-2 cm åpning. Dro hjem igjen, og ventet. Ca ved midnatt hadde jeg hatt svært intense rier, med 3 på 10 minutter, i flere timer. Men ved ankomst til føden hadde det fortsatt ikke skjedd noe mer :/ Det ble avgjort at jeg skulle få morfinsprøyte og sobril, for å kunne få slappet av litt etter nesten et døgn med sterke smerter og null søvn.
Men, rett etter morfinsprøyten ble satt så gikk vannet. Etter det tok riene seg enda mer opp, og jeg fikk lystgass da det var så vondt. Det ble nok ekstra vondt fordi jeg var så sliten og trett, og slet litt med pusten. Men lystgassen hjalp nå litt på dette. Etter noen timer med disse riene, var det endelig skjedd noe; 4 cm åpning, så noe skjedde hvertfall nå. Tiden fra 4-10 cm gikk veldig opp og ned, en stund var det god progresjon, men etter at jeg fikk epidural (som jeg egentlig ikke ville ha, men tok pga mangel på søvn og krefter), dabbet riene av og ble mer ineffektive igjen. Prøvde en god stund med å gå, sitte på ball etc, men måtte ty til drypp for å øke riene. Dette ble så skrudd noe ned igjen ds riene mine ble svært kraftige og hyppige etter 10 cm åpning kl 14, det var da 6 rier på 10 min. Men jeg kunne fortsatt ikke presse, fikk ikke begynne å presse før kl 16, da lillegutt ikke var kommet ordentlig ned. Lå altså med trykketrang i 1-2 timer, og holdt igjen, da lillegutt lå skjevt. Det endte til slutt med at jeg fødte med 3-4 jordmødre og en lege + en legestudent der. Ei stod og pressa med all kraft på magen min, for å hjelpe lille ut. Måtte klippes, men slapp hvertfall keisersnitt, som jeg i ettertid skjønner kunne fort blitt aktuelt.
Alt i alt syns jeg likevel fødselen gikk mye bedre enn forventet, det verste var at jeg var så sinnsykt trøtt og sliten når jeg kom til pressinga.
Nå koser vi oss masse med å bli kjent med vår lille skatt <3
Våknet tirsdag 04.oktober kl. 03.00 av sterke mensmurringer, og deler av slimproppen begynte å gå når jeg var på toalettet. Gikk og la meg igjen, og tenkte at det nok var en stund til likevel. Hadde jo kjent disse menssmertene i ukene før også. Når klokka nærmet seg 05:00 hadde jeg fortsatt ganske vondt, og det begynte å ta seg opp til vondere sammentrekninger/følelse av sterk mageknip. Jeg skulle egentlig på skolen, og mannen på jobb. Men da klokka nærmet seg 06.00 hadde jeg så sterke smerter at jeg ringte føden. Fikk da beskjed om å komme inn når riene var noe hyppigere. Kom inn kl. 08.30, da hadde jeg rier med ca 5 minutt mellomrom. På føden fant de at jeg hadde såvidt 1cm åpning, og livmorhalsen var sentrert men fortsatt ca 1 cm. Dro hjem igjen, og ventet på at ting skulle ta seg opp. Etter en del timer hjemme, med det jeg opplevde som temmelig vonde rier med 3-4 minutt mellom, dro vi tilbake igjen til føden kl. 18. Fortsatt bare 1-2 cm åpning. Dro hjem igjen, og ventet. Ca ved midnatt hadde jeg hatt svært intense rier, med 3 på 10 minutter, i flere timer. Men ved ankomst til føden hadde det fortsatt ikke skjedd noe mer :/ Det ble avgjort at jeg skulle få morfinsprøyte og sobril, for å kunne få slappet av litt etter nesten et døgn med sterke smerter og null søvn.
Men, rett etter morfinsprøyten ble satt så gikk vannet. Etter det tok riene seg enda mer opp, og jeg fikk lystgass da det var så vondt. Det ble nok ekstra vondt fordi jeg var så sliten og trett, og slet litt med pusten. Men lystgassen hjalp nå litt på dette. Etter noen timer med disse riene, var det endelig skjedd noe; 4 cm åpning, så noe skjedde hvertfall nå. Tiden fra 4-10 cm gikk veldig opp og ned, en stund var det god progresjon, men etter at jeg fikk epidural (som jeg egentlig ikke ville ha, men tok pga mangel på søvn og krefter), dabbet riene av og ble mer ineffektive igjen. Prøvde en god stund med å gå, sitte på ball etc, men måtte ty til drypp for å øke riene. Dette ble så skrudd noe ned igjen ds riene mine ble svært kraftige og hyppige etter 10 cm åpning kl 14, det var da 6 rier på 10 min. Men jeg kunne fortsatt ikke presse, fikk ikke begynne å presse før kl 16, da lillegutt ikke var kommet ordentlig ned. Lå altså med trykketrang i 1-2 timer, og holdt igjen, da lillegutt lå skjevt. Det endte til slutt med at jeg fødte med 3-4 jordmødre og en lege + en legestudent der. Ei stod og pressa med all kraft på magen min, for å hjelpe lille ut. Måtte klippes, men slapp hvertfall keisersnitt, som jeg i ettertid skjønner kunne fort blitt aktuelt.
Alt i alt syns jeg likevel fødselen gikk mye bedre enn forventet, det verste var at jeg var så sinnsykt trøtt og sliten når jeg kom til pressinga.
Nå koser vi oss masse med å bli kjent med vår lille skatt <3
skjønner du var sliten! Men så herlig å være ferdig 
Var veldig flinke jordmødre, men litt kjedelig når fødselen drar ut over så mange vaktskift. Men syns samtlige av jordmødrene var greie. Var også en medisinstudent inne under stort sett hele fødselen, det som satt meg litt ut var når de helt på slutten, i begynnelsen av pressinga, spurte om en sykepleierstudent kunne komme og se akkurat når barnet kom ut 
Hahah.. Kjente jeg ble litt oppgitt da, ikke at jeg egentlig brydde meg så mye.. Endte jo opp med en hel haug der inne uansett.. 
